TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. TryggEst-modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.
Mistenker du at en person nylig har blitt utsatt for overgrep, må du håndtere situasjonen raskt for å avverge nye overgrep. Du må også handle raskt hvis det er fare for at bevis går tapt.
En akutt situasjon oppstår når en person nylig har blitt utsatt for overgrep og det er fare for umiddelbar gjentakelse.
Hvis du mener at gjentakelsesfaren er lav, for eksempel hvis det er liten fare for kontakt mellom den antatte gjerningspersonen og den utsatte, er det ofte ikke behov for akutte tiltak.
Du skal håndtere en situasjon som akutt hvis du for eksempel mistenker at
Du kan gripe inn i en akutt situasjon på ulike måter.
Du kan bruke makt, eller nødverge, i situasjoner der det er fare for liv og helse. Jo grovere handlingene mot en person er, desto mer makt kan du bruke. Men makten må stå i forhold til den straffbare handlingen du forsøker å avverge.
Bruk av makt kan for eksempel være å
I en akutt situasjon kan du rådføre deg med politiet og eventuelt anmelde saken hvis
Du kan kontakte politiet på tlf. 112 i akutte situasjoner.
Du kan ta kontakt med
Hvis du mener at det er fare for nye overgrep, må du håndtere situasjonen umiddelbart. Du har også avvergeplikt, altså plikt til å forhindre nye overgrep.
Hvis den utsatte har en risikoatferd som følge av en bestemt livsstil, som for eksempel rus, kan enkelte tiltak redusere dette. Du kan for eksempel sørge for at personen får
Hvis du vil forhindre at den utsatte oppsøker steder eller situasjoner der risikoen for overgrep er høy, kan du i utgangspunktet ikke bruke makt eller tvang. I slike tilfeller må du bruke andre virkemidler som gjør at personen kan ta andre valg.
Du bør prioritere å få til en dialog med den utsatte og på denne måten skape en god allianse. Dette kan gi grunnlag for å inngå avtaler som kan beskytte personen.
Det er i utgangspunktet politiets oppgave å sikre bevis når en person har vært utsatt for overgrepshandlinger. Men i en akutt situasjon er det viktig at du også hindrer at bevis går tapt.
Mistenker du at en person har vært eller er utsatt for overgrep, skal du skriftlig dokumentere hva du har sett eller hva som har skjedd. Dokumentasjonen kan bli brukt som bevis i politiets etterforskning. I samtale med den utsatte personen skal du ikke gå i detaljer eller etterforske saken.
Du har plikt til å melde fra til politiet om overgrep som er spesielt alvorlige og akutte. Det skal du gjøre uansett om den utsatte ønsker det eller ikke.
Du skal også informere den utsatte om hva som gjøres videre i saken. Hvis du mener at å kontakte politiet vil kunne ødelegge din relasjon til den utsatte, kan du be en kollega eller overordnet om å gjøre det for deg.
Du skal også kontakte ansvarlig leder.
Er kommunen din med i TryggEst-ordningen skal du, i samråd med politiet, også melde saken til TryggEst.
Det kan være mange grunner til at en person ikke ønsker å anmelde. For eksempel
For enkelte personer kan det også koste for mye å anmelde et overgrep. Eksempler på det kan være når en anmeldelse kan føre til at
For å gi den utsatte et mer objektivt grunnlag å vurdere en eventuell anmeldelse på kan du forklare hva vedkommende har krav på eller rett til.
Hvis personen likevel ikke ønsker å anmelde saken, må du vurdere om avvergeplikten eller varslingsplikten trer inn. Dette avhenger av hvor alvorlig forholdet er. Er du i tvil, kan du drøfte det som en anonym sak med politiet eller TryggEst.
Snakk med personen du mistenker har blitt utsatt for vold eller overgrep. Prøv å få ham eller henne til å fortelle om det som har skjedd.
Samtalen med den utsatte kan være
Du kan bruke brosjyren Du har RETT til å være trygg som en støtte i samtalen.
En person som har blitt utsatt for overgrep, kan synes det er vanskelig å fortelle om det. Du må derfor vise at du ser og hører personen, samtidig som du gir personen en følelse av trygghet og omsorg. Gi uttrykk for at du er bekymret og at du tar vedkommende på alvor.
Slike samtaler kan utløse meldinger til politiet, så du må være bevisst på at samtalen ikke skal skade en mulig etterforskning.
I samtalen med den utsatte personen skal du ikke gå i detaljer eller etterforske saken.
Du trenger ikke få bekreftet at din bekymring er riktig, men bli sikker nok til at du kan spørre den utsatte om det er greit at du melder det videre. Hvis du ønsker å melde saken, men personen ikke ønsker det, kan du drøfte dette som en anonym sak med TryggEst for videre vurdering.
Du bør dokumentere samtalen enten skriftlig eller ved lydopptak. Ved lydopptak skal den utsatte alltid samtykke til dette.
Hvis samtalen fører til melding til politiet, skal notat eller lydopptaket gis til dem. Da må du slette opptaket fra ditt eget utstyr etterpå (for eksempel fra privat- eller tjenestetelefon).
Når du snakker med den utsatte, skal du helst stille åpne, inviterende spørsmål. Du skal ikke mase for å få svar.
Når du har fått nok informasjon, skal du takke for samtalen og informere om hva som skjer videre i saken.
