Barneverntjenesten har ansvaret for alle oppgaver i barnevernloven som ikke uttrykkelig er lagt til et statlig organ. Dette gjelder imidlertid ikke for Oslo kommune, som har et utvidet ansvar, jf. barnevernloven § 2-3 a.

Bistandsplikten til Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) fremgår av barnevernloven § 2-3 annet ledd bokstav a. Bufetat har etter anmodning fra kommunen en plikt til å bistå barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat har også ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem og institusjonsplasser, jf. barnevernloven § 2-3 annet ledd bokstav b. Rekrutteringsansvaret innebærer at det til enhver tid skal finnes et tilstrekkelig antall fosterhjem og institusjonsplasser tilgjengelig, og et tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud i den enkelte region. Innholdet i bistandsplikten må ses i sammenheng med kravene til forsvarlighet i barnevernloven § 1-4.

Bufetats ansvar for bistand ved plassering utenfor hjemmet innebærer et ansvar for å hjelpe kommunal barneverntjeneste til å finne riktig tiltak for barnet. Kommunal barneverntjeneste avgjør om det er et behov for å plassere et barn utenfor hjemmet, og hvorvidt det er behov for institusjon- eller fosterhjemstiltak. Bufetat skal ved utøvelsen av bistandsplikten bygge på kommunens faglige vurderinger. Dersom kommunen bestemmer at et barn skal tilbys institusjon, skal Bufetat bistå. Bufetat avgjør imidlertid hvilke institusjoner som kan tilbys basert på en vurdering av barnets beste.

2.1.1 Bistandsplikten på fosterhjemområdet
2.1.2 Bistandsplikt ved akuttplasseringer
2.1.3 Sentre for foreldre og barn

 

Sist faglig oppdatert 17. desember 2019