Slik jobber vi

Bodø Familievernkontor f.v.: Kjell-Bjarne Nystad, Maiken Lunderøy, May Hege Kaspersen, leder Maria Rolandsen, Liv Willumsen, Margrete Dahl og Ruth Ellen Steinvik. (Vera Solbakk og Sofie Normann var ikke tilstede). Foto: Lise Fagerbakk

Når den trygge familierelasjonen plutselig brister kan livet føles håpløst. Da er det trygt å vite at man kan få hjelp fra kyndige fagpersoner, som vet at det finnes løsninger når man har mistet troen. Familievernkontoret i Bodø jobber for å styrke familier, slik at barn og foreldre kan finne tilbake til en god hverdag.

– Vi er veldig stolte av jobben vi gjør og føler mange ganger at vi er med på å gjøre en forskjell. For de som strever eller har utfordringer betyr det mye å ha noen å ha snakke med, begynner Maria Rolandsen.

Hun er leder ved Bodø familievernkontor. Sammen med de ni ansatte på kontoret, jobber de for å løse familiære utfordringer. De bistår med trygge rammer, behandling og rådgivning når det oppstår vansker, konflikter eller kriser i familien.

– Vi er kollegaer med lang og bred erfaring fra fagfeltet. Det er mye som skal «klaffe» i møter mellom mennesker, men vi prøver så godt som mulig å bidra til endringsprosesser, utdyper hun.

Ingen dager er like for de ansatte på kontoret i Bodø. De har ansvar for familieverntilbudet i kommunene Bodø, Fauske, Meløy, Steigen, Røst, Beiarn, Gildeskål, Saltdal, Sørfold og Værøy. Det er et omfattende dekningsområde, med både store og små unike lokalsamfunn.

(Teksten fortsetter under bildet)

De ansatte har tverrfaglig bakgrunn og ulik livs- og arbeidserfaring. Foto: Lise Fagerbakk

- Man trenger ikke stå alene i problemene. Vi er tilgjengelige. Maria Rolandsen, leder Bodø familievernkontor

Møtet med familievernet skal være trygt og godt. Foto: Lise Fagerbakk

Meningsfullt arbeid

Familieterapeutene på kontoret i Bodø forteller hvor givende det kan være å jobbe med familievern.

– Det gir stor mening når vi kan finne gode løsninger for familier, foreldre, barn eller enkeltpersoner. Det betyr mye for oss når vi sammen finner ut av ting, det være seg gode løsninger på samarbeidsavtaler rundt barna, eller nye måter for par å kommunisere med hverandre, forteller Rolandsen.

– Vi gir parterapi til par som strever, der de kan finne tilbake til hverandre. Det er veldig meningsfullt, spesielt med tanke på barna som ikke da trenger å oppleve et brudd eller skilsmisse, fortsetter hun.

De har et særskilt fokus på å legge til rette for at barna har det best mulig når familiekriser oppstår.

– Det å bli sett og hørt betyr mye for alle mennesker, både store og små. Barn har, som vi voksne, behov å få snakke med noen når ting er vanskelig. Vår erfaring er at det noen ganger kan være lurt og godt å snakke med en tredjepart - noen som ikke ellers er involvert i familien eller i skolehverdagen deres.

Mekling ved samlivsbrudd

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd og separasjon.

Målet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale.

Barn i skolepliktig alder har anledning til å delta i meklingen. Yngre barn som er modne nok, er også velkomne. Det er en forutsetning at barnet selv vil, og at foreldrene er enige om det. Meklerne har gode erfaringer med å inkludere barn i meklingen.

Barnas beste

Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i saker som angår dem. Og barn må føle seg trygge for å kunne fortelle hva de ønsker, eksempelvis i forbindelse med samlivsbrudd.

– Barn er utrolig reflekterte, og vi blir ofte imponert over deres meninger og råd, sier Maria med et smil.

Familieterapeuten understreker at det er foreldrene sitt ansvar at familien skal fungere. Det er ikke barna som fullt og helt skal bestemme hvordan ordninger blir, men barna skal lyttes til.

– Alle barn skal bli hørt. Fra syv år har barnet rett til å si sin mening, men det er foreldrene som bestemmer. Fra barnet er 12 år skal foreldrene legge stor vekt på barnets mening, sier hun og fortsetter:

– Vi vil gjerne bidra til dette. Det er noen ganger vanskelig for barna å ha en mening, for barn er lojale og har sympati for begge foreldrene sine. Vi spør ikke hvem barnet vil bo hos, og de skal ikke føle at de må «velge» en forelder over den andre.

På familievernkontoret møter du faglig kompetente medarbeidere som er der for deg. Foto: Lise Fagerbakk

- Ikke stå alene i problemene

Familievernkontoret er åpent og tilgjengelig for alle. I Bodø har de et variert kurstilbud som del av sitt tilbud til allmenheten. De ulike kursene finner du i oversikt på kontorets nettside.

– På kurs hos familievernet får man informasjon og undervisning som er godt bearbeidet og forankret i forskning. Vi tilbyr kurs som skal være til best mulig hjelp for foreldrene og til par.

Familievern er et lavterskeltilbud. Det er gratis og man trenger ikke henvisning. Og Maria oppfordrer alle som kan ha behov for familievernkontoret til å ta kontakt.

– Hvis man strever med noe i samarbeid med den andre forelderen, rundt barna, i parforholdet eller opplever andre kriser og situasjoner så trenger man ikke stå alene i dem.Familievernkontoret er tilgjengelig. Vi har taushetsplikt og tilstreber å finne gode løsninger på ting, og lytte til de individuelle historiene.

Hun legger vekt på at familievernet skal komme frem til gode løsninger i samråd med klientene og ikke bestemme noe på vegne av de som kommer til samtale.

– Det er jo frivillig å komme til familievernet og vi finner alltid ut hvordan vi skal jobbe i hver enkelt sak sammen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom oss og de som trenger bistand, avslutter hun.