Barnets utvikling 0-5 år

Samspillet med barnet ditt begynner allerede mens det ligger i magen. Et par uker etter fødselen kan du tydeligere kommuniserer med den lille.

De fleste barn begynner å

• kjenne igjen stemmen til mor og far
• kjenne igjen lukten din, særlig melkelukt
• se best på 20–30 cm avstand
• kommunisere med deg med lyd og bevegelser
• bli opptatt av ansikter

Du har opplevd de første dagene og ukene sammen med barnet ditt, og dere begynner å bli litt kjent.

• Begynner du å se litt av hvem barnet ditt er?
• Hvordan opplever du kontakten med barnet ditt?

For å bli trygg og å bli knyttet til deg, trenger barnet mye omsorg og kjærlige følelser i denne første tiden. Blikket ditt og stemmen din er de største gavene du kan gi barnet ditt. Barnet trenger også mye fysisk kontakt. Mange barn roer seg godt når de blir strøket over rygg og mage.

• Det er mange måter å gi barnet kjærlighet på. Hva liker barnet ditt?
• Hvordan reagerer barnet ditt når du smiler til det?
• Hvordan reagerer barnet på fysisk kontakt?

Barnet tar initiativ til kontakt med deg gjennom kroppsbevegelser, lyder og ansiktsuttrykk. Det er viktig at barnet får svar. På den måten lærer det at det nytter å ta kontakt og får bekreftet at det er en viktig person for deg.

• Hvordan reagerer barnet når du svarer?

Barnet tar også initiativ på andre måter, for eksempel ved å snu seg bort fra deg en kort stund når det får mat eller når dere ser på hverandre og smiler til hverandre. Det er naturlig at barnet trenger en pause for å fordøye mat eller inntrykk.

Det er viktig at du respekterer barnets behov for en kort pause og at du tilpasser deg ved å vente til barnet er klart igjen.

Det er også viktig at du har tålmodighet til å vente på svar fra barnet når du tar et initiativ – barnet trenger tid!

Allerede fra barnet er nyfødt vil du automatisk snakke med det: prøve å sette ord på hva du tror det føler, snakke om hva dere gjør sammen osv. Selv om barnet ikke forstår ordene som blir sagt, hører det stemmen din og blir beroliget.

• Har du lagt merke til at barnet ditt noen ganger svarer med lyder når du snakker til det?
• Hva skjer hvis du svarer med å herme etter barnets lyder og gir det tid til å svare deg igjen?
• Hvordan reagerer barnet på stemmen din?
• Liker barnet at du synger til det?

Når barnet ditt er cirka seks uker, er det mer våkent og aktivt enn rett etter fødselen.

Nå begynner de fleste barn å

• feste blikket tydelig
• smile
• lage lyder og kommunisere med hele kroppen
• lage ulike gråtelyder som har forskjellig mening

I denne perioden er det lettere å se at barnet «snakker» med deg, ved at dere uttrykker lyder, smil og bevegelser hver deres gang. Fortsatt er omsorg og mye kjærlighet det viktigste du kan gi barnet ditt:

• Vis kjærlige følelser – vis at du er glad i barnet gjennom kos, smil osv.
• Følg barnets initiativ ved å herme etter lyder og bevegelser det lager, ved å gi det nødvendige pauser når dere snakker sammen og ved å forsøke å forstå hva ulike typer gråt betyr. Er barnet sulten, lei seg, sliten, fryser det, eller har det vondt i magen?

Forsøk å få i gang en følelsesmessig «samtale» der dere deler glede og gode følelser. Barnet vil gjerne prate og bli pratet med. Når du kommuniserer med barnet ditt, kan barnet bli passivt hvis du tar over ved å snakke for mye og for lenge slik at barnet ikke slipper til. Avslutt samtalen når barnet viser at det har fått nok.

