Formålet med veilederen er å gi råd om hvordan håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler.

Den retter seg mot personer som jobber i barnevernet, både kommunalt og statlig, og mot personer som har tatt på seg oppdrag som fosterforeldre, og som har blitt utsatt for trusler, hets og/eller sjikane fra en tredjeperson – altså personer utenfor virksomheten. Veilederen kan også være nyttig for private leverandører/tilbydere.

Veilederen er et supplement til lokale rutiner og prosedyrer. Den omfatter alle former for uønskede hendelser, både truende adferd, og digitale og på annen måte psykisk belastende hendelser.

Alvorlighetsgraden vil variere, også opp mot den enkeltes tåleevne. Derfor skal det være en lav terskel for å søke bistand eller avklaringer i tråd med rådene i denne veilederen.

I denne veilederen gjennomgås begrepene trusler, hets og sjikane (del 1).

Deretter gis det konkrete råd til ansatte og ledere i kommunalt og statlig barnevern (del 2) og til fosterforeldre (del 3). Det kan være særlig sentralt for fosterforeldre å også lese del 2 hvor pliktene det kommunale barnevernet har for oppdragsfamilier/fosterhjem omtales.

I del 4 vises det til straffelovens bestemmelser knyttet til ulovlig adferd, og til arbeidsmiljøloven for bestemmelser om den ansattes rettigheter knyttet til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Trusler, hets og sjikane er ikke definert entydig i dagligtalen, og begrepenes innhold kan overlappe hverandre. Du kan også bli utsatt for noe som du ikke vet hvordan du skal definere, eller bli utsatt for en kombinasjon av handlinger. Visse handlinger går over en grense og anses straffbare.

En gjennomgang i del 1 er derfor ikke uttømmende eller uttømmende definert. Vi har for ordens skyld også inntatt straffelovens bestemmelser på dette området i del 4 i veilederen.

I denne delen gir vi eksempler på handlinger hvor det er naturlig at du søker videre råd i tråd med veilederen. I kapitlene som gjelder din gruppe (i veilederens del 2 og 3) gir vi konkrete råd om grep du kan ta, dersom du er eller tror du er utsatt for trusler, hets og/eller sjikane.

Hets og sjikane handler om personlig hetsing og ærekrenkende utsagn, å snakke nedsettende om en person/personlige forhold for å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Slike hendelser kan skje i fysisk møte, per telefon, e-post, brev eller i sosiale medier.

Trusler kan uttrykkes både verbalt (for eksempel «jeg vet hvor du bor»), gjennom kroppsspråk (for eksempel «gi fingeren», vise knyttneve, følge etter) og ved skade på materiell. Formålet er å skape ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak med lyd og bilde. Det er heller ikke straffbart å gjøre hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen. Å publisere eller offentliggjøre opptak dersom de som er med i opptaket ikke samtykker kan være brudd på ytringsfriheten og personopplysningsloven. Sosiale medier og internett anses som offentlige arenaer. Merk at også trusler om å publisere lovlige opptak, med formål å hetse eller skremme, kan være straffbare.

Lydopptak kan være ulovlig etter straffeloven dersom:

• den som gjør opptaket ikke selv er til stede
• den som gjør opptaket ikke selv deltar i samtalen som tas opp

Publisering av bilde, lyd- og videoopptak, som for eksempel droneopptak, uten samtykke fra personer som kan identifiseres på opptaket, vil på samme måte være ulovlig etter straffeloven.

I denne delen kan du lese om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når du eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Ansatte i barnevernet må være åpne for kritikk, men skal ikke tåle enhver form for trusler, hets og sjikane, og det skal være rom for å drøfte tvilstilfeller med nærmeste leder. Det er viktig at leder og ansatte snakker sammen om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere situasjonen alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser gir også informasjon som er relevant for det forebyggende arbeidsmiljøet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, undersøk med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov. Merk at en leder kan ha samme behov for veiledning og støtte fra sin overordnede.

Vurder reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskuter og vurder reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Oppfølging etter sjikane, hets og trusler

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselsepisoder kan også komme lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv. Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Søk forebyggende aktiviteter som kurs, opplæring eller annet som kan ruste deg både som nyansatt, men også gjennom yrkeskarrieren og etter hendelser. Kontakt leder for å få informasjon om tiltak i din kommune.

