Slik jobber vi
Publisert
De ansatte har tverrfaglig bakgrunn og ulik livs- og arbeidserfaring. Fra venstre familieterepeut Carina Falck Hope og familieterapeut Renate Helen Larssen. Foto: Rune Dahl
Når den trygge familierelasjonen plutselig brister kan live føles håpløst. Da er det trygt å vite at man kan få hjelp fra kyndige fagpersoner, som vet at det finnes en løsning når man selv har mistet troen. Familievernkontoret i Harstad og Narvik jobber for å styrke familier, slik at barn og foreldre kan finne tilbake til en god hverdag.
– Livet har blitt litt vanskeligere for mange. Pandemien har satt sine spor, særlig etter nedstengningen, det har ført til mer generell livsbekymring i samfunnet. Problemer som eksisterte før har kanskje blitt litt verre for enkelte, sier familieterepeut Carina Falck Hope.
Sammen jobber de ansatte i Harstad og Narvik familievernkontor for å løse familiære utfordringer. De bistår med trygge rammer, behandling og rådgivning når det oppstår vansker, konflikter eller kriser i familien.
– Hos møter du ansatte med ulik fagbakgrunn og erfaring. Blant annet psykolog, sosionomer og barnevernspedagoger. Grunnkompetansen vår er videreutdanning innen familieterapi. Det er et fint menneskesyn i familieterapiutdanningen, og en gir oss en god tilnærming til klientene vi møter, utdyper hun.
Ingen dager er like for de ansatte på kontoret i Harstad og Narvik. De har ansvar for kommunene Harstad, Skånland, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord, Lødingen, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Tjeldsund, Evenes og Gratangen. Det er et omfattende dekningsområde med byer og bygder - små, store og unike lokalsamfunn.
Familieterapi kan gi god effekt i bearbeidelse av sorg og vanskelige opplevelser.
Renate Helen Larssen, familieterapeut ved Harstad og Narvikfamilievernkontor
(Teksten fortsetter under bildet)
Møtet med familievernet skal være trygt og godt. På bildet: Familieterapeut Marit Susamel. Foto: Kim Wolf
Meningsfullt arbeid
Familieterapeutene på kontoret i Harstad og Narvik forteller hvor givende det er å jobbe med familievern.
– Det gir mening å veilede, støtte og gi terapi til mennesker som har sine utfordringer.
– Vi er veldig stolte av jobben vi gjør. Våre ansatte er opptatt av å ha et faglig høyt nivå, og vi fokuserer på å være oppdaterte på fag, forskning og utvikling. Vi går kurs, det er mange interne prosesser i Bufetat for å opprettholde og videreutvikle kompetanse, fortsetter hun.
Familievernet har et særskilt fokus på å legge til rette for at barna har det best mulig når små og store familiekriser oppstår.
– Vi har et særlig fokus på barns rettigheter og at barnas stemme skal høres. De er egne rettighetsbærere, og vi er veldig opptatt av å ha gode tilrettelagte forhold rundt møter og samtaler med barn.
MEKLING VED SAMLIVSBRUDD
Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon.
Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale.
Barn i skolepliktig alder har anledning til å delta i meklingen. Yngre barn som er modne nok, er også velkomne. Det er en forutsetning at barnet selv vil, og at foreldrene er enige om det. Meklerne har gode erfaringer med å inkludere barn i meklingen.
Barnas beste
Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Og barn må føle seg trygge for å kunne fortelle hva de ønsker, eksempelvis i forbindelse med samlivsbrudd.
– Det er fint å møte barn, og det er en viktig og god jobb. Barn prater mye når de kommer hit, og foreldrene er trygge på at vi kan snakke med barna deres. Hos oss kan de lette på hjertet, og de får komme med sine meninger og uttrykk.
Familieterapeuten understreker at det er foreldrene sitt ansvar at familien skal fungere. Det er ikke barna som fullt og helt skal bestemme hvordan eventuelle ordninger blir, men barna skal lyttes til.
– Gjennom samtaler med barn i mekling kommer deres stemme frem, slik at vi kan ta det opp i samtalen med foreldrene. Før det tas en avgjørelse som påvirker livene barna skal de få si sin mening. Foreldrene har en plikt til å ta hensyn til dette. På den måten får barn påvirke sitt eget liv.
Carina og Renate forklarer at familieterapeutene stiller tre åpne spørsmål i møtet med barn. Da får barna fortelle om deres opplevelse av situasjonen, om de har noen å prate med om det som er vanskelig og om de har noen råd til foreldrene sine.
– Vi legger ikke press eller ansvar på barnet. Det er åpne spørsmål som oppfordrer til dialog, så kan barna bestemme hva som skal videreformidles til foreldrene. Så går vi gjennom samtalen med foreldrene, og avslutningsvis en familiesamtale som kan føre til endring til barnas beste.
(Teksten fortsetter under bildet)
På familievernkontoret møter du faglig kompetente medarbeidere som er der for deg. Familieterapeut Jenny Kristiansen og kontorfaglig Kristel Kristensen Foto: Rune Dahl
Tilgjengelig for alle
Familievernkontoret er åpent og tilgjengelig for alle. På kontoret Harstad og Narvik har de et variert kurstilbud som del av sitt tilbud til allmenheten.
– På kurs hos oss vil man gjerne oppleve normalisering av egne problemer, og kanskje man ikke føler seg så alene. Man får konkrete råd og veiledning som kan gjøre hverdagen bedre. Kursene er bygget på forskning, så man får innsikt og informasjon som er relevant, forteller familieterapeut Jenny Kristiansen.
Familievern er lavterskeltilbud. Det er taushetsbelagt, gratis og man trenger ikke henvisning. Og Jenny oppfordrer alle som kan ha behov for familievernkontoret til å ta kontakt.
– Hvem som helst kan ta kontakt for å snakke om det som ligger dem for hjertet. Uansett alder, bakgrunn og situasjon. I det ligger det saker med vold, barnevern, utroskap, parterapi, traumer fra barndommen og andre typer relasjonsarbeid.
Hun legger trekker frem at familievernet jobber forebyggende, og vil finne gode løsninger i samråd med klientene uavhengig av hvor omfattende problemet måtte være.
– Det kan være en ivaretakelse både av seg seg selv, sin familie og sin psykiske helse. Familieterapi kan kan gi god effekt i bearbeidelse av sorg og vanskelige opplevelser.