Det er en stor overgang å få ansvaret for et lite barn som trenger deg døgnet rundt. I denne perioden opplever mange foreldre at de får mindre søvn enn de er vant til og blir slitne.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Reagerer barnet annerledes i kontakten med deg nå enn like etter fødselen?
• Hvordan reagerer barnet når du koser med det nå?
• Hva smiler barnet ditt av?
• Hva skjer hvis du blir for ivrig i samtalen med barnet?
• Hva skjer hvis flere snakker med barnet samtidig?
• Hvordan har overgangen til å bli mor eller far vært for deg?
• Hvordan opplever du at barnet reagerer når du er sliten?
• Hvordan er det for deg når du ikke har det overskuddet du ønsker å ha?

Når barnet ditt er cirka 3-4 måneder åpner verden seg, og barnet blir mer nysgjerrig.

De fleste barn begynner å

• se på deg og kommunisere ganske lenge
• se seg rundt og undersøke omgivelsene med blikket
• le og eksperimentere med stemmen
• bable mer enn tidligere
• vise glede ved å bruke hele kroppen

Barnet ditt begynner å bli mer og mer opptatt av verden rundt seg. Ansikt til ansikt-kontakt er fortsatt spennende, men nå begynner barnet også å bli nysgjerrig på andre ting. Når barnet har undersøkt noe med blikket, vil det helst snu seg mot deg for at dere skal se på det sammen.

Derfor er det viktig at du viser interesse ved å følge med på det barnet er opptatt av. Nikk, smil og kom med små kommentarer. Da blir barnet trygt og kan utforske verden videre.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hvordan merker du at barnet ditt er mer interessert i verden rundt seg?
• Hva er barnet ditt interessert i?
• Setter du ord på det barnet er opptatt av?
• Hva er det som får barnet ditt til å vise glede?
• Hvordan viser du barnet at du er opptatt av det samme som henne?
• Hva er det med barnet ditt som utløser gode følelser hos deg?

Stadig mer aktiv utforsking.

Nå begynner de fleste barn å

• få tak i ting ved å gripe mer bevisst og holde på det de får tak i
• holde oppmerksomheten om en ting av gangen
• være mer motorisk aktive ved å snu seg rundt og rulle
• forstå hvilke hendelser som følger etter hverandre i løpet av en dag
• like å høre sin egen stemme
• bruke stemmen bevisst ved å hvine, rope og lage andre høye lyder

Barnet ditt begynner nå i større og større grad å utforske verden rundt seg. Noen ganger har barnet behov for å utforske verden i fred, men ofte trenger det din hjelp for å utforske og for å forstå hva som skjer.

I denne fasen er det viktig at du:

• fortsetter å vise barnet at du er der og at du er glad i det. Nå liker de fleste barn mer aktivitet: «hufsing» opp i luften, titt-tei-lek osv. Pass på å stoppe når barnet har fått nok!
• hjelper barnet til å samle oppmerksomheten sin, for eksempel ved å vise fram en leke om gangen. Dette hjelper barnet å konsentrere seg og er en forutsetning for at barnet skal kunne lære
• beskriver hva dere gjør sammen og hva barnet ser. Barnet trenger dette for å forstå hva som skjer rundt seg og sammenhengen i det som foregår. Det gir barnet trygghet og struktur i hverdagen
• setter ord på det barnet viser av følelser; for eksempel at det er trøtt, glad, spent, ivrig, lei seg. På den måten lærer barnet å bli bedre kjent med seg selv
• begynner å hjelpe barnet til å regulere søvnrytmen sin

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hvordan hjelper du barnet til å samle oppmerksomheten sin?
• Hvordan merker du at barnet er mer oppmerksomt nå?
• Hvordan hjelper du barnet ditt til en god bevegelsesutvikling?
• Hvordan er «samtalen» mellom dere nå?

Barnet utforsker omgivelsene sine.