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

Registrer hendelsen i internt skade- og avvikssystem

Avhengig av hendelsens art/alvorlighet og medarbeiderens behov, kan det være at hendelsen skal rapporteres som en arbeidsulykke eller personskade.

Du som leder, eller den du har delegert oppgaven til, har ansvar for å sikre at slike hendelser blir registrert i internt system for skade- og avvik. Rapporteringen skjer av den ansatte selv, eller av deg som leder, i henhold til interne rutiner.

Anmeldelse

Som leder har du, sammen med medarbeideren, ansvaret for å vurdere om hendelsen skal anmeldes. Både du og medarbeideren som var utsatt for trusselen eller sjikanen kan anmelde forholdet til politiet, men som leder har du ansvaret for å følge opp at en eventuell anmeldelse blir levert.

Politiet skal godta at anmeldelsen kommer fra arbeidsgiver, som har fullmakt til å anmelde.

Sjikane, hets og trusler som oppstår utenfor arbeidsstedet og arbeidstiden og som skjer på grunn av arbeidsforholdet, skal dere vurdere å anmelde på lik linje med om hendelsen oppstår på jobb i arbeidstiden.

Fosterforeldre kan også oppleve å bli utsatt for sjikane, hets og trusler. Det er barnevernstjenesten i omsorgskommunen som har ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet.

Dersom du blir kontaktet av en fosterforelder som søker veiledning bør du følge rådene i veilederen og lese del 3 om fosterforeldre, samt råde fosterforelderen til å gjøre det samme, slik at dere er best mulig rustet til å ta grep om hendelsen.

Det følger av fosterhjemsforskriften § 9 at barnevernstjenesten har ansvar for å sikre en helhetlig og tilpasset oppfølging av den enkelte fosterfamilie.

Ansvaret innebærer også å utarbeide en plan for oppfølgingen for å gi økt forutsigbarhet. Planen skal blant annet gi oversikt over kontakt mellom fosterfamilien og barnevernstjenesten, herunder bør det i planen gis avklaringer om kontakt og bistand ved uforutsette hendelser og hjelp og støtte i vanskelige situasjoner (som sjikane, trusler og hets kan være eksempel på).

De aller fleste fosterhjem har oppdragsavtale med den kommunale barnevernstjenesten. Hvis du er et spesialisert fosterhjem eller beredskapshjem, vil du utover oppfølging fra barnevernstjenesten i tillegg få oppfølging fra din oppdragsgiver (Bufetat eller privat leverandør).

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte være ulik og basert på den enkeltes behov.

Du skal likevel ikke nøle med å ta kontakt med barnevernstjenesten, dersom din opplevelse innebærer at du trenger råd og veiledning. Du skal ikke måtte håndtere slike hendelser alene. En annen årsak til at du oppfordres til å ta kontakt, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende, er fordi barnevernstjenesten bør kjenne til hendelsen.

Det er også viktig at barnevernstjenesten blir informert om den belastningen du som fosterforelder har, siden dette vil kunne ha innvirkning på barnet.

Vurder ulike grep i samarbeid med barnevernstjenesten

Det vil ikke være mulig å angi noen eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller kan være mer uklart.

Diskuter og vurder reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din barneverntjeneste. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være å:

Oppfølging av fosterforeldre som er utsatt for sjikane, hets og trusler

Mennesker reagerer forskjellig på belastninger vi blir utsatt for. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselsepisoder kan forekomme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Uavhengig av hvilken type fosterhjem (ordinært fosterhjem, spesialisert fosterhjem, beredskapshjem, fosterhjem fra private leverandører), har barnevernstjenesten et ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet. Det er viktig at du har dialog med barnevernstjenesten eller oppdragsgiveren din om hvilken type oppfølging du trenger, basert på dine behov og reaksjoner – og alvorlighetsgraden på hendelsen.

Ikke alle handlinger vil være omfattet av straffelovens bestemmelser, men kunnskap om hva som kan anses som straffbart og dermed ulovlig, hjelper deg med å forstå når noen har opptrådt urettmessig overfor deg, og når det er sentralt å undersøke videre om denne urettmessigheten bør undersøkes som straffbar handling:

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Arbeidsmiljøloven gjelder for ansatte i både stat og kommune. Nedenfor er sentrale bestemmelser knyttet til krav til arbeidsmiljø inntatt. Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.