Den kommunen som har reist sak for fylkesnemnda har ansvaret for gjennomføring av vedtaket og for den videre oppfølging og kontroll så lenge vedtaket opprettholdes, jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd. Kommunen beholder oppfølgingsansvaret selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg etter at vedtaket er truffet. Dersom barnet plasseres i fosterhjem eller institusjon i en annen kommune, beholder den kommunen som reiste saken ansvaret for barnet, og skal treffe vedtak eller foreslå nye tiltak for fylkesnemnda dersom det blir nødvendig. Det samme gjelder dersom barnets tilknytning til kommunen endrer seg av andre grunner, for eksempel ved at barnet rømmer til en annen kommune. Den kommune som reiste saken har også ansvaret for å fremme eventuelt forslag for fylkesnemnda om ny regulering av samvær eller opphevelse av vedtaket som var grunnlaget for plasseringen.

Etter at fylkesnemnda har truffet vedtak kan to kommuner avtale at ansvaret for den videre oppfølging av barnet og foreldrene skal overføres til en kommune som barnet har tilknytning til. Dette kan være aktuelt i de tilfelle kommunene ikke har benyttet sin adgang til å overføre ansvaret for å reise sak etter barnevernloven § 8-4 første ledd annet punktum, eller der barnets tilknytning til kommunen har endret seg etter at vedtaket ble truffet.

Regelen i barnevernloven § 8-4 tredje ledd om at den kommune som har reist saken har ansvaret for gjennomføring, oppfølging og kontroll selv om barnet oppholder seg i en annen kommune, innebærer et unntak fra lovens hovedregel om oppholdskommunens ansvar.

Dette unntaket gjelder også når kommunen har truffet vedtak om frivillig plassering etter barnevernloven §§ 4-4 fjerde ledd og 4-26. Kommunen som har fattet denne type vedtak, har derfor også ansvaret for gjennomføring og kontroll, selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg etter at vedtaket er truffet.