Under kan du se noen eksempler på spørsmål. Du kan bruke spørsmålene både
Det er en viss type spørsmål som du skal unngå å stille eller ikke stille i det hele tatt. Dette kan for eksempel være spørsmål som leder personen til det svaret du forventer å få.
Alternativgivende:
Noen kan fort svare bekreftende på det siste alternativet de blir presentert for, uten at det nødvendigvis er det som faktisk har skjedd.
Projiserende:
Det er viktig at du ikke overfører dine egne følelser og forestillinger om det som har skjedd på den utsatte.
Ledende:
Skamproduserende og irrelevante:
Hvis personen ikke ønsker at du skal melde forholdet videre, verken til politiet eller TryggEst, må du vurdere om avvergeplikten eller varslingsplikten trer inn.
Du kan også drøfte forholdet med TryggEst-teamet i din kommune som en anonym sak, for å vurdere hvordan dere skal håndtere saken videre.
Det er i utgangspunktet politiets oppgave å sikre bevis når en person har vært utsatt for overgrepshandlinger. Men i en akutt situasjon er det viktig at du også hindrer at bevis går tapt.
Et bevis er et tegn på at på et mulig straffbart forhold har funnet sted. Vi deler ofte bevis inn i tre hovedgrupper:
Hvordan du skal sikre bevis i en akutt situasjon, avhenger av hva slags type overgrep det er snakk om.
Husk at din dokumentasjon av overgrepet også kan være et bevis.
Ta bilder av symptomer på omsorgssvikt, som for eksempel
I noen situasjoner vil personen som har vært utsatt for overgrep, gjøre ting som kan føre til bevisforspillelse. For eksempel:
I slike situasjoner skal du ikke bruke tvang for å hindre at bevis går tapt. Men du bør fortelle at tiltakene ovenfor er viktige for å dokumentere hva han eller hun har blitt utsatt for.
Mistenker du at en person har vært eller er utsatt for overgrep, skal du skrive ned hva du har sett eller hva som har skjedd. Dokumentasjonen kan bli brukt som bevis i politiets etterforskning.
I en akutt situasjon er det også viktig at du hindrer at bevis går tapt. Bevis kan for eksempel være klær som offeret hadde på seg da overgrepet skjedde eller DNA-spor.
Skriv ned hva som har skjedd umiddelbart etter at du fikk mistanken om overgrep. Husk at du ikke skal drive etterforskning, men samle relevant informasjon til politiet tar over saken.
Bevisene står sterkere når det har gått kort tid mellom samtalen du har hatt med personen som er utsatt og vitner, og tidspunktet du skriver dette ned. Det samme gjelder for tiden som har gått fra du gjorde dine egne observasjoner til du skriver dem ned.
Helsepersonell har en rekke plikter, som avvergeplikt, varslingsplikt, opplysningsplikt og taushetsplikt. Her kan du lese om forholdet mellom dem og hva du har plikt til å gjøre hvis noen er utsatt for vold og overgrep.
Alle har, ifølge straffeloven, plikt til å avverge, det vil si forhindre, at alvorlige straffbare handlinger skjer. Avvergeplikten gjelder kun når det faktisk er mulig å avverge den straffbare handlingen. Avvergeplikten går foran lovpålagt taushetsplikt, og gjelder alle og til enhver tid – både på jobb og i fritiden.
Det er straffbart å medvirke til brudd på avvergeplikten, for eksempel ved å overtale noen til ikke å melde fra til politiet.
Mer om avvergeplikten:
Som helsearbeider har du plikt til å varsle helsetilsynet hvis du mistenker at en person er utsatt for forhold som kan utgjøre en fare for hans eller hennes sikkerhet. Varslingsplikten gjelder selv om den utsatte nekter deg å melde fra om det som har skjedd.
Du skal varsle om forholdet selv om kriteriene i avvergeplikten ikke er oppfylt. Det vil si selv om du ikke kan avverge den straffbare handlingen.
Opplysningsplikten er en lovpålagt plikt du som helsepersonell har til å gi opplysninger til bestemte etater og tjenester. Opplysningsplikten går som hovedregel foran lovpålagt taushetsplikt når hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet er viktigere enn pasientens personvern og integritet.
Offentlige tjenestemenn og andre som utfører en tjeneste eller arbeid for det offentlige, har taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Helsepersonell og andre som jobber i helse- og omsorgstjenesten, også elever og studenter under opplæring, er i tillegg underlagt en mer omfattende taushetsplikt etter helsepersonelloven.
Fordi reglene om taushetsplikt er strenge, blir mange redde for si noe de ikke har lov til. Men i enkelte situasjoner går andre regler foran taushetsplikten:
Mer utdypende informasjon finner du i veilederen Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltingen (regjeringen.no).
Når en person forteller om overgrep, skal du alltid ta personen på alvor. Du har plikt til å sørge for at personen får fortelle hva som har skjedd. Det er sjelden at noen lyver om overgrep.
Voksne som i liten eller ingen grad kan beskytte seg selv, er mer risikoutsatt for vold og overgrep. Hvis en risikoutsatt person forteller deg om et overgrep, skal du ha som hovedregel at vedkommende snakker sant.
Du skal ikke vurdere personens troverdighet. Det er politiet og TryggEst sin oppgave.
Din oppgave er å følge opp informasjonen på en profesjonell måte, ved for eksempel å
Når vi skal vurdere om en historie er troverdig, gjør vi det ofte ut ifra hvor detaljert historien er og om historien henger sammen. For noen mennesker kan det være vanskelig eller umulig å fortelle en historie som oppfyller disse kriteriene. Ta derfor høyde for at personens fortelling om overgrep kan virke lite plausibel, både for personen selv og for deg som fagperson.
