Slik jobber vi

De ansatte har tverrfaglig bakgrunn og ulik livs- og arbeidserfaring. Foto: Tanja Nordbye

Når den trygge familierelasjonen plutselig brister kan live føles håpløst. Da er det trygt å vite at man kan få hjelp fra kyndige fagpersoner, som vet at det finnes en løsning når man selv har mistet troen. Familievernkontoret i Indre-Finnmark jobber for å styrke familier, slik at barn og foreldre kan finne tilbake til en god hverdag.

- Vi mennesker er flokkdyr. Vi er avhengige av de rundt oss. Derfor er det så viktig at familierelasjoner fungerer, begynner May Helen Schanche.

Hun er leder ved Indre-Finnmark familievernkontor. Sammen med familieterapeut Lene Anti og resten av kollegaene på kontoret, jobber de for å løse familiære utfordringer. De bistår med trygge rammer, behandling og rådgivning når det oppstår vansker, konflikter eller kriser i familien.

– Vi jobber med relasjoner. Familier, par - også de som ikke lenger er par, med fokus på foreldresamarbeid, utdyper Schanche.

Ingen dager er like for de ansatte på kontoret i Karasjok. De har ansvar for familieverntilbudet i Tana/Nesseby, Kautokeino, Porsanger, Gamvik, Lebesby og nevnte Karasjok. Det er store områder med små og unike lokalsamfunn.

– Derfor har vi fokus på å møte våre klienter i deres hjemkommuner, og ha et fullverdig familieverntilbud ute i distriktet, sier Lene Anti.

Kontoret har et spesielt ansvar for det samiske. Avdelingen «Nasjonalt samisk kompetansesenter» skal styrke og utvikle et likeverdig behandlingstilbud til den samiske befolkningen innen familievern, krisesentertilbudet og statlig- og kommunalt barnevern.

(Teksten fortsetter under bildet)

Møtet med familievernet skal være trygt og godt. Leder for Indre-Finnmark familievernkontor, May Helen Schanche Foto: Tanja Nordbye

Det trenger ikke være stor krise. Vi jobber forebyggende.

May Helen Schanche, leder familievernkontoret i Karasjok.

Meningsfullt arbeid

Familieterapeutene May Helen og Lene forteller hvor givende det er å jobbe med familievern.

– Det føles veldig meningsfullt å jobbe for å forebygge at familier går i oppløsning. Spesielt når man kommer inn i sakene og ser hvilken betydning arbeidet vårt har. For eksempel for par som er i ferd med å gå fra hverandre, men klarer å komme seg gjennom krisen, sier May Helen.

– Også i saker der par ikke klarer å holde sammen, og vi må mekle for dem, kan være svært meningsfulle saker. Da kan vi hjelpe dem med å få en god avtale for barna, slik at både barn og foreldre får det best mulig. Vi kan forebygge konflikter, følger Lene opp.

De har et særskilt fokus på å legge til rette for at barna har det best mulig når familiekriser oppstår.

– Det finnes ikke en fasit på hva som er best for barnet. Men alle barn har grunnleggende behov for forutsigbarhet og stabilitet. Det er viktig at barna blir hørt og sett i slike prosesser. At man ivaretar deres interesser og behov, forteller familieterapeutene.

MEKLING VED SAMLIVSVBRUDD

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon.

Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale.

Barn i skolepliktig alder har anledning til å delta i meklingen. Yngre barn som er modne nok, er også velkomne. Det er en forutsetning at barnet selv vil, og at foreldrene er enige om det. Meklerne har gode erfaringer med å inkludere barn i meklingen.

Barnas beste

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Og barn må føle seg trygge for å kunne fortelle hva de ønsker, eksempelvis i forbindelse med samlivsbrudd.

– Det er givende å høre hva barn har å si. Barn er lojale og har omsorg for sine foreldre, de vil jo ikke svikte noen. De skjønner at familien har det vanskelig - fordi de opplever og føler det selv, forklarer Lene.

Familieterapeutene understreker at det er foreldrene sitt ansvar at familien skal fungere. Det er ikke barna som fullt og helt skal bestemme hvordan ordninger blir, men barna skal bli hørt.

– Dette hjelper foreldre til å kunne samarbeide på en best mulig måte, for at barnets beste. Når man får til mekling er det veldig fint. Mange som kommer hit er i en krisesituasjon. Vi lykkes når vi hjelper klientene til å fokusere, sortere tanker, finne ordninger og lage avtaler som fører til at barnet kan ha det best mulig gjennom krisen og i livet, sier May Helen.

(Teksten fortsetter under bildet)

På familievernkontoret møter du faglig kompetente medarbeidere som er der for deg. Foto: Tanja Nordbye

Jobber forebyggende

Familievern er et lavterskeltilbud. Det er gratis, taushetsbelagt og man trenger ikke henvisning. Familieterapeutene jobber forebyggende med både små og store utfordringer. De har også kurs som del av sitt tilbud til allmenheten.

– Det vi har valgt å ha hovedfokus på er å tilpasse kurstilbudet til vår geografiske og kulturelle situasjon. Med bakgrunn i dette har vi parterapikurs og minikurs for foreldre med utfordringer i samarbeidet, forklarer May Helen.

Og familieterapeutene har en oppfordring til alle som kunne hatt behov for å snakke med familievernkontoret.

– Ta kontakt med oss, sier de med et smil.

– Det trenger ikke være en stor krise. Vi jobber forebyggende og er en av de få instansene som gjør det.