Universelt utformet skole - kartlegging og oppgradering

Noen barn, unge, eller voksne kan bli diskriminert når en skole ikke er universelt utformet. Manglende skilting, eller omveier (via ramper, sideinngang mv.) til perifere deler av et bygg er eksempler på at skolen ikke har gode løsninger for et mangfold av mennesker.

På denne nettsiden gir Bufdir råd om hva skoleeiere bør tenke på når de skal kartlegge status for universell utforming i sine skoler. Vi gir også noen råd for hvordan kartleggingen kan følges opp med en plan for gjennomføring av tiltak.

Siden er utformet i samarbeid med et utvalg kommuner, fagekspertise på universell utforming og interesseorganisasjonene.

Det vil variere fra kommune til kommune hvilke behov en kommune har for råd om universell utforming. Noen skoleeiere har kartlagt mange skoler, og andre få. Noen har kartlagt selv, mens andre har søkt hjelp fra fagkonsulenter. Egne sjekklister har blitt laget, eller bestemte kartleggingsverktøy brukt. Enkelte er forbi stadiet for kartlegging og i gang, eller ferdig med oppgradering til universell utforming av en eller flere skoler.

Men, det vil også finnes kommuner som ikke har kartlagt universell utforming i noen av skolene de har drift- og forvaltningsansvar for. Uansett, om man har kommet langt eller kort bør man se på oppgradering til universelt utformet skole som en kontinuerlig prosess. Mer om det under kapittelet om oppgradering.

I det følgende gir vi generelle råd om prosessen knyttet til kartlegging av en skole.

Den overordnede hensikten med universelt utformede skoler, og kartlegging av dem, er at de skal være gode å bruke for alle uavhengig av funksjonsnivå. Som eier og driftsansvarlig, er det viktig at kommunen kjenner graden av universell utforming ved sine skoleanlegg. Ofte settes det i gang tiltak for å utbedre skolen først når det begynner en elev med behov for tilpasning.

Universell utforming bidrar til sosial bærekraft, økt likestilling og bedre fysiske omgivelser for alle. Den norske grunnskolen er en hjørnestein for velferdssamfunnet, og må være tilgjengelig og god å bruke for alle slik at man ikke bidrar til det som for mange blir begynnelsen på et utenforskap. Skolebygg og dets uteområder må være tilgjengelig for elever, lærere, foresatte, øvrige ansatte, og lokalbefolkningen. Flest mulig elever skal få likest mulig vilkår i tilbudet om skolegang.

Målet med en kartlegging er derfor å identifisere om skolen er universelt utformet, og hva som er viktigst og utbedre dersom den ikke er det. Med det menes ikke kun minstekravene i teknisk byggeforskrift (TEK 17), men alle de aspekter som ansees som del av universell utformingsbegrepet. (Se temaer i kartleggingen under). Kartleggingen vil bidra til å se hva som er viktigst å starte med, og gi grunnlag for en økonomisk oversikt over kostnader ved utbedring. En kartlegging er nødvendig for politisk behandling og beslutning, som kan muliggjøre oppstart og gjennomføring av oppgraderingen av skolene.

En skoleeier bør ha klart for seg hvorfor de kartlegger universell utforming av en skole. Den overordnede hensikten er at alle skolene skal være gode å bruke for alle, også personer med en funksjonsnedsettelse Som eier og driftsansvarlig, er det viktig at kommunen kjenner status for universell utforming ved sine skoleanlegg. Grunnskolen skal inneha universell utforming som en samfunnskvalitet i tilbudet om skolegang, før en elev, ansatt eller foresatt kommer til skolen.

Målet med en kartlegging er først og fremst å identifisere det som er viktigst å utbedre, og å skaffe en økonomisk oversikt over hva det vil koste å gjøre skolen universelt utformet. På et slikt grunnlag vil man kunne løfte frem problem, behov og gi et grunnlag for å fatte vedtak i kommunal politisk saksbehandling for oppgradering av skolene.

Ut fra innspill fra enkelte kommuner ser det ut til at hverken nylig byggede skoler, eller gamle som planlegges revet, vanligvis kartlegges. Universell utforming blir først og fremst spesifisert i oppdrag lyst ut i Doffin (Database for offentlige innkjøp). Krav utover TEK blir da gjerne spesifisert i utlysningen, som fargevalg, heis og trinnfri adkomst, og beskrivelsene av dette blir et vedlegg i entreprisen.

Det synes hensiktsmessig å prioritere kartlegging av skolene mellom nye og "riveklare". Men ideelt sett bør alle skoler kartlegges. Nye skoleanlegg kan ha mangler og behov for utbedringer, og dersom det er lenge til en skole skal tas ut av drift bør også eldre skoler kartlegges. Kanskje vil selve kartleggingen bli del av vurderingen av hvorvidt skoler er levedyktige eller ikke. Dette kan være komplekse regnestykker knyttet til bærekraft og miljø.