Nå begynner de fleste barn å

• krabbe på ulike måter og etter hvert sette seg opp
• undersøke og utforske leker
• utforske kroppen sin
• lage enda flere nye lyder
• bli skeptiske til fremmede
• etter hvert å forstå flere og flere ord

Nå begynner barnet for alvor å utvide sin verden og lære om hva som skjer rundt seg. Det skjer best ved at du er der som barnets hjelper. Du følger med på det barnet er interessert i og legger til rette for at barnet lærer. Det er også viktig at du er der som en trygg base, slik at barnet kan snu seg tilbake til deg når det blir utrygt på alt det fremmede.

Spørsmål til ettertanke og diskusjon:

• Liker barnet ditt å utforske leker på egen hånd?
• Hvordan hjelper du barnet ditt til å utforske omgivelsene?
• Hvordan reagerer barnet på å få utforske?
• Hvordan er søvnmønsteret til barnet ditt? Trenger det mer hjelp for å regulere søvnen?

Barnet klarer stadig nye ting, og det trenger ros og anerkjennelse for alt det får til.

De fleste barn begynner å

• peke på ting de er opptatt av
• utforske stadig mer av omgivelsene fordi de kommer seg lettere fram, krabber, reiser seg og går etter hvert
• prøve ut leker på en ny måte, for eksempel ved å putte klosser oppå hverandre, kaste leker ned eller leke gi-og-ta-lek
• gjøre de samme lekene og ritualene om og om igjen

I denne perioden er det viktig med faste rutiner i forbindelse med måltider, legging, avskjeder og liknende ting. Du kan hjelpe barnet ditt til å forstå hva som er lov og hva som ikke er lov. Dette bør være så likt som mulig fra dag til dag og fra person til person

Det er viktig at du er der som en trygg base.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hvordan viser du barnet at du er fornøyd med det nå?
• Hvordan har du og barnet det moro sammen?
• Hvordan kan du hjelpe barnet ditt til å få trygghet i hverdagen gjennom faste rutiner?
• Hvordan kan du oppmuntre barnet til å gjøre det som er riktig?
• Hvordan setter du grenser for barnet ditt på en positiv måte?
• Hvordan reagerer barnet ditt på de positive grensene?
• Hvordan kan du takle situasjonen når du selv er sliten og barnet ikke gjør som du vil?

Rundt halvannet års alder trenger barnet ditt fortsatt mye kjærlighet og omsorg, ros og bekreftelse.

Nå begynner de fleste barn å

• gå alene (noen fortsatt med litt støtte)
• peke for å få deg til å se dit de ønsker
• utforske verden rundt seg i enda større grad enn før
• si noen få ord
• forstå stadig mer av det som blir sagt
• herme etter enkle oppgaver
• vise tydelig hva de vil

Du kan hjelpe barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere er opptatt av det samme.

Det er bra at du beskriver hva ting heter og hvordan de virker. Dette er viktig for barnets intellektuelle utvikling og for å lære å snakke.

I denne perioden begynner barnet å utvikle selvtillit og selvfølelse. Barnet har behov for å kjenne at det mestrer ulike situasjoner. Du kan hjelpe barnet ditt til å forstå hva det får lov til og ikke får lov til. Det er en utfordring for deg å sette grenser på en positiv måte, slik at barnet ikke får følelsen av å lide stadige nederlag. Med så små barn kan du også lede oppmerksomheten bort fra det de ikke får lov til og over til annen aktivitet.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hvordan tilrettelegger du situasjoner slik at barnet føler at det lykkes?
• Kan du gi eksempler fra hverdagen din der du setter positive grenser for barnet ditt?
• Hvordan gir du barnet ditt ros nå?
• Er der noen sanger eller enkle barneregler du husker fra din egen barndom og som du ønsker at barnet skal lære?

Når barn er rundt to år, er det mye de både kan og vil klare selv.

De aller fleste barn

• går og løper
• liker å leke, men leker foreløpig ikke så mye sammen med andre
• begynner å ville «klare selv» og si nei
• setter sammen to eller flere ord
• forstår enkelt språk

Barnet ditt trenger en god og trygg atmosfære å vokse opp i. Du er tilrettelegger og veileder, men kan trekke deg tilbake etter hvert som barnet mestrer ting selv.

Du kan ta utgangspunkt i det barnet allerede er opptatt av for å lære det noe nytt.

Husk at det som virker som bagateller for deg, kan være viktig for barnet. Forsøk å sette deg inn i barnets situasjon når du setter grenser, slik at barnet føler seg møtt.

I denne perioden er det også mange barn som får søsken og som opplever sjalusi. Det blir ofte stilt for høye forventninger til barnet, som du plutselig opplever som «stort» i forhold til den nye babyen. Det er viktig at du involverer barnet tidlig i den nye hendelsen i familiens liv. Samtidig må du ta hensyn til at barnet fortsatt er lite.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hvilke egenskaper setter du mest pris på ved barnet ditt nå?
• Kan du gi eksempler på hvordan du hjelper barnet ditt til å mestre oppgaver?
• Hvordan blir måltidene positive opplevelser, både for deg og barnet?
• Er det noe spesielt barnet ditt er opptatt av og vil lære mer om? Hvordan gjør du det?
• Hvordan takler du situasjonen når barnet ikke vil? I noen situasjoner, for eksempel når det gjelder tannpussing, er det viktig at de voksne ikke overlater ansvaret til barnet. Hvordan samarbeider du og barnet om slike oppgaver?

Treårsalderen er en spennende tid hvor det skjer mye nytt.

De fleste barn kan:

• hinke eller gå baklengs
• sykle på trehjulssykkel
• kle på seg med litt hjelp
• bla i en bok
• telle litt og kjenne igjen bokstaver
• leke mer sammen med andre barn (mens de før har lekt mest «ved siden av»)
• vise medfølelse for en annen som har vondt eller er lei seg

Nå forstår barnet at hun er en egen person som kan påvirke omgivelsene rundt seg. Med andre ord forstår barnet at hun kan sette grenser og bestemme selv. Det dumme er bare at hun ikke er helt klar til å formidle det språklig. En treåring klarer å sette sammen korte setninger, og de fleste klarer å sette opp setninger på minst tre ord om gangen. Men det er ikke alltid tilstrekkelig for å kunne forklare hva hun egentlig hadde lyst til. At hun for eksempel ikke ville ha melk i den koppen pappa valgte, men i mummikoppen.

Noe annet som skjer i denne alderen er at barnet nå klarer å forestille seg ting som kan eller skal skje. Eksempelvis kan hun forestille seg at hun skal ha på seg den nye «Elsa»-kjolen i barnehagen, og gleder seg til å vise alle hvor fin hun er. Du kan jo selv tenke deg hvor skuffet du blir når den planen går i vansken morgenen etter.

Treåringen ser for seg ting foreldrene ikke har innsyn i fordi hun ikke klarer å gi utrykk for det språklig. Det er viktig å vite dette hvis barnet blir veldig sint eller lei seg for noe som virker som en bagatell for oss voksne. Det er alltid en grunn til at barnet blir sint.

Og hvis både liten og stor blir frustrerte av og til, er det verdt å huske at det som regel blir lettere i takt med at de blir flinkere til å uttrykke seg språklig.

Ting det kan være lurt å gjøre/huske på:

• Anerkjenn at du ser at barnet reagerer på noe, selv om du ikke vet hva.
• Bøy deg ned i barnets høyde når du forøker å oppnå kontakt.
• Barnet gjør aldri noe fordi han ønsker å være vanskelig. Barn har ikke en agenda når de slår seg vrange, annet enn et ønske om at du hjelper til å roe dem ned. Fordi de vet ikke hvordan de skal roe seg selv enda.
• Barn begynner å virke eldre i denne fasen, fordi det skjer endel forandringer. Men de er bare nybegynnere i livet, der de akkurat har begynt å lære at de er et eget menneske og ikke en del av foreldrene. Så de vil trenge mye prøving og feiling og er helt avhengig av gode tålmodige, voksne rollemodeller.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hvordan kan du legge til rette for at barnet får lov til å bestemme noen ting selv?
• Hva gjør du for å koble deg på barnets opplevelse av ting og for å forstå hva han føler?
• Hvordan møter du barnet når følelsene tar overhånd?
• Hvordan takler du dine egne følelser i slike situasjoner?
• Hva er barnet ditt opptatt av for tiden?

