Babyens gråt og kroppsspråk

Mange skulle nok ønske at det fulgte med en oppskrift når de plutselig står med et lite barn i armene. En baby har mange behov, men kan ikke uttrykke dem med ord.

Mangelen på språk stopper ikke babyen fra å prøve å fortelle hva hun trenger. Etter hvert som dere blir bedre kjent, vil dere finne måter å trøste og roe på som fungerer for dere. Det er helt naturlig å prøve og feile litt i starten.

Jo mindre barnet er, jo mindre er nyansene du ser etter. Små babyer kan for eksempel virke sultne hele tiden fordi de søker med munnen og prøver å finne noe å suge på. Suging bidrar til å dempe uro og og sugebehovet vil ofte være til stede konstant – også når de ikke er sultne. Dette kan være lett å misforstå og føre til at du legger babyen til brystet når hun egentlig er mett.

Babyens kroppsspråk

Selv de helt nyfødte barna kan fortelle deg mye uten ord. Kroppsspråk og reaksjoner kan si mye. Her er noen tegn du kan se etter:

Tegn på at barnet har det bra:

• jevn hudfarge
• kroppen er avslappet
• rolige bevegelser
• avslappet ansiktsuttrykk
• barnet faller lett til ro

Tegn på at barnet er urolig og utilpass:

• rykkete bevegelser
• sprikende fingre
• anspenthet/ stive armer og bein
• bekymret ansiktsuttrykk
• rynke i pannen
• gulp, hikke, nys eller gjesp
• babyen ser bort eller lukker øynene
• vansker med å falle til ro
• endret eller ujevn hudfarge

Det kan være vanskeligere å se fargeforandringer hvis huden er mørk, du ser det lettest på lepper, rundt munnen, fingre og tær og eventuelt over brystet.

De aller fleste av disse tegnene kan også ha andre årsaker, og som foreldre må vi lære oss hva som kjennetegner vårt barn.

Gråt er babyens språk

Gråt er en viktig del av hvordan babyen kommuniserer med deg, og det er helt naturlig at barnet gråter. Et barn som gråter forteller at det trenger deg. Du behøver ikke bli redd fordi babyen gråter, men det er naturlig å reagere og forsøke å trøste.

Å gråte lenge for seg selv er ikke greit. Gråten er et signal babyen sender ut og trenger et svar på. Ved å reagere på barnets gråt, skaper dere trygghet og forutsigbarhet for barnet.

Det er vanlig at mengden gråt hos spedbarn øker fra fødselen og når en topp rundt 6–8 uker, før den synker gradvis. Det finnes forskning som tyder på at det ikke nødvendigvis er magevondt som er hovedgrunnen til at barn gråter. Spesielt på ettermiddag og kveld kan gråten være en «utladning» etter en lang dag med mange nye inntrykk.

Spedbarn gråter ikke for å få oppmerksomhet. En slik bevisst handling krever en modenhet de rett og slett ikke har ennå.

Trøst

Å trøste og roe barnet er en krevende og viktig omsorgsoppgave. Barnet opplever og erfarer at det får svar på signalene sine og blir tatt vare på.

Et nyfødt barn kan også ha en viss evne til å roe seg selv. For eksempel ved å suge på fingrene eller en smokk. Vi kan også se att noen babyer holder hendene på kinnene, over nesen, over øynene eller at de holder hendene rundt hodet.

Etter hvert vil barnet bli flinkere til å roe seg selv, og du vil oppleve at du har bedre tid på deg og at det blir enklere. Kanskje er det nok med et blikk eller en stemme? Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller. Ett barn vil kunne sovne lett uten særlig hjelp, mens et annet barn vil trenge mer hjelp. Det kan også være store forskjeller i hvor tydelige signaler barna gir.

Når gråt blir kolikk

Kolikk er en betegnelse på en tilstand der babyer gråter mer enn babyer vanligvis gjør. Definisjonen på kolikk er at barnet gråter minst tre timer daglig, minst tre dager i uka over en periode på minst tre uker. Les mer om kolikk på helsenorge.no.

Hva prøver babyen å fortelle deg?

De fleste babyer sover store deler av døgnet de første ukene. Barnet veksler mellom lett og dyp søvn.

Når babyen er våken, er det gjerne korte stunder der han eller hun er rolig og oppmerksom. Så vil det være perioder der babyen er urolig eller også gråter høyt.