Noen ganger vil en person som forteller om hendelser han eller hun har vært utsatt for, oppleve ikke å bli trodd. Det gjelder spesielt for personer
Grunnen til at de ikke blir trodd, kan være at de for eksempel
Personer som har opplevd overgrep, forteller ofte ikke om det til andre før det er gått lang tid. Mange forteller aldri om overgrep de har opplevd.
Ofre for overgrep vil også kunne forsøke å skjule det som har skjedd, fordi de
Alle har i utgangspunktet rett til å handle på vegne av seg selv. Enkelte sykdommer, funksjonsnedsettelser og skader kan likevel gjøre at man ikke lenger klarer å forstå innholdet i en handling, slik at man ikke klarer å ta enkelte beslutninger selv.
Samtykkekompetanse handler om evnen til å forstå innholdet i en handling. En person som mangler samtykkekompetanse, kan fort bli lurt til å gjøre noe han eller hun ikke forstår hva innebærer, eller motsette seg hjelp uten å forstå hva dette innebærer.
I utgangspunktet bestemmer den enkelte over seg selv og livet sitt. Å ha samtykkekompetanse innebærer at en person blant annet har evne til å
En person kan når som helst trekke tilbake samtykket sitt.
Samtykkekompetanse er ikke noe en person har eller ikke har på permanent basis. En person kan for eksempel ha begrenset samtykkekompetanse, det vil si at han eller hun kan ha samtykkekompetanse i noen situasjoner og ikke i andre. En person kan for eksempel ha vanskeligheter med økonomi og trenge hjelp til dette, men klare resten av dagliglivet på egen hånd.
Samtykkekompetansen kan også endre seg over tid. Det vil si at en person først kan ha samtykkekompetanse, så miste den, for så å få den tilbake igjen når situasjonen har endret seg.
Hvis du er i tvil om en person har samtykkekompetanse eller ikke i en bestemt situasjon, er hovedregelen at personen har samtykkekompetanse.
For at samtykkekompetansen skal kunne sies å ha bortfalt, kreves det at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
En person som mangler samtykkekompetanse i en aktuell situasjon, kan fort bli lurt til å gjøre noe han eller hun ikke forstår hva innebærer. Dette kan gjøre vedkommende ekstra utsatt for vold og overgrep.
Eksempler på situasjoner der det kan være grunn til å vurdere om en person forstår hva et valg innebærer:
Han eller hun
Helse- og omsorgsarbeider
Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven. Det er den personen som gir den utsatte helsehjelp, det vil si du som helse- og omsorgsarbeider, som avgjør om personen har samtykkekompetanse eller ikke.
Lege
Hvis det er aktuelt å opprette vergemål, skal en lege vurdere spørsmålet om samtykkekompetanse. Legen skal skrive en legeerklæring til Fylkesmannen, som til sist avgjør om personen er samtykkekompetent eller ikke.
For at en person skal være i stand til å ta et valg, har du som helse- og omsorgsarbeider plikt til å sikre at han eller hun forstår hva et valg innebærer. Det kan du gjøre ved å
Hvis personen likevel ikke er i stand til å resonnere og vurdere alternativer, uttrykke troverdige valg som er holdbare over tid og forstå konsekvensen av valgene sine, kan han eller hun miste samtykkekompetanse sin helt eller delvis.
Du skal vurdere personens samtykkekompetanse i den konkrete og aktuelle situasjonen dere er i. For at samtykkekompetansen skal kunne sies å ha bortfalt, kreves det at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
Hvis du vurderer at personen ikke har samtykkekompetanse og derfor velger å overprøve personens egne ønsker, må du begrunne dette i en skriftlig rapport i journalsystemet til kommunen.
En person kan miste samtykkekompetansen sin helt eller delvis, hvis hun eller han ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter, på grunn av
Begrensninger i samtykkekompetanse er ikke nødvendigvis permanent og gjelder ikke i alle situasjoner. Du som helse- og omsorgsarbeider må derfor vurdere personens samtykkekompetanse flere ganger og i ulike situasjoner.
Du skal ikke konfrontere personen du mistenker for å ha begått et overgrep. Det er oppgaven til politiet, lederen din eller TryggEst å følge opp den mistenkte. Uansett om den mistenkte er ansatt eller ikke.
Hvis politiet er involvert, er det alltid politiets ansvar å konfrontere personen som er mistenkt. Hvis politiet ikke er involvert, har lederen din i samråd med TryggEst ansvaret for å følge opp den mistenkte.
Ikke konfronter den mistenkte. Det er alltid politiets eller leders oppgave og ansvar.
Leder sørger for at den som følger opp mistenkte ikke er den samme som følger opp den utsatte, og at vedkommende kommer fra en annen instans.
Leder informerer (etter avtale med politiet) den mistenkte om at politiet og/eller TryggEst er koblet inn.
Leder gjør den mistenkte kjent med virksomhetens retningslinjer. Selv om det er forventet at mistenkte kjenner til disse retningslinjene, skal leder gjenta dem.
Arbeidsgiver skal i samråd med politiet vurdere om den mistenkte skal suspenderes. I noen tilfeller kan også arbeidsgiver vurdere omplassering eller avskjedigelse.