Det vil være tiltaket, og type kartlegging (stort, lite, enkelt eller detaljert) som bestemmer hvem og hvor mange som bør delta i kartleggingen.

Det ligger flere skjønnsspørsmål innbakt i en kartlegging av universell utforming. Spørsmålet "hvordan skal vi løse dette?" gjør universell utforming til en praksis og prosess, mer enn vitenskap eller fasitsvar. Grensen for hva som er godt nok vil hele tiden være et tema for vurderingene av hva som bør prioriteres.

Enkelte kommuner velger å gi opplæring om universell utforming til sine bygningsforvaltere. Det gir lokal fagkompetanse som kan være hensiktsmessig for å gjøre jobben selv, også i arbeid med andre bygningskategorier. Det vil også kunne gi bedre forutsetninger for å gå i dialog med eksternt innleid ekspertise. Det er viktig å involvere eksperter på feltet for å sikre et godt grunnlag i arbeidet med å velge ut nødvendige tiltak for en oppgradering.

Det kan også være nødvendig å innhente innspill fra brukere underveis i kartleggingen. Med bruker menes i denne sammenheng også elever, foresatte og skoleansatte.

Byggetekniske faktorer som akustikk, ventilasjon, heisanlegg, el-anlegg, audiovisuelt utstyr, IKT-anlegg mv. vil ofte være del av kartleggingen. Det kan derfor være vanskelig å si noe generelt om hvem som kan eller bør kartlegge skolene, men et generelt råd er at det bør være minst to personer som sammen utfører gjennomgangen av skolens områder.

Ulike skoler har ulike situasjoner, og vurderinger må gjøres ut fra skjønn, i dialog mellom kommune, skoleledelse og fageksperter. Her er forslag til aktører som kan involveres i kartlegging av en skole:

• representanter fra aktuell skole (rektor, lærer, elev)
• representanter fra kommunen (fra teknisk- skole-, helseavdeling)
• konsulenter innen universell utforming, arkitekter, ergoterapeuter, akustiker, bygningsingeniører eller andre med relevante fagkunnskaper

Bufdir anbefaler å starte arbeidet med å etablere en ressursgruppe som skal lede arbeidet med kartleggingen. Noe gruppen kan starte med er å se filmen som gir en innføring i hva en kartlegging går ut på, og å søke tilskuddsmidler for kartlegging gjennom Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming.

For å legge en god plan for arbeidet med å sikre tilstrekkelig grad av tilgjengelighet og universell utforming, kan det være klokt å begynne med å foreta en overordnet kartlegging av bygningen, eller bygningene, og skolens uteområder. Hensikten er å få oversikt over hvilke områder som er viktigst og bør prioriteres i det videre arbeidet. En overordnet kartlegging kan deles inn i to:

• skolebygget (evt. bygninger i flertall)
• uteområdet (adkomst, parkering, idretts- og friluftsarealer, sosiale uteplasser, lekeområder mv.)

Bygninger befinner seg i ulikt klima, har ulik alder, og brukernes behov kan variere (i spennet mellom småbarn- ungdomsskoleelever og voksne). Tilgjengelighet til lekeapparater vil kunne være mer aktuelt å løse for skolebarn i småskolen, enn inkluderende sitteplasser i uteområdet som vil være mer aktuelt for ungdom eller arealer for voksne.

Ulike kommuner har dessuten ulik kunnskap om universell utforming. Til tross for at kravet til universell utforming ligger nedfelt i TEK 17, som kun er minstekrav, finnes det ikke enkle entydige svar. Ved enhver kartlegging må det brukes skjønn. 

Kartleggingen bør utføres ved at man fysisk gjennomgår skolen, og noterer eventuelle mangler og merknader underveis. Områdene som skal kartlegges er hvordan det er:

• å komme til skolen (kollektivtrafikk, p-plass, adkomstvei, utv. skilting, hjemmeside)
• å komme inn i skolen (inngangsdør(ene))
• å bruke skolen inne (klasserom, spesialrom (sløyd, gymsal osv.), kontorer, toaletter og ganger mv.)
• å bruke skolen ute (parkeringsplass, lekeapparatområde, ballbaner, naturområder, sosiale soner med bord og benker, utvendig amfi mv.)

Man kan dele en kartlegging i to nivåer:

1. Generell status. Grunnlag for et grovt kostnadsestimat for oppgradering, og evt. behov for å kjøpe inn fagekspertise.
2. Detaljert status. Grunnlag for å innhente priser.

