Det er innledningsvis nødvendig med en gjennomgang av prinsipper, sentrale hensyn og rettslige kilder som har betydning for barneverntjenestens saksbehandling. Her redegjøres også for den rettslige betydning av retningslinjer, tolkningsuttalelser og veiledere.

Barneverntjenestens viktigste oppgave er å sikre at barn og unge får god omsorg og trygge oppvekstsvilkår ved å tilby riktig hjelp til rett tid til barn og familier som har behov for det. Barneverntjenesten har også et ansvar for at barn som utsettes for mishandling, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt sikres nødvendig beskyttelse og omsorg.

Saksbehandlingsreglene skal legge til rette for at barneverntjenesten fatter riktige avgjørelser til rett tid, og for at barn og foreldres rettigheter ivaretas på en god måte. Disse retningslinjene skal gi barneverntjenesten en oversikt over grunnleggende regler og krav, og bidra til at oppgaver løses på en forsvarlig måte.

Retningslinjene er først og fremst utarbeidet som et verktøy for de ansatte i den kommunale barneverntjenesten som har et forvaltningsmessig ansvar overfor barn og familier etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (barnevernloven). Den mest brukte tittelen på denne rollen har tidligere vært saksbehandler. Betegnelsen kontaktperson blir benyttet i stadig større grad, også etter ønske fra barn som har fått hjelp fra barneverntjenesten.

Retningslinjene tar for seg de ulike fasene i en barnevernssak og gir en oversikt over regelverket og sentrale problemstillinger en kontaktperson møter i sin arbeidshverdag. Det anbefales at barneverntjenesten benytter disse retningslinjene som oppslagsverk.

Det er publisert retningslinjer for enkelte tiltak og avgrensede problemstillinger som må ses i sammenheng med disse retningslinjene.

Sist faglig oppdatert 17. desember 2019