Hvis den mistenkte ønsker å fortelle sin versjon av hendelsen til deg, skal du stanse vedkommende og henvise til
Hvis den mistenkte likevel forteller om hendelsen, skal du gjøre vedkommende oppmerksom på at
Hvis den mistenkte velger å henvende seg til deg etter at du har fortalt at politiet er koblet inn og at virksomheten ikke har taushetsplikt om det som kommer frem, skal du dokumentere eller skrive et referat fra samtalen.
Overgrep mot risikoutsatte voksne blir ofte begått av mennesker som har kontakt med dem og kjenner dem, og som bruker sin posisjon til å begå overgrepet.
Vold og overgrep skjer på tvers av alder, religion, utdanningsnivå, sosial status, etnisitet og kjønn. Personer som begår vold og overgrep er i utgangspunktet ikke annerledes enn andre mennesker. Det betyr at en som begår vold og overgrep kan være en du i utgangspunktet har et positivt, negativt eller nøytralt inntrykk av.
Det er viktig at du ikke låser deg til en bestemt oppfatning av hvem som kan eller ikke kan begå vold og overgrep.
Eksempler på overgripere
Det å være avhengig av andre gjør en person ekstra sårbar for andres handlinger eller mangel på handlinger.
I dagens situasjon med korona-viruset betyr det at sårbare voksne kan oppleve mer vold og overgrep enn ellers. Samtidig kan isolasjon og avhengighet til andre gjøre det enda vanskeligere å få meldt fra. Det er derfor viktig at du tar dine og andres bekymringer på alvor.
Hvis du er bekymret for at en sårbar voksen person er utsatt for vold eller overgrep, er det viktig at du tar bekymringen på alvor og melder fra om dette til politiet eller kommunen. Er du ansatt i kommunen og er bekymret for en sårbar voksen, skal du i samråd med den den gjelder kontakte politiet eller en annen hjelpeinstans.
Noen kommuner og bydeler har en TryggEst-gruppe som jobber med å hjelpe personer som er utsatt for vold og overgrep. Hvis din kommune har en TryggEst-gruppe, kan du også kontakte TryggEst.
Helsepersonell har plikt til å varsle politiet om vold og overgrep som er spesielt alvorlig og akutt, uansett om den utsatte ønsker det eller ikke.
I en alvorlig og akutt situasjon skal du alltid varsle ansvarlig leder så fort som mulig. Ansvarlig leder kontakter politiet på telefonnummer 112.
Situasjonen er alvorlig og akutt både hvis et overgrep nylig har skjedd eller hvis det kan være i ferd med å skje.
Hvis du ikke kan få kontakt med ansvarlig leder umiddelbart (eller hvis det ikke er hensiktsmessig), skal du selv ta kontakt med ledernivået over eller politiet.
I samråd med politiet skal du deretter kontakte TryggEst for å sikre oppfølging av den utsatte.
Les mer om hvordan du håndterer en akutt situasjon i kapittel 2 i veilederen.
En alvorlig, men mindre akutt situasjon kan være hvis det ikke er fare for gjentakelse eller bevisforspillelse, eller hvis den utsatte forteller om å ha vært utsatt for vold eller overgrep tilbake i tid
I en slik situasjon skal du samtale med den utsatte om muligheten vedkommende har til å få hjelp. Dette kan være hjelp både til å anmelde og til å bli ivaretatt. Med vedkommende samtykke kan du, eller din leder, kontakte politiet på telefonnummer 02800, eller TryggEst i din kommune.
Ved bekymring knyttet til vold og overgrep mot risikoutsatte voksne over 18 år, skal det vurderes om bekymringen skal meldes til TryggEst i din kommune.
Som hovedregel skal du ha innhentet samtykke fra den utsatte før du melder til TryggEst. Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen.
Hvis samtykke ikke foreligger, og avvergeplikten ikke inntrer, kan du drøfte saken anonymt med politi eller TryggEst for å få råd om hva du skal gjøre videre.
I saker der politiet er varslet direkte skal du kontakte TryggEst i samråd med politiet. TryggEst kan, om den utsatte samtykker, bistå med oppfølging. Dersom utøveren også er en risikoutsatt voksen, kan TryggEst bistå med oppfølging av ham eller henne i tillegg.
Når du kontakter TryggEst vil du bli møtt av en person som tar din bekymring på alvor. På bakgrunn av det du forteller vil teamet i TryggEst gjøre en risikovurdering og ta stilling til den videre håndteringen av saken.
Hvis saken er akutt vil den videre håndteringen avtales i samråd med politiet.
Ved mindre akutte saker vil TryggEst-teamet avklare meldingen og innhente ytterligere informasjon.
Dette innebærer blant annet at teamet snakker med den utsatte om hva som har skjedd og hva vedkommende ønsker skal bli utfallet av saken. Videre kan det være aktuelt å snakke med deg som melder og/eller andre som kan belyse det som har skjedd.Ved behov kan også andre instanser involveres.
Etter en totalvurdering av saken vil TryggEst-temaet ofte lage en tiltaksplan for å sikre oppfølgingen av den utsatte.
Du kan kontakte TryggEst med din bekymring også hvis du mistenker forhold som ikke er straffbare. Dette kan gjøres med samtykke, eller drøftes anonymt.
Du kan kontakte TryggEst med din bekymring også hvis du mistenker forhold som ikke er straffbare.
Dersom du ønsker kan du drøfte saken anonymt med TryggEst.