Video (synstolket): Universell utforming i grunnskolen

Kartleggingen av en skole vil berøre temaer som har å gjøre med ulike former for funksjonsnedsettelser. Det er vanlig å skille på tre vesentlige sanser: bevegelse, syn og hørsel. Ved mangler for noen av disse sansene, er det bestemte forhold i møte med de fysiske omgivelsene som blir spesielt viktig. Et bygg eller uteområde som tar hensyn til dette er universelt utformet. Hud- og luftveisplager som astma og allergi er også forhold som påvirkes av de fysiske omgivelsene. Sensoriske og kognitive utfordringer utløser også behov for universell utforming, i forhold til tydelighet for eksempel i skilting, inngangsparti, belysning og akustikk.

Det som er spesielt viktig og helt nødvendig for noen, er samtidig ofte bra for alle. At det er lett å finne frem, slippe å gå store (terskelfrie) omveier, lett lesbare skilt, eller tydelig merket glassdør kommer alle til gode.

Temaene er delt i fire kategorier som i noen grad vil overlappe hverandre. Gode kontraster har både med synlighet og fremkommelighet å gjøre. Men i hovedtrekk kan det som skal kartlegges deles i følgende temaer:

• synlighet/taktilitet
• fremkommelighet
• lydmiljø
• trygghet

En kartlegging gjøres forskjellig i ulike kommuner, og det finnes ikke en bestemt måte å gjøre det på.

Før man går i gang med en grundig kartlegging, er det hensiktsmessig å gå en runde i bygget for å planlegge en «løype» på den aktuelle skolen. Det er lurt å starte utendørs fra parkeringsplass og frem til inngangsparti og så gå videre inn i bygget. Utstyret som brukes vil avhenge av hvilket detaljeringsnivå man ønsker for kartleggingen, og kompetansen til den som kartlegger.

Utstyr i kartlegging er ofte:

• tegninger
• tommestokk/ elektronisk avstandsmåler
• lys- lydmåler
• notatbok
• kamera/mobil
• fiskevekt (måling av åpningskraft dør)
• NCS måler (farger/luminanskontrast)
• evt. en sjekkliste/bestemt kartleggingsverktøy

Avhengig av hvilket kartleggingsverktøy man velger å ta i bruk, hvem som gjennomfører kartleggingen, eller hvilket nivå man velger å kartlegge på, vil det være behov for tegninger av bygningsanlegget (på papir eller iPad). På det kan man markere de områdene som må utbedres for å oppnå universelt utformede løsninger. Med nivå sikter vi til om man skal kartlegge alle avvik fra TEK 17, eller kun identifisere de viktigste feil og mangler som må utbedres. Dette er ikke spørsmål med eksakte svar. Det vil være behov for skjønnsmessige avveininger i forhold til de lokale forholdene, som for eksempel tykke murvegger eller lettvegger, eller bruk. Det er viktig at man får de nyeste plantegningene over skolen, som viser ombygginger eller nybygg, og uteområdet.

Et sett plantegninger i 1:100 (eller mindre), evt. nedskalert til A3 eller A4-format, vil være nyttig for å gi en oversikt over totalt areal, etasjer og type rom. For å kunne notere behov for utbedringer på et detaljert nivå vil tegninger i målestokk 1:50 være hensiktsmessig. Det kan også være lurt å bruke romnummer (som angir etasje) for å systematisere hvor det er behov for tiltak.

I etterkant av kartleggingen bør det utformes en rapport som viser resultatet av kartleggingen, og hvilke områder man har særlige merknader til. Rapporten vil være et viktig grunnlag i det videre arbeidet med å planlegge hvordan kommunen/skoleeier skal jobbe videre for å sikre tilstrekkelig grad av universell utforming ved sin skole.

Forslag til disposisjon for en kartleggingsrapport:

1. Generelle fakta om skolen.
2. Sentrale avvik fra TEK 17.
3. Andre utfordringer som krever tiltak.
4. Estimat kostnad.
5. Mulig fremdrift.

Et kartleggingsverktøy er et system utviklet for å registrere og få oversikt over en bestemt situasjon. I dette tilfelle få oversikt og sikker kjennskap om tilstanden for universell utforming på skoler, målt opp mot krav som stilles for at et bygg eller uteområde kan defineres som universelt utformet.

De tre systemene, IK-byggs internkontrollsystem, Statsbyggs Bygg-for-alle, og Kartverkets registrering av universell utforming, er eksempler på verktøy som blir brukt for å kartlegge bygg og eller uteområder. Bygg-for-alle måler avvik fra Teknisk forskrift (TEK 17), mens IK bygg registrerer iht. trafikklyssystem (gult, oransje og rødt). Ett system kan mao. være detaljert og spesifikk, mens et annet av en mer overordnet karakter. Dette gjør det vanskelig å sammenligne resultatene av kartleggingene på kommunenivå.

