Kjærlighet gir trygge barn
Følelsen av å ha foreldre som er der uansett, og det å være trygg på sin egen verdi som menneske, har enormt mye å si for barns utvikling. Ikke minst med tanke på hvordan barnet vil forholde seg til andre og bygge sine egne relasjoner etter hvert.
Mange av oss undervurderer hvor viktige vi er for barna våre. Din betingelsesløse kjærlighet er viktig for barnets selvfølelse og opplevelse av å være en verdifull person.
Forskjellen på selvfølelse og selvtillit
En god selvfølelse er viktig når barnet skal utforske verden, sette sine egne grenser og etter hvert stå på egne ben. Disse begrepene brukes ofte litt om hverandre.
- Selvfølelse kan beskrives som verdien du ser i deg selv slik du er, og hvor glad du er i deg selv.
- Selvtillit handler i større grad om hvordan du bedømmer deg selv utfra det du får til.
Barn trenger en trygg base
To grunnleggende behov hos barn er å utforske verden og å ha et trygt sted å hente trøst og omsorg. Vi kaller dette å ha en «trygg base» for utforsking og en «trygg havn» for å kunne hente seg inn og roe seg. Trygghet, tilknytning og tilhørighet henger nøye sammen, og vi mennesker trenger dette for å fungere godt alene og sammen med andre.
Som foreldre bør vi derfor etterstrebe å være en slik trygg base og havn for barna våre. Noe de kan vende tilbake til mellom sine små og store oppdagelsesferder.
Når barn ikke opplever omsorgspersonene sine som forutsigbare og trygge, vil de bruke mye av oppmerksomheten på å lete etter trygghet. Barn som føler seg trygge kan i større grad bruke oppmerksomheten sin på å utforske omgivelsene og skaffe seg nye erfaringer. Dette er bra for utviklingen. Foreldres kjærlighet til barna legger det viktigste grunnlaget for trygghet i livene våre.
Hvordan viser du barnet kjærlighet?
Vi har alle ulike måter å vise at vi er glade i hverandre på, og det er jo ikke én måte som passer alle eller i alle situasjoner. Noen overøser barna sine med kyss og klemmer, mens andre nøyer seg med et blidt nikk og en klapp på skulderen. Det viktige er at barnet opplever og forstår at du er glad i det.
Du uttrykker kanskje kjærlighet ved å
- fortelle barnet ditt at du er glad i ham
- lage mat du vet at barnet liker
- klemme og kose med barnet
- bli med på leken til barnet
- passe på barnet ved å kjøre det til og fra venner eller fritidsaktiviteter
Et fang å sitte på for den slitne treåringen og en kopp kakao til sekstenåringen med kjærlighetssorg, er begge måter å si: «Jeg er glad i deg.»
Prøv dette hjemme!
Forstår barnet ditt at du er glad i henne?
Neste gang du klemmer barnet ditt eller sier at du er glad i henne, kan du følge med på hvordan hun gjengjelder det. Med kroppsspråk, med ord? Kanskje har hun andre måter å svare på? Spør henne om hvordan hun vet at du er glad i henne.
Hvorfor bør du gjøre dette?
Måten vi viser at vi er glade i hverandre på, kan være mye mer enn at vi sier det direkte eller gir hverandre en klem. Du vet selv hvordan du viser at du er glad i barnet ditt, men vet du at barnet forstår det? Ved å forsikre deg om at budskapet når fram, sørger du for at barnet ditt føler seg elsket og verdsatt.
Vis kjærlighet på en naturlig måte
På hvilken måte er det mest naturlig for deg å uttrykke kjærlighet? Kanskje har dere en felles hobby, eller du er med og følger opp det barnet liker å gjøre? Å prioritere tid sammen med barnet, er en måte å vise kjærlighet på. Har familien flere barn, kan det også være ekstra hyggelig for barnet å få foreldrene sine helt for seg selv en stund.
Uansett hvilken form som føles naturlig for deg og ditt barn, er det fint å vite at det ikke går an å bli bortskjemt på kjærlighet. Selv om det ikke alltid føles sånn, ønsker barn i utgangspunktet å spille på lag med oss voksne. Når foreldrene viser at «jeg er glad i deg akkurat som du er», styrker det både selvfølelsen og lagfølelsen.
- Hva tror du barnet ditt ville svart hvis det hadde blitt spurt; «Hvordan viser foreldrene dine at de er glade i deg?» Er du usikker på hva barnet ditt ville svart? Spør, da vel!
Selvfølelse og selvtillit hos småbarn
Spesialpedagog og foreldreveileder Inger Olaug Nordstad snakker om selvfølelse og selvtillit hos det lille barnet.