Også ved ikke straffbare forhold
Du kan kontakte TryggEst med din bekymring også hvis du mistenker forhold som ikke er straffbare.
Dersom du ønsker kan du drøfte saken anonymt med TryggEst.
Hvis den utsatte ikke vil at du skal kontakte TryggEst, bør du først forsøke å forklare hvorfor du synes saken bør tas videre, og at det som har skjedd ikke er greit.
Les mer om hvordan snakke med den utsatte under kapittelet "verktøy og ressurser i arbeidet".
Videre bør du forklare hva som skjer når dere kontakter TryggEst, og at teamet i TryggEst kommer til å legge stor vekt på hva han eller hun ønsker skal bli utfallet av saken.
Hvis du likevel ikke får samtykke til å kontakte TryggEst bør du vurdere om saken er så alvorlig at du har plikt til å varsle etter avvergeplikten eller varslingsplikten. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å vurdere den utsattes samtykkekompetanse. Hvis vedkommende har samtykkekompetanse og avvergeplikt og varslingsplikt ikke er aktuelle, skal den utsattes ønsker respekteres. Informer likevel den utsatte om muligheten for å få hjelp, også i fremtiden.
For å gi den utsatte et mer objektivt grunnlag å vurdere en eventuell anmeldelse på kan du forklare hva vedkommende har krav på eller rett til.
Hvis personen likevel ikke ønsker å anmelde saken, kan du under gitte vilkår overprøve vedkommende. Dette avhenger av hvor alvorlig forholdet er. Er du i tvil, kan du drøfte det som en anonym sak med politiet eller TryggEst.
Les om taushetsplikt, avvergeplikt og varslingsplikt i kapittelen "Verktøy og ressurser i arbeidet"
Hvis din kommune ikke er med i TryggEst-ordningen, skal bekymringen din likevel behandles etter gjeldende regler og prosedyrer i kommunen. Ta kontakt med ansvarlig leder for videre saksgang.
Noen voksne kan være særlig risikoutsatte for vold og overgrep. Å være risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko. Risikoen for overgrep er ekstra stor i situasjoner der personer er avhengige av andres hjelp i hverdagen. Denne avhengigheten kan gjøre personer særlig sårbare for andres handlinger, eller mangel på handlinger. Risikoutsatthet kan knyttes til både varige og forbigående omstendigheter.
De fleste av oss vil oppleve å være avhengige av andres hjelp i kortere eller lengre perioder av livet. Det kan for eksempel være på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse, rusavhengighet eller høy alder
Enkelte miljøfaktorer kan gjøre mennesker ekstra utsatte. Samfunnets oppfatninger og holdninger til individer, kan også medføre at vernet mot overgrep er utilstrekkelig, eller ikke til stede.
En person kan ha mer enn en risikofaktor. For eksempel kan en person med høy alder også ha en psykisk lidelse. Det betyr likevel ikke at alle med høy alder eller en psykisk lidelse er risikoutsatt.
Se filmer om ulike risikogrupper:
Personer med funksjonsnedsettelse kan ha økt risiko for å utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Funksjonsnedsettelser kan for eksempel handle om
Noen personer med funksjonsnedsettelser kan oppleve
Det kan være straffeskjerpende å begå overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse.
Personer med utviklingshemming kan være mer utsatt for vold og overgrep.
Noen personer med utviklingshemming kan oppleve
Det kan være straffeskjerpende å begå overgrep mot personer med utviklingshemming.
Eldre kan oppleve
Risikoutsattheten som eldre kan oppleve, handler for eksempel om
Å leve med rusavhengighet kan medføre en livssituasjon som gir økt risikoutsatthet. Det kan handle om
Personer med fysiske (somatiske) lidelser kan komme i situasjoner som gjør dem mer utsatt for handlinger fra andre.
Det kan for eksempel handle om
Personer med psykiske helseplager eller lidelser kan oppleve situasjoner som gjør dem mer risikoutsatte. Dette handler om at de kan
Risikoutsatte personer som er nye i Norge, for eksempel personer med asylsøker- eller flyktningstatus, kan i tillegg oppleve utfordringer som
En del sliter i tillegg med helsemessige konsekvenser av krig, flukt og migrasjon.
Enkelte kan også ha lite kjennskap og tillit til det offentlige hjelpeapparatet, både til politi og andre hjelpere.
Asylsøkere og flyktninger kan ha dårlig økonomi og/eller ha få personer de kan stole på. Dette kan gjøre dem spesielt utsatte for situasjoner der de blir presset til å utføre seksuelle tjenester eller inngå i «kjærestelignende» situasjoner i bytte mot husrom, mat, penger eller andre behov.
Å leve innenfor et miljø hvor oppsyn, press, trusler og tvang er utbredt kan gjøre en risikoutsatt person ekstra utsatt. Personen kan være så avhengig av hjelpere rundt seg at han eller hun ikke tør å motsette seg deres ønsker. En person med utviklingshemming kan for eksempel ha vansker med
En person med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne som blir gift under tvang vil også være mer prisgitt ektefellen enn andre.
Minoritetsfamilier med barn som har utviklingshemming har ofte mindre kontakt med hjelpeapparatet enn etnisk norske familier. I mange land er det familien og ikke staten som bidrar med ytelser og tjenester.
