Barneverntjenesten har etter at det er fattet vedtak om omsorgsovertagelse seks uker på å iverksette vedtaket. Vedtaket iverksettes ved at barnet plasseres slik som fylkesnemnda har bestemt. Det er vedtakstidspunktet, og ikke tidspunktet for forkynning som er utgangspunktet for fristberegningen, jf. barnevernloven § 4-13. Dersom det er særlige grunner for det, kan fylkesnemndas leder forlenge fristen. En slik grunn kan være at barnet holdes skjult, og at vedtaket derfor ikke lar seg iverksette. En forlengelse av fristen kan gis i det opprinnelige vedtaket eller ved en ny beslutning. Fristforlengelsen må være besluttet av nemndleder innen utløpet av fristen. Hvis vedtaket ikke er iverksatt innen utløpet av fristen, faller vedtaket bort.
Dersom barnet ikke kan plasseres som forutsatt i fylkesnemndas vedtak, må saken fremlegges for fylkesnemnda på nytt, jf. barnevernloven § 4-15 annet ledd.
Barneverntjenesten har en tilsvarende frist for iverksetting av vedtak om plassering av barn på grunn av alvorlige atferdsvansker etter barnevernloven § 4-24, jf. barnevernloven § 4-25 tredje ledd. Dersom barneverntjenesten ikke iverksetter vedtaket, skal fylkesnemnda varsles om dette. Tilsvarende gjelder for fylkesnemndas vedtak om plassering i institusjon grunnet fare for menneskehandel, jf. barnevernloven § 4-29.
Dersom det ikke er mulig å iverksette et vedtak om omsorgsovertakelse fordi foreldrene eller andre har bortført barnet, vil vedtaket om omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 og 4-12 gjelde for ett år. Fristforlengelsen følger direkte av loven og krever ingen beslutning fra fylkesnemnda. Det kreves også i disse tilfellene at barneverntjenesten har igangsatt en sak om barnebortføring før det er gått seks uker siden vedtakstidspunktet. En sak om barnebortføring vil være igangsatt når barneverntjenesten har sendt en skriftlig søknad til sentralmyndigheten etter Haagkonvensjonen 1980. Hvis barnet er bortført til en stat som ikke har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1980, anses saken om barnebortføring igangsatt ved at barnet er registrert som savnet hos politiet eller det er opprettet en straffesak om barnebortføring. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen for iverksettelse av vedtaket ytterligere. Barneverntjenesten må i slike tilfeller henvende seg til fylkesnemnda før ettårsfristen er gