Brukerne har rett til å være anonyme. Private sentre skal regulere taushetsplikten i egen avtale (erklæring om taushetsplikt).
Ivaretakelse av konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for individets integritet. Taushetsplikten er grunnlaget for tillit mellom den ansatte og brukeren. Taushetsplikten forutsetter at tilbudet har samtalerom hvor andre ikke kan overhøre samtaler og uten gjennomgang. Vold og overgrep kan oppleves som et personlig og tabubelagt anliggende. Brukere må kunne ha absolutt tillit til at informasjon ikke blir videreformidlet.
Eksempler på taushetsplikten omfatter opplysninger om brukernes fødselssted, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted, arbeidssted og andre opplysninger som kan røpe at vedkommende har vært i kontakt med tilbudet. Taushetsplikten gjelder også overfor brukerens samboer, partner, ektefelle og familie. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Personer som søker hjelp ved tilbudet, har rett til å være anonyme overfor andre brukere og ansatte, mens leder skal vite hvem som benytter seg av tilbudet.
Unntak fra taushetsplikten skal komme fram både i den generelle informasjonen om senteret som blir gitt til brukerne, og i selve taushetserklæringen som ansatte og eventuelt senterets brukere skriver under på. Unntakene fra taushetsplikten kan likevel ikke være mer omfattende enn opplysningsplikten.
Unntak kan for eksempel være:
- å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig helseskade
- forhold som faller inn under opplysningsplikten til barneverntjenesten
- forhold som faller inn under den generelle avvergingsplikten (straffelovens § 139).
Når det fremkommer opplysninger som rammes av unntakene fra taushetsplikten, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å forsøke å innhente samtykke fra den saken gjelder. Et samtykke bør være skriftlig. Det bør presiseres hvilke opplysninger det omfatter, til hvilke instanser og for hvilket formål.
Alle brukere skal informeres om dette på et språk de forstår, inkludert hva dette innebærer og hvilke unntak som gjelder ved opplysningsplikt (meldeplikt) og avvergingsplikt i henhold til Lov om barneverntjenester § 13-2 og Lov om straff §196. Personvernet skal ivaretas også når samtykke foreligger. Når flere parter er involverte, eksempelvis både barn og foreldre, kan det oppstå dilemmaer knyttet til taushetsplikt.
Som hovedregel har foreldre med foreldreansvar rett til informasjon om og skal samtykke til viktige beslutninger som gjelder barnet. Taushetsplikten gjelder derfor ikke dem. For foreldre uten foreldreansvar er retten til opplysninger mer avgrenset til for eksempel informasjon om barnehage, skole og helse. Dette kan imidlertid nektes, hvis det kan være til skade for barnet at forelder gjøres kjent med opplysningene.
Tilbud til barn forutsetter at senteret har kontakt med foresatte eller omsorgsperson(er). Barnets foresatte eller omsorgsperson(er) skal i utgangspunktet alltid være koblet på saken og det skal ligge til grunn en samarbeidsavtale mellom foresatte og senteret (se eksempel på samarbeidsavtale).
Dersom situasjonen tilsier at foresatte ikke bør kontaktes, må leder eller eventuelt andre instanser kobles på og det må gjøres en avveining i samråd om barnet eller ungdommen kan få et tilbud ved senteret eller ved annen instans.
Les mer i Nok. Norge sin samling av de mest sentrale rettighetene og lovverkene som trer i kraft i arbeid med barn.
Se Bufdirs faglige veiledere for tilbudet til barn ved SMISO/Nok.-sentre her.