Å arrangere ekteskap kan være en strategi med hensikt å skaffe omsorg til personen som har en utviklingshemming, og familien ser ikke nødvendigvis noe galt med det. Ektefellen kan ha ingen eller manglende kjennskap til den utsatte sine utfordringer. Flere foreldre ser det som en plikt å få barna gift, og ekteskap sees av mange som den eneste mulige rammen rundt et seksualliv.
Risikoutsatte voksne som har en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika enn majoriteten (lhbtiq-personer), kan være ekstra utsatt for vold og overgrep fordi de kan
Personer med annen seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskarakteristika som søker asyl, kan være spesielt sårbare for fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep, både på asylmottak og i resten av samfunnet.
Både individuelle faktorer og faktorer i samfunnet og omgivelsene kan gjøre risikoutsatte voksne mer utsatt for overgrep.
Personen kan
Vergemål er en ordning for personer som på grunn av en bestemt tilstand eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv.
Les mer om vergemål (sivilrett.no)
Hvis du lurer på om en person har verge, kan du spørre vedkommende. Det fremgår også av folkeregisteret.
I et frivillig vergemål skal vergen hjelpe personen med å ta beslutninger i eget liv. Vergen skal ikke gjøre noe vergehaveren motsetter seg.
En verge kan gi veiledning når beslutninger skal tas, hjelpe til med å forvalte økonomi og søke om ytelser og tjenester. Det fremgår av det enkelte vergeoppdraget hva vergen skal bistå med. Et vergemål kan også være en del av løsningen i saker der en person står i fare for å utnyttes økonomisk.
Praktisk bistand (for eksempel rengjøring og handling), omsorg og pleie faller utenfor vergeoppdraget.
Når en person får verge, vil vedkommende beholde kontrollen over pengene og eiendelene sine, og selv ta hånd om sine rettigheter så langt hun eller han klarer. Retten til selvbestemmelse innebærer også en rett til å ta valg som ikke er hensiktsmessige.
Til forskjell fra frivillig vergemål, kan vergemål med fratakelse av rettslig handleevne opprettes mot personens vilje. Det er domstolen som kan beslutte fratakelse av rettslig handleevne, men statsforvalteren kan fatte midlertidig vedtak når det haster.
Tvungent vergemål skal bare brukes der det er nødvendig, og som hovedregel vil det være nok å frata rettslig handleevne på noen avgrensede områder. Denne ordningen er særlig aktuell for å hindre at personen tar økonomiske eller rettslige valg som er skadelige for seg selv.
Det kan for eksempel være aktuelt for personer som tar opp stor gjeld uten å forstå hva det innebærer, eller risikerer å bli utnyttet av andre. Det kan også dreie seg om personer som motsetter seg å søke om nødvendige tjenester eller ytelser.
Enhver som mener at en person har behov for verge, har anledning til å sende en melding til statsforvalteren. Det er statsforvalteren som gir en person verge (oppretter frivillig vergemål).
Hvis personen ønsker det er den beste løsningen ofte at han eller hun selv ber statsforvalteren om å få oppnevnt en verge. Det kan derfor være hensiktsmessig å snakke med personen og eventuelt ta kontakt med statsforvalteren for veiledning.
I noen tilfeller foreligger det meldeplikt. Hvis personen bor på institusjon, plikter institusjonen å melde fra til statsforvalteren om behovet for verge. I andre tilfeller er det ansvarlig for kommunens sosialtjeneste eller helse- og omsorgstjeneste som har plikt til å melde fra .
Statsforvalteren kan opprette vergemål på eget initiativ etter melding om behov fra familie, lege eller andre. Helsepersonell, ansatte i sosialtjenesten og barnevernstjenesten kan gi relevante opplysninger til statsforvalteren, uten hinder av taushetsplikten .
Skjema for melding om behov for verge (logg inn med BankID).
Det finnes også et skjema som kan skrives ut.
I meldingen bør du gi informasjon om
Statsforvalteren skal som hovedregel varsle personen det gjelder før det opprettes et vergemål. Etter vergemålsloven § 60 skal også nær familie til den saken gjelder varsles av statsforvalteren, slik at disse kan få uttale seg om saken. Hvis du mener at nærfamilie ikke bør varsles, må statsforvalteren få informasjon om dette.
Statsforvalteren skal gjennomføre en samtale med personen det er aktuelt å opprette vergemål for, med mindre det er umulig eller formålsløst. Hensikten med samtalen er å gi personen tilpasset informasjon om hva vergemål er, hva det betyr å få en verge, og om dette er noe personen ønsker.
Når statsforvalteren oppretter vergemål, skal det samtidig besluttes hvor omfattende vergemålet skal være.
Hvis du er bekymret for at en verge misbruker stillingen sin bør det sendes bekymringsmelding til statsforvalteren.
Du kan også kontakte TryggEst eller statsforvalteren for å få råd om hvordan du praktisk kan gå frem.
Statsforvalteren fører tilsyn med vergene og behandler bekymringsmeldinger om hvordan vergene utfører oppgavene sine. I bekymringsmeldingen til statsforvalteren bør det fremgå hvem bekymringen gjelder, og hva bekymringen går ut på.
Må du ha samtykke fra vergehaver for å melde bekymring til statsforvalteren?
Du trenger ikke nødvendigvis samtykke fra personen saken gjelder. Du kan ikke utlevere taushetsbelagt informasjon hvis det ikke er hjemmel for det. I mange tilfeller er det likevel mulig å melde bekymring uten å utgi taushetsbelagt informasjon.