Fagpersoner som observerer de aller yngste barna, bruker en modell som kalles Newborn Behavioral Observation (r-bup.no) og deler babyens bevissthetstilstander i seks tilstander av søvn eller våkenhet. Ved å kjenne igjen disse tilstandene kan du lettere forstå om babyen din trenger trøst, vil sove eller er klar for kontakt.

Men husk at babyer er veldig forskjellige. Noen veksler raskere mellom de forskjellige tilstandene, og overgangene mellom tilstandene er glidende. Dessuten har selv de aller yngste barna forskjellig temperament, og hos enkelte barn er det vanskeligere å «lese» hvilken tilstand de er i.

Babyens seks bevissthetstilstander

Slik deles babyens tilstander inn etter Newborn Behavioral Observation-metoden:

1. Babyen er våken, rolig og oppmerksom

• Babyens øyne er klare og blikket åpent.
• Han fester blikket og virker interessert i ansiktet eller stemmen din.
• Kroppen er rolig og avslappet.

Dette betyr at babyen er klar for kontakt med deg. Dette er tidspunktet for småprat, kos og lek. Babyer klarer sjelden å holde konsentrasjonen lenge av gangen, de minste kanskje bare noen minutter eller sekunder, så her er det lurt å gripe anledningen når den byr seg.

Du kan prøve å lage lyder og ansiktsuttrykk, småprate og kose. Barn er født sosiale, og vi vet at de trenger å bli stimulert ved å se ansiktet ditt, få et smil, kjenne huden din, høre en sang og etter hvert se på spennende leker med sterke farger og kontraster.

Det er ingen fasit på hvor lenge babyen din vil ha aktiv kontakt. Du vil merke at babyens konsentrasjon glipper og at han trenger en pause når han ser bort, lukker øynene, gjesper, nyser eller puster raskere.

Hvis babyen «ber om pause» ved for eksempel å snu seg litt bort, bør du vente og se om babyen søker øyekontakt med deg på nytt før du fortsetter. Noen foreldre kan føle seg avvist hvis babyen gir slike signaler, men det betyr bare at babyen trenger å hente seg litt inn før han vil være med på mer moro.

2. Babyen er våken, urolig og kavete

• Babyen er aktiv og beveger mye på hode, hender og føtter.
• Hun lager små grynt og lyder.
• Hun virker ekstra følsom for lyder og bevegelser.

Når babyen sender disse signalene, betyr det at hun gjerne vil at noe skal endres. Det kan være mange grunner til at babyen har det slik, og du må ofte prøve ut forskjellige ting for at babyen skal roe seg.

Kanskje blir du usikker og litt stresset når babyen blir urolig? Da kan det være lurt å bruke noen sekunder på å roe ned deg selv først. Trekk deg litt tilbake og pust dypt noen ganger. Det er enklere å roe et barn når du er rolig selv.

Deretter kan du forsøke å samle babyens hender, la henne holde i fingeren din eller støtte føttene hennes mot noe. Hvis babyen fortsatt virker urolig, kan du sjekke om hun er sulten, vil sove, trenger ny bleie, er for varm eller kald eller har luft i magen. Det kan også hende at babyen rett og slett vil «prate» litt med deg, i så fall vil du se at hun søker deg med blikket.

3. Babyen gråter høyt og intenst

• Det kan være vanskelig å få kontakt med babyen.
• Han trekker pusten dypt, lukker øynene og skriker seg varm.
• Musklene i kroppen er spente.
• Det kan være vanskelig å forstå hvorfor babyen gråter og hva du kan gjøre for å trøste ham.

Gråt er helt normalt og en av babyens måter å uttrykke sine behov på. Babyen gråter av flere grunner, det kan for eksempel være for å fortelle at hun trenger hjelp til å roe seg, trenger nærhet, er sulten, trøtt, kjeder seg eller har mageknip.

Det er mye du kan forsøke for å roe henne ned. Bare husk å gi babyen litt tid til å reagere på de forskjellige tingene du prøver. Hvis du hele tiden forsøker nye ting, kan det gjøre babyen enda mer urolig – og du forstår kanskje ikke hva det var som virket dersom hun blir roligere.

Hvordan kan du trøste når babyen gråter?

