Når du blir sint på barna

I en familie der voksne og barn lever tett på hverandre, vil det av og til kunne oppstå konflikter og stress. Noen av oss reagerer ved at vi lettere blir sinte, mens andre heller trekker seg unna og blir passive.

Det er bare du som kan styre dine egne handlinger når du er sint og det koker. Heldigvis er det ting du kan gjøre for å dempe eget sinne og aggresjon. Har du kokt over, er det mulig å reparere og gjøre det godt igjen.

God struktur og mindre stress i hverdagen vil redusere irritasjon og gnissing mellom både voksne og barn. Det kan være vanskelig å få til, og det forebygger heller ikke alltid at vi koker over. Noen ganger blir vi sinte og kan virke skremmende.

Vi trenger derfor å jobbe med å bli så gode som mulig på å kontrollere vårt eget sinne når det dukker opp for å kunne snu i tide.

«Hjemmevettregler»

1. Merk hvordan handlingene dine forteller at du hisser deg opp

Kanskje du rynker pannen, blir stram i blikket, puster fortere og legger armene i kors. Vi snakker ofte fortere, høyere, og vi blir bråere i bevegelsene når vi blir sinte. Ofte slår vi over til et unyansert og påståelig språk drevet av «svart/hvitt-tenkning». For eksempel; «du hører aldri etter hva jeg sier», «du somler alltid», eller vi sier nedsettende ord som; «du er lat, treig, eller dum». Vi kan begynne å banne, slamrer med dører og håndterer gjenstander på en uvøren måte. Når vi er skikkelig sinte og ikke får den responsen vi ønsker fra barna eller partner, kan det også hende at vi dytter, drar i, holder fast, klyper eller slår.

2. Legg merke til signaler fra kropp, tanker og følelser

Kjenn etter de første tegnene som forteller deg at kroppen forbereder seg til angrep, via irritasjon og sinne. For noen kan det begynne med at det prikker i huden. Det kan være en slags ilter følelse i magen eller iling i nakken. Noen merker et press i brystet og at det er litt tyngre å puste. Eller det strammer seg til i halsen. Andre merker at de krøller tærne, at de knytter hendene, og at det er en uro og kraft i kroppen som vil opp og framover. Du kan føle at du blir litt «bomull» i hodet og at du strever med å finne ord. Hjertet kan dunke hardere. Det kan komme sinte tanker som for eksempel; «jævla drittunger», «idiot-partner», eller negative tanker som; jeg duger ikke som forelder», eller «barna motarbeider meg med vilje».

Følelsesmessig kan vi kjenne oss oversett, ikke respektert eller verdsatt, maktesløs, og alene, når vi ikke får den responsen vi har behov for. Dette bringer ofte fram sinne i oss.

3. Bruk tegnene til å hjelpe deg selv ut av sinnet

Finn ut de viktigste tidlige tegnene som forteller deg at du er i ferd med å bli sint. Legg merke til disse tegnene når du er i et vanskelig øyeblikk som utløser irritasjon og sinne. Dette øker sannsynligheten for at du klarer å krympe sinne og aggresjonen tidlig, før det koker over.

Er det en kroppslig fornemmelse, en tanke eller en følelse, eller en kombinasjon som signaliser at du er i ferd med å bli irritert og sint?

4. Gjør noe som kan bryte det som skjer inni deg

Når du i øyeblikket gjenkjenner dine tidligste signaler på at du er i ferd med å bli sint, stopp opp og skift fokus! Et tips er å bruke pust, bevegelse eller beroligende tanker for å dempe irritasjon og sinne.

Gå roligere, snakk saktere, gestikuler mindre, stopp å snakke ufint. Hvis du går eller står, sett deg, eller legg deg ned. Pust rolig og dypt, ta gjerne hånden på magen, hold rundt deg selv.

Avled deg selv ved å se på et bilde eller en video eller noe annet som får deg roligere. Lytt til musikk eller nynn på en sang, som gir en god følelse. Hent fram beroligende tanker og bilder i hodet. Hvis nødvendig og mulig; gå for deg selv. Ta en pause; på toalettet, utetrappen, verandaen eller en tur rundt kvartalet etc.

Stimulering av sansene kan hjelpe som avledning. Lukk opp vinduet og pust inn noen dype drag kald frisk luft. Ta noe kaldt eller varmt å drikke, gjerne noe som stimulerer luktesansen og gir god følelse.

Prøv å finne noe som er veldig enkelt å gjennomføre.

5. Har du ikke klart å avbryte: Reparer når du har roet deg!

Du må ta initiativ til å reparere når du har vært sint. Ta ansvar ved å si akkurat hva du har gjort, og at du ikke skulle gjort det. Beskriv reaksjonen du så hos barnet og hør hvordan barnet ditt har det:

• «I stad var jeg så sint at jeg skrek til deg, brukte stygge ord og kastet deg på senga. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg ble for sint og jeg tror du ble skremt og redd. Hvordan var dette for deg?»

Dette hjelper deg å skape trygghet etter at du gjort noe skremmende. Det er sterkt å vise at vi klarer å snakke om, og å innrømme at vi tråkker over grenser. Det skaper tillit når vi viser at vi kan leve oss inn i hvordan den andre opplevde det, og at vi kan se oss selv utenfra.

Ødelegg ikke reparasjonen ved å forklare bort eller gjøre den andre medansvarlig for det du gjorde. Virkningen forsvinner helt hvis du fortsetter med å si: «…. men det var fordi du…»