I IK-byggs internkontrollsystem registrerer kommunene selv tilstanden for universell utforming. Systemet brukes av om lag 120 kommuner. Universell utforming inngår som en del av systemet i tillegg til å vurdere byggets skaderisiko (brann, glatthet/fare for fall, sammenstøt mv.)

Kartverket registrerer uteområder (plasser, parkeringer, fortau mv.) frem til og med inngangspartier til offentlige bygg. Kartverket registrerer i hvilken grad inngangspartier tilhørende offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede, for i overkant av 160 kommuner i Norge. Les mer om Kartverkets registrering av tilgjengelighet i tettsteder.

Statsbygg har utviklet kartleggingsverktøyet Bygg-for-alle for å kontrollere og utbedre den statseide bygningsmassen. Dette systemet innebærer en detaljert kartlegging, som gir mulighet til å hente ut rapporter over tilstand, prioritet og kostnad. 

Kommunene kartlegger med ulike kartleggingsverktøy, og noen bruker ikke bestemte verktøy, men gjør det på sin egen måte. Kommunens behov vil avgjøre hvilket kartleggingsverktøy som vil være mest hensiktsmessig å bruke.

Etter gjennomført kartlegging, sitter man med et materiale (nedtegnede data) som må systematiseres og vurderes. Vurderingen går blant annet ut på å løfte frem hvilke tiltak som bør prioriteres i en oppgraderingsplan, og å definere mål både for nær fremtid og lenger frem. Informasjonen fra kartleggingen bør brukes som et grunnlag for å lage en oppgraderingsplan.

Hensikten med en oppgraderingsplan, er å bruke den som et verktøy for å innlemme arbeidet med universell utforming i kommunenes gjeldende forvaltningsplan for drift og vedlikehold av skolebygg. Å oppgradere et skoleanlegg til hundre prosent universell utforming kan være en stor oppgave, som må planlegges og følges opp over flere år. Kartlegging og oppgradering må derved sees på som del av en kontinuerlig prosess knyttet til forvaltningen av anleggets bygninger og uteområder.

I det følgende finner du informasjon om universell utforming, i form av rapporter om bestemte temaer som akustikk, kontraster og farger mv., og lenker til andre nettsider og digitale veiledere som berører universell utforming.

Rapporter og utgivelser

• Hører alle meg nå? (2020) Forfatter: Universell Utforming AS
• Veileder for bruk av farger og kontraster i skolen (2020) Forfatter: KOI fargestudio og Universell Utforming AS
• Digital kartlegging i skolen (DISKO) (2021) Forfatter: Inklusio i Danmark og Universell Utforming AS
• Tips for å få med alle i digital læring og samarbeid (2020) Forfatter: Media LT og Universell
• Design for mangfold – universell utforming i skoler og barnehager (2020) Forfatter: Kommunesektorens organisasjon
• Barrierer i det fysiske læringsmiljøet for elever med nedsatt funksjonsevne. Forfatter: Bufdir (2019)

Infomasjon om universell utforming i organisasjoner/direktorater/forbund

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
• Unge funksjonshemmede
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Utdanningsdirektoratet: Universell utforming av barnehage- og skolebygg
• KS: Håndbok i aldersvennlige lokalsamfunn
• Helsedirektoratet: Miljø og helse i skolen - utforming og innredning
• Valgdirektoratet: Veileder for tilgjengelighet ved valg
• Design og arkitektur Norge (DOGA): Hva er universell utforming?
• KS: Hefter om universell utforming

Her finner du en oversikt over forordninger som forankrer universell utforming i norske og internasjonale konvensjoner, lover og bestemmelser.

I henhold til opplæringsloven har alle barn og unge rett til utdanning på nærskolen. Skolen er et lærested og en arbeidsplass. Den er en viktig sosial arena i lokalmiljøet, både i og utenfor skoletiden. En universelt utformet skole er inkluderende og rettferdig.

Både Norge og et internasjonalt verdenssamfunn har tatt beslutninger i form av konvensjon, lovgivning, forskrifter og andre offentlige dokumenter som skal sikre en bærekraftige ikke-diskriminerende utvikling av samfunnet.

Forankring i konvensjoner, bærekraftmål og lovgivning

Universell utforming er nedfelt i lover og avtaleverk som:

• FN konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD)
• Agenda 2030 (FNs bærekraftsmål, i særdeleshet mål 4, 10, 11 og 17)
• Likestillingslovgivningen, i særdeleshet kapittel 2,3 og 4.
• Plan og bygningsloven, se formålsparagraf og kapittel 5, 8, 11, 12, 13 og 15.

Skoleeiere som skal kartlegge sine skoler kan søke om tilskuddsmidler.

Video: Alle barn bør få gå på nærskolen