• Snakk til babyen med rolig stemme. Vent litt og vær litt «treg» - er det nok til at babyen roer seg?
• Prøv å legge hånden over brystet og magen til babyen. Varmen og kroppskontakten kan virke beroligende på ham.
• Samle babyens armer over brystet og gi støtte under bena. Det kan gi babyen en følelse av ro og trygghet.
• Prøv å la babyen suge litt på fingrene eller hånden din. Sugebehovet kan være sterkt selv når babyen har fått mat og er mett.
• Hold babyen inntil deg mens du vugger rytmisk, gjerne med knebøy.
• Svøp babyen godt inn i et teppe. Babyen er vant til å være tett omsluttet i mors mage. Det skaper grenser rundt barnet og hindrer for store bevegelser som gjør at kroppen kommer i ubalanse. Babyen føler seg omsluttet og trygg.
• Gi babyen en smokk.

Ved å forsøke disse tingene, vil du etterhvert bli bedre kjent med babyen din og forstå når han har behov for hva.

4. Babyen sover dypt

• Babyen puster jevnt og rolig, noen ganger så stille at du nesten ikke ser eller hører det.
• Babyen beveger seg lite, og det er heller ingen bevegelser bak øyelokkene.
• I denne søvnfasen skal det mye til å vekke eller forstyrre den lille.

Mens babyen sover dypt, skjer det mye. Han vokser, hviler og utvikler seg mens han sover. Små babyer trenger mye av denne dype søvnen for å utvikle seg slik de skal.

Bruk tiden til å hvile deg litt, du og! Også foreldre trenger søvn, og snart braker det løs igjen. Du bør unngå å vekke babyen når han sover slik, selv om du skulle få en ivrig gjest på besøk.

5. Babyen sover lett

• Babyens øyne er lukket eller halvåpne, og du kan se øynene beveger seg litt under lokkene.
• Du kan ofte se både bevegelser og små grimaser når babyen sover lett.
• Kanskje åpner hun øynene innimellom, for så å lukke dem igjen.
• Pusten er ofte mer uregelmessig enn når hun sover dypt, og det skal mindre til for vekke henne.

Den lette søvnfasen er viktig for babyens utvikling – spesielt for hjernen. Både den dype og den lette søvnen er viktige for barnets nevrobiologiske utvikling. Det vil blant annet si at mens babyen sover, etableres det forbindelser i hjernen som hjelper henne med å utvikle seg.

Hvis du vil prøve å få babyen til å fortsette å sove når hun er i denne fasen, kan det være lurt å dempe lyder og forstyrrelser så godt du kan.

6. Babyen er døsig

• Babyen glipper med øynene og gjør kanskje sugebevegelser.
• Bevegelsene er myke, og hun reagerer på lyder, bevegelser og berøring.

Nå er babyen litt «avkoblet» og slapper godt av. Fra en slik døsig tilstand er det to utganger: Babyen vil enten gå over i lett søvn, eller hun vil våkne.

Er det på tide med litt mat, kan du snakke litt til babyen og stryke henne forsiktig. Hvis du tenker at babyen trenger å sove litt til, kan du vente og se om babyen sovner selv, eller roe henne ned hvis hun trenger det.

Ikke la babyen forandre alt

Selv om dere tar mye hensyn til babyen og følger godt med på hvordan hun har det, betyr det ikke at alt trenger å legges opp rundt den lille. Dere behøver som regel ikke å slutte å høre på musikk eller liste dere rundt i redsel for å vekke babyen på dagtid.

Tvert imot kan det være fint å føle at man blir født inn i en familie – med det som følger med av liv og røre, personligheter, småprat og hverdagslyder. Atmosfæren som finnes hjemme hos dere er den naturlige, og den skal jo babyen være en del av.

Hver familie er ulik og alle foreldre er ulike. Noen foreldre ser at rutiner og struktur i hverdagen fungerer godt for både dem selv og den lille, mens andre lever et mer spontant liv og har babyen med overalt. Her gjelder det å finne fram til en hverdag som passer for akkurat dere, ofte gjennom prøving og feiling.

Noen ganger kan det være til hjelp å snakke med andre foreldre, venner eller familie, mens andre ganger kan alle forskjellige råd bare virke mer forvirrende.

Og husk at hvis du er usikker eller bekymret, er det alltid helt greit å kontakte lege eller helsestasjon. De er vant til at ferske foreldre har mange spørsmål, og er flinke til å berolige eller vurdere hva dere trenger.

• Artikkelen bygger på brosjyren «Se barnet ditt snakker til deg», utgitt av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør)