Det er viktig at bruker selv får eie sin historie og sin opplevelse av utfordringene. Du kan etterstreber å veilede, men ikke overta, og det er brukeren som har ressursene til å skape endring i eget liv. Du får være med på veien mot brukerens mål. Å veilede er å ha en samtale, en samhandling eller en prosess som legger til rette for innsikt, refleksjon og bevegelse hos «den andre».
I den første samtalen kan du stille åpne, utforskende spørsmål om hva som har skjedd og hvorfor bruker tok kontakt med senteret. Spørsmålene må tilpasses blant annet kjønn, alder og livssituasjon, men eksempler på spørsmål kan være:
- Hva gjorde at du tar kontakt med senteret akkurat nå?
- Hva opplever du som frustrerende eller vanskelig?
- Hva skjer/skjedde, helt konkret?
- Hvordan reagerer du/hva gjør du i slike situasjoner?
- Bor du sammen med noen eller alene?
- Har du barn? Hvor er barna nå?
- Hva ønsker du at senteret skal hjelpe deg med? Hva er målet med å bruke senteret?