Barnet virker stadig større, men det er fortsatt mye det trenger hjelp til fra deg.

De fleste barn

• er nysgjerrige på alt nytt
• vil ha kunnskap og informasjon, de spør ofte: «hvorfor det?»
• bruker fantasien mye
• er opptatt av å leke, alene og sammen med andre
• tenker mange vanskelige tanker om for eksempel krig og død
• er vare for forandringer

Barnet ditt trenger fortsatt mye omsorg, og har fortsatt behov for å få være liten noen ganger. Det er godt å ha deg til å svare på spørsmål og forklare. Å få være med på daglige gjøremål er en flott mulighet til å lære!

I tillegg trenger barnet hjelp til å forstå og lære hva som er rett og galt.

Spørsmål til diskusjon og ettertanke:

• Hva setter du pris på ved barnet ditt nå?
• Tenk tilbake på tiden før fødselen, da du lurte på hvem som skulle komme til verden. Hvordan vil du beskrive barnet ditt nå?
• Hvordan liker barnet ditt å være med på daglige gjøremål, som for eksempel matlaging?
• Hvordan bruker du disse situasjonene til å lære barnet om verden rundt seg?
• Hva liker du og barnet ditt å gjøre sammen nå?
• Hvordan lærer du barnet ditt forskjellen på riktig og galt?
• Er det situasjoner der det er vanskelig å sette grenser?

Femåringene er i rask utvikling på mange områder.

De fleste barn

• kan lære å kle på seg selv og knyte skolisser
• klarer å sette ord på egne og andres følelser (sint, trist, glad)
• liker å gjøre omgivelsene glade, og setter pris på ros fra voksne
• begynner å forstå konseptet «regler», og ønsker gjerne å følge dem for å få anerkjennelse

Motorikken og kroppsbeherskelsen er i rasende utvikling. De kan for eksempel holde i en blyant/fargestift med et «voksent grep». De kan klippe med saks og lære seg håndarbeid som å bruke nål og tråd til å veve, og de kan med veiledning spikke med kniv.

Språkutviklingen går også fort, og femåringene kan tulle med ord, sette sammen nye ord og lage rim. I denne alderen blir barn gjerne flinkere til å sette ord på ønskene og behovene sine. Dette fører til at det sjeldnere oppstår konflikter på grunn misforståelser.

Femåringene er opptatt av rett og galt og av hva som er rettferdig - eller kanskje særlig urettferdig.

Som foreldre kan man av og til glemme at selv om kroppen og ordforrådet utvikler seg, er femåringene fortsatt langt fra modne. De kan ofte høres mer voksne ut enn det de er, og derfor kan vi voksne forvente for mye av dem. Evnen til å regulere sine egne følelser er ikke ferdig utviklet før man er langt oppe i 20-årene, så femåringene trenger fortsatt masse hjelp med de vanskelige følelsene.

Innen de har fylt fem år, har mange barn oppdaget sin egen seksualitet, de kan spørre om hvordan barn blir laget og blir oppmerksomme på forskjellen mellom jenter og gutter.

Spørsmål til refleksjon og ettertanke:

• Husker du å gi ros når barnet gjør noe fint – og på en måte han forstår?
• Kan barnet være med å lage noen felles regler som gjelder i familien deres?
• Hva gjør du når barnet stiller spørsmål du ikke kan svare på umiddelbart?
• Hvordan hjelper du barnet med store og vanskelige følelser? Er det annerledes nå enn da hun var et par år yngre?