Slik jobber vi

Fra venstre: Brynjar Karstensen, Tove Lysfjord, Espen Kalkenberg og Justin Louis Smith foran bygget de skal flytte inn i. Foto: Randi Melinda Urskog

Når den trygge familierelasjonen plutselig brister kan live føles håpløst. Da er det trygt å vite at man kan få hjelp fra kyndige fagpersoner, som vet at det finnes en løsning når man selv har mistet troen. Familievernkontoret i Mo i Rana jobber for å styrke familier, slik at barn og foreldre kan finne tilbake til en god hverdag.

– Jeg som leder er veldig stolt av kompetansen og det som utrettes i hverdagen her. I det daglige møtet med folk, enten det handler om samlivsbrudd, sinnemestring, parterapi eller annen tematikk. Oppgavene er sammensatt. Vi rekker aldri å kjede oss og er svært engasjert i sakene vi jobber med, begynner Justin Louis Smith.

Han leder familievernkontoret i Mo i Rana. De ansatte på kontoret jobber for løse familiære utfordringer. De bistår med trygge rammer, behandling og rådgivning når det oppstår vansker, konflikter eller kriser i familien.

– Vi er godt bemannet innenfor familieterapi, denne videreutdanningen er et supplement til andre fagbakgrunner. Det kan være sosionomer, vernepleiere, lærere, pedagoger. Vi har også psykolog i 50 prosent stilling. Alle jobber med familievernoppgaver, utdyper han.

Ingen dager er like for de ansatte på kontoret i Mo i Rana. De har ansvar for familieverntilbudet i kommunene Rana, Træna, Nesna, Hemnes, Lurøy og Rødøy. Det er et omfattende dekningsområde, med unike lokalsamfunn.

De ansatte har tverrfaglig bakgrunn og ulik livs- og arbeidserfaring. Foto: Randi Melinda Urskog

Barna skal muligheten til å formidle det de er opptatt av og komme med sitt budskap. Justin Louis Smith, familieterapeut ved Bufetat.

Meningsfullt arbeid

Familieterapeutene på kontoret i Mo i Rana forteller hvor givende det kan være å jobbe med familievern.

– Det er mange områder som gir mening når man hjelper folk med store oppgaver i livet. Det å møte hver dag og ha gode muligheter til å utrette noe som er viktig for andre er sentralt i det meningsfulle ved jobben vår, forteller Justin.

Familieterapeutene forteller de blir engasjert av tilbakemeldinger fra klienter og god faglighet, selv når saker oppleves som tung og vanskelig.

– Vi er absolutt ei arbeidsgruppe preget av yrkesstolthet. Historiene i hverdagen kommer jo aldri til å bli fortalt, alt vi gjør er taushetsbelagt. Men integriteten og den indre stoltheten har vi mulighet til å kjenne på hver eneste dag.

De har et særskilt fokus på å legge til rette for at barna har det best mulig når små og store familiekriser oppstår.

– Barnet trenger beskyttelse i settinger som det her. Når barn opplever samlivsbrudd er det et jordskjelv i livet deres. Da er det viktig å ha en god modell for hvordan vi snakker med barn, og det er noe vi har jobbet konsekvent med her på kontoret.

MEKLING VED SAMLIVSBRUDD

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon.

Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale.

Barn i skolepliktig alder har anledning til å delta i meklingen. Yngre barn som er modne nok, er også velkomne. Det er en forutsetning at barnet selv vil, og at foreldrene er enige om det. Meklerne har gode erfaringer med å inkludere barn i meklingen.

Barnas beste

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Og barn må føle seg trygge for å kunne fortelle hva de ønsker, eksempelvis i forbindelse med samlivsbrudd.

– Barnas stemme er viktig. De tar opp konkrete ting som berører dem. Barn formidler på utallige måter, det kan være tegninger, skrive på tavla eller samtale. Dette gir en ny dimensjon til det arbeidet vi har med foreldre, enten det er samlivsbrudd, parforhold eller foreldrerollen.

Familieterapeuten understreker at det er foreldrene sitt ansvar at familien skal fungere. Det er ikke barna som fullt og helt skal bestemme hvordan ordninger blir, men barna skal lyttes til.

– Hvis barn tar opp noe er det bestandig viktig og veldig konkret. Barn skal ha muligheten til å formidle det de er opptatt av og komme med sitt budskap. I samtalen stiller vi åpne spørsmål. Om Er det noe som er viktig som foreldrene kan ta med seg når de skal bestemme ting og tang, sier Justin.

(Teksten fortsetter under bildet)

Møtet med familievernet skal være trygt og godt. Foto: Randi Melinda Urskog

Forebyggende arbeid

Familievernkontoret er åpent og tilgjengelig for alle. På familievernkontoret har de et variert kurstilbud som del av sitt tilbud til allmenheten. Alle som kan ha nytte av kurs oppfordres til å ta kontakt.

– Vårt kurstilbud er knyttet til etterspørselen hos våre klienter. Kursene er informative og engasjerende, forsikrer Justin og peker på at de opplever at kurstilbudet gir effekt:

– Vi holdt kurset «Vi er foreldre» for foreldre som nylig har fått barn. Det tar opp viktige tema rundt foreldrerollen og parforholdet. En av de tingene jeg merket var at vi hadde en nedgang i bestilling på mekling i kjølvannet av det kurset.

Familievern er et lavterskeltilbud. Det er gratis, taushetsbelagt og man trenger ikke henvisning. Og Justin oppfordrer alle som kan ha behov for familievernkontoret til å ta kontakt.

– Når det gjelder vansker i familierelasjoner er det ingenting som er for lite og ingenting som er for stort.

Han legger vekt på at det første steget er å kontakte kontoret per telefon, de har stort fokus på å ivareta alle henvendelser på en god måte.

– Det viktigste er dørstokkmila, hvis du sitter og lurer på om vi kan hjelpe. Hvis du da ringer og snakker med vår kontorfaglig, Tove, er det et godt møte og vegringa vil forsvinne. Hun gjør alt som står i hennes makt for å løse dine henvendelser. Du får svar på det du lurer på og kan selv ta stilling til om du vil settes opp på time, avslutter Justin med et smil.