Voksne som i liten eller ingen grad kan beskytte seg selv, er mer risikoutsatt for vold og overgrep. Hvis en risikoutsatt person forteller deg om et overgrep, skal du ha som hovedregel at vedkommende snakker sant.

Du skal ikke vurdere personens troverdighet. Det er politiet og TryggEst sin oppgave.

Din oppgave er å følge opp informasjonen på en profesjonell måte, ved for eksempel å

• ha en samtale med ham eller henne om det som har skjedd
• melde saken til TryggEst

Når vi skal vurdere om en historie er troverdig, gjør vi det ofte ut ifra hvor detaljert historien er og om historien henger sammen. For noen mennesker kan det være vanskelig eller umulig å fortelle en historie som oppfyller disse kriteriene. Ta derfor høyde for at personens fortelling om overgrep kan virke lite plausibel, både for personen selv og for deg som fagperson.

Noen ganger vil en person som forteller om hendelser han eller hun har vært utsatt for, oppleve ikke å bli trodd. Det gjelder spesielt for personer

• med demens
• med kognitiv funksjonsnedsettelse
• som er i krise
• som er rammet av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som kan føre til hukommelsestap

Grunnen til at de ikke blir trodd, kan være at de for eksempel

• mangler ord for å beskrive det som har skjedd
• mangler elementære kunnskaper som kunne belyst historien
• forteller en historie som kan virke lite sammenhengende

Personer som har opplevd overgrep, forteller ofte ikke om det til andre før det er gått lang tid. Mange forteller aldri om overgrep de har opplevd.

Ofre for overgrep vil også kunne forsøke å skjule det som har skjedd, fordi de

• ønsker å beskytte overgriper (særlig hvis det er noen som står personen nær)
• er engstelige for hva konsekvensene blir
• tror de selv er skyld i det som har skjedd