Slik jobber vi

Reidar Hofsøy er en av familieterapeutene som jobber med å styrke familierelasjoner i Tromsø og omegn. Foto: Kristoffer Lorentzen

Når den trygge familierelasjonen plutselig brister kan live føles håpløst. Da er det trygt å vite at man kan få hjelp fra kyndige fagpersoner, som vet at det finnes en løsning når man selv har mistet troen. Familievernkontoret i Tromsø jobber for å styrke familier, slik at barn og foreldre kan finne tilbake til en god hverdag.

- Vi familieterapeuter skal ikke være de som gjør en forskjell i livene til folk. Vi skal være de som får folk til å gjøre en forskjell for seg selv, begynner Reidar Hofsøy.

Han jobber ved familievernkontoret i Tromsø. Sammen med de ansatte på kontoret jobber de for å løse familiære utfordringer. De bistår med trygge rammer, behandling og rådgivning når det oppstår vansker, konflikter eller kriser i familien.

- Vi har psykologer, sosionomer, barnevernspedagog og lærere med klinisk videreutdanning. Det er en styrke å ha tverrfaglig bakgrunn. De ulike profesjonene jobber godt i lag, utdyper han.

Ingen dager er like for de ansatte på kontoret i Tromsø. De har ansvar for familieverntilbudet i kommunene Tromsø, Balsfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy. De dekker også Longyearbyen. Det er et omfattende dekningsområde, med unike lokalsamfunn - både store og små.

- En vanlig hverdag hos oss består gjerne av fire klientsamtaler. Det er full pågang hele tiden, og det viser at folk oppsøker hjelp når de trenger det.

(Teksten fortsetter under bildet)

De ansatte har tverrfaglig bakgrunn og ulik livs- og arbeidserfaring. Foto: Kristoffer Lorentzen

Vi skal være de som får folk til å gjøre en forskjell for seg selv.

Reidar Hofsøy, familieterapeut ved Bufetat.

(Teksten fortsetter under bildet)

Møtet med familievernet skal være trygt og godt. Foto: Kristoffer Lorentzen

Meningsfult arbeid

Familieterapeutene i Tromsø forteller hvor givende det kan være å jobbe med familievern.

- Hvis vi har hatt en vellykket parterapi er det fordi vi har fått folk til å bli mer seg selv. Til å tåle hverandre, akseptere ulike personlighetstrekk og finne måter å snakke sammen som ikke skaper avstand - men som skaper nærhet, sier Reidar.

- Arbeidet gir stor mening. Vi er mange som har holdt på med det i mange år, og synes fortsatt det er trivelig å gå på jobb, forteller han med et smil.

De har et særskilt fokus på å legge til rette for at barna har det best mulig når familiekriser oppstår.

- Vi har god struktur på hvordan man skal involvere barn i samtaler og mekling. Det kan være veldig verdifullt, og vi har sett en et positivt skifte etter at barn ble inkludert i familievernet for rundt 10 år siden.

MEKLING VED SAMLIVSBRUDD

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon.

Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale.

Barn i skolepliktig alder har anledning til å delta i meklingen. Yngre barn som er modne nok, er også velkomne. Det er en forutsetning at barnet selv vil, og at foreldrene er enige om det. Meklerne har gode erfaringer med å inkludere barn i meklingen.

Barnas beste

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Og barn må føle seg trygge for å kunne fortelle hva de ønsker, eksempelvis i forbindelse med samlivsbrudd.

- Det er egentlig tre ting vi spør barna om. Det første er «Hva har skjedd i familien din?». Da får vi historien sett fra barnets standpunkt. Det er viktig, sier Hofsøy og fortsetter:

- Det neste spørsmålet er «Hvordan har du det, nå som dette har skjedd?». Da får vi snakket med barnet om familiesituasjonen. Det siste vi spør er om barnet har noen ønsker. Da har de lov å si hva de ønsker, men de har også lov å la være, forklarer Reidar.

Familieterapeuten understreker at det er foreldrene sitt ansvar at familien skal fungere. Det er ikke barna som fullt og helt skal bestemme hvordan ordninger blir, men barna skal lyttes til.

- Foreldre har kanskje en forestilling om at barna skal si de hvem de helst vi bo hos, eller at de ønsker noen ordninger annerledes. Men det barn oftest forteller oss er at de skulle ønske at mamma og pappa kunne være venner, eller at foreldrene ikke kranglet så mye.

Reidar forteller at det er unntaksvis at barn kommer med direkte synspunkter på hva løsninger skal være.

- Og hvis de gjør det er det ofte med et rettferdighetsprinsipp, for de har omsorg og lojalitet mot begge foreldre.

Familieterapeutenes jobb blir i samråd med foreldrene å prøve å finne fram til et godt foreldresamarbeid med fokus på barnas beste.

(Teksten fortsetter under bildet)

På familievernkontoret møter du faglig kompetente medarbeidere som er der for deg, uansett. Foto: Kristoffer Lorentzen

- Ikke ha det uprøvd

Familievernkontoret er åpent og tilgjengelig for alle. På Tromsø familievernkontor har de et rikt og variert kurstilbud som del av sitt tilbud til allmenheten.

- Man går på kurs fordi det er kunnskap som formidles, og det kan være til stor hjelp for å få det bedre. Når du går på kurs med flere deltakere, får du et møte med andre som er i samme situasjon. Det kan være en trygghet å se at man ikke er alene om å ha utfordringer, forklarer Reidar.

Familievern er et lavterskeltilbud. Det er gratis, taushetsbelagt og man trenger ikke henvisning. Familieterapeutene jobber forebyggende med både små og store utfordringer. Og Reidar håper de som kan ha behov for hjelp fra familievernkontoret tar kontakt.

- Jeg synes ikke man skal ha det uprøvd. Folk vegrer seg kanskje fordi det er veldig private tema og man er redd for å ikke bli forstått. Vårt fokus er at de skal få tiltro til oss og få et godt utbytte av å komme hit. Vi vil gi klientene våre positive erfaringer, det er alltid godt å snakke med noen.