Hvis du for eksempel er bekymret for at en verge utnytter vergehaveren økonomisk kan du si dette til statsforvalteren uten å utlevere taushetsbelagt informasjon som for eksempel kontoutskrifter. Det er statsforvalterens oppgave å undersøke om dette er tilfelle.
Hvis du er bekymret for at en verge utøver vold eller overgrep må du vurdere om politiet skal varsles.
Du kan melde fra til statsforvalteren per post eller telefon.
Hva kan være misbruk av vergerollen? Det at en verge har fullmakt til å disponere midler for vergehaver gir også en risiko for at fullmakten misbrukes. Det kan skje på ulike måter, for eksempel:
Misligholdet kan skje som underslag eller svindel. Vergen kan for eksempel overføre midler til seg selv, eller tar opp lån i vergehavers navn. Det kan være overføringer i form av gaver som står i et misforhold til vergehavers økonomi, relasjonen til vergen eller vergehavers ønsker.
Hvis en verge selv har interesser knyttet til kjøp eller salg av varer eller tjenester, kan dette stride mot vergehavers interesser.
Det kan for eksempel være at vergen får vergehaver til å kjøpe gamle møbler eller gjenstander over markedspris.
Det kan også gjelde salg av vergehaverens eiendeler under markedspris.
Vergen skal holde egen og vergehavers økonomi adskilt. Hvis dette ikke gjøres kan det føre til en sammenblanding av økonomiene.
Vergehaverens økonomiske bidrag til husstanden kan utgjøre en så stor del av den samlede økonomien at midlene dekker husstandens og ikke til personens eget forbruk.
Hvis vergen har en økonomisk egeninteresse i at vergehaver bor hjemme, kan det bidra til at han eller hun ikke mottar nødvendige tjenester.
En verge kan av ulike grunner ønske å begrense personens forbruk.
Vergen kan for eksempel overstyre personens ønsker på bakgrunn av egne oppfatninger knyttet til pengebruk. Bakgrunnen kan også være at vergen er fremtidig arving.
Et slik underforbruk kan både føre til at personen ikke får dekket grunnleggende behov og til at personen ikke får brukt penger på ting som er viktig for at personen skal trives.
Eksempler på saker der personen kan ha behov for verge
Trine er 31 år og har lettere utviklingshemming. Primærkontakten hennes i kommunen er blitt bekymret over hennes situasjon. Trine arbeider i en varig tilrettelagt bedrift og trives veldig godt med dette. Hennes kollegaer deltar på sosiale arrangement som dans og på håndballag. Håndballaget reiser ofte på turer og deltar i turneringen, men Trine er ikke med på noe av dette. Om sommeren reiser hun heller ikke på ferie, og deltar heller ikke på turer som kommunen arrangerer. Hennes kommentar er at hun ikke har råd.
Primærkontakten opplever også at hun sjeldent kjøper seg nye ting som klær eller møbler, men overtar brukte ting fra sin verge. Ved en tilfeldighet, fikk kontakten se en håndlaget kvittering på kjøp av en brukt sofa fra verge.
Primærkontakten vet at Trine har en ordnet økonomi med en god sparekonto, men det er en økende bekymring over at forbruket at midler ikke kommer Trine til gode, og at dette går ut over hennes livskvalitet og muligheter til livsutfoldelse.
Hassan er 23 år og har en omfattende funksjonsnedsettelse som gjør at han trenger hjelp til alle daglivets gjøremål. Dette gjelder både personlig hygiene og ved ernæring. Han blir ofte syk og trenger da legetilsyn eller opphold på sykehus.
Familien har alltid vært aktive og gitt Hassan god hjelp. Som 23 åring bor han enda hjemme, og far har blitt verge. Obligatorisk skolegang til Hassan er ferdig, og noe annet dagtilbud er ikke blitt etablert. Kommunen er bekymret for hvordan det går med Hassan, og om familien klarer å gi tilstrekkelig hjelp i hjemmet. Kommunen ønsker å diskutere annen bolig for Hassan, men så langt har familien uttrykt skepsis til alternativene som er gitt, og hevder at Hassan har det bedre hjemme hos familien enn om han leier en leilighet av kommunen i et bofellesskap.
Datter til Kari på 84 år har henvendt seg til kommunen. Kari har demens og fikk for to år siden oppnevnt en alminnelig verge. Vergen er et familiemedlem utenfor den nærmeste familie, men en god venn av Karis bror. Datteren er bekymret da det har blitt vanskeligere å få kontakt og dialog med vergen, og uttrykker en bekymring for at moren påvirkes til å endre testamtet.
Fysisk vold er handlinger som påfører et annet menneske smerte. Handlingene kan forårsake fysisk eller psykologisk skade, død, skjevutvikling, sykdom eller tap av ferdigheter.
Hvis du mistenker at en person har blitt utsatt for vold, er det flere tegn du kan se etter.
Én skadetype alene er imidlertid ikke et sikkert tegn på mishandling. Men det er grunn til bekymring hvis du finner flere eller gjentatte tegn, eller forklaringen på hvordan skaden skjedde, ikke stemmer med den faktiske skaden.
Her er noen typiske tegn på at en person kan ha blitt utsatt for fysisk vold:
En person som blir mishandlet, får ofte skader i ansiktsområdet. Typiske/vanlige skader er
Tegn på at en person har fått hodeskade, kan være
En person som har blitt utsatt for mishandling, som hodeskade, filleristing, forgiftning eller kvelningsforsøk, kan få et såkalt livløshetsanfall – en akutt, uventet forandring i pustemønsteret. Typiske tegn er
En person som får en høyere dose medisin enn anbefalt eller foreskrevet av lege, kan bli forgiftet. Tegn på forgiftning kan være
Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis.
Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.
Hvis den utsatte selv forteller:
Se film om ulike typer vold risikoutsatte voksne kan oppleve (YouTube)
Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket.
Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis.
Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.
Hvis den utsatte selv forteller:
Seksuelle overgrep er å utsette noen for seksuelle handlinger eller krenkelser mot deres vilje. Handlingene kan føre til ubehag, smerte og frykt. Seksuelle overgrep kan være vanskelig å oppdage.
Seksuelle overgrep er både fysiske og psykiske krenkelser av en persons seksuelle integritet. Det innebærer enhver seksuell handling som blir utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi, sitt samtykke. Handlingen kan medføre subjektivt ubehag, smerte, frykt eller en annen opplevelse av krenkelse.
Seksuelle overgrep er med andre ord å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som han eller hun ikke ønsker eller er i stand til å gi sitt samtykke til. Overgrepene kan skje både i den virkelige verden og på nett.
Noen ganger er det opplagt at det dreier seg om overgrep. Andre ganger kan du være i tvil. Du skal uansett følge retningslinjene og melde fra til ansvarlig leder, som kontakter politiet og/eller TryggEst.
Les mer om seksuallovbrudd på lovdata.no.
Hvis den utsatte selv forteller:
Seksuelle overgrep etterlater ofte ikke fysiske spor eller forandringer og kan derfor være vanskelige å oppdage. Men personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan likevel vise fysiske og psykiske tegn på dette.
Det er stor variasjon i symptomer hos personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Symptomene er i seg selv heller ikke sikre tegn på at det har skjedd et overgrep. Det kan være mange ulike årsaker til for eksempel en atferdsendring.
I tillegg vil signalene variere etter personens alder, sosiale og kulturelle tilhørighet, nettverk og psykiske og fysiske tilstand og situasjon.
Det kan være grunn til bekymring hvis personen endrer atferd og gjentatte ganger viser minst to av følgende symptomer:
Økonomiske overgrep er når noen tar eller bruker en annen persons penger, eiendeler eller ressurser uten å ha rett eller lov til det.
Hvis du observerer noe av det som står på denne listen, betyr det ikke automatisk at personen er blitt utsatt for et økonomisk overgrep. Men det betyr at vi bør skjerpe oppmerksomheten vår rundt vedkommende.
Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis.
Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.
Hvis den utsatte selv forteller:
Nettovergrep, eller digital vold, er trusler, trakassering, mobbing, økonomisk utnytting og seksuelle overgrep som skjer på internett. Dette kan være straffbare handlinger.
Nettovergrep er ikke en egen form for overgrep, men en arena hvor overgrep kan foregå. Krenkende atferd på nett kan forgå på flere ulike måter. Det kan for eksempel starte med en samtale på et sosialt nettsamfunn eller på SMS, og gå fra språklig sjikane til seksuelle overgrep.
Eksempler på nettovergrep eller digital vold:
Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis.
Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.
Hvis den utsatte selv forteller:
Mange voksne mennesker er avhengige av hjelp for å klare seg i hverdagen. Når de ikke får den hjelpen de trenger, definerer vi dette som omsorgssvikt eller forsømmelse.
Det er sjelden bare ett tegn eller symptom på omsorgssvikt, men ofte et sammensatt bilde. Hvis du oppdager flere eller gjentatte tegn, er det grunn til bekymring.
Personer som er utsatt for vold eller overgrep kan ha varierende reaksjoner og symptomer. En del viser ikke tydelige reaksjoner på at de er utsatt for vold eller overgrep i det hele tatt, mens for andre kan symptomer på vold og overgrep komme akutt - eller mer gradvis.
Eksemplene under er ikke uttømmende. Personen kan også gi andre signaler enn de som beskrives her. Det er også viktig å huske på at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom symptomene beskrevet under og at personen lever i en vanskelig livssituasjon. Likevel bør vi skjerpe vår oppmerksomhet rundt vedkommende, dersom han eller hun viser slike symptomer.
Hvis den utsatte selv forteller:
Det er utarbeidet et eget risikovurderingsverktøy for TryggEst (RITE, RIsikovurdering TryggEst). Verktøyet brukes til å vurdere den voldsutsattes risiko for å bli utsatt for nye vold.
For å bruke verktøyet, må du ta et sertifiseringskurs. Sertifiseringskurset består både av e-læring og en fysisk kursdag. Har du spørsmål om kurset, send e-post til tryggest@bufdir.no.
E-læringskurset, skjema for risikovurdering og veiledning finner du på nettsider til KS.
Video: TryggEst - en modell for å håndtere mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne
Video: Det finnes hjelp for risikoutsatte voksne. TryggEst - et voksenvern
På TryggEst spilleliste på YouTube vil du finne filmer om risikoutsatte voksne, faglige foredrag og gjennomførte webinarer/konferanser.
Filmene har informasjon om hva TryggEst er, faglige foredrag hvor ulike temaer som Vold mot eldre på institusjon, Hvordan snakke med den utsatte, Tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt mot særlig risikoutsatte voksne mm. Dette er filmer du kan bruke på fagdager og personalmøter. Det blir lagt ut nye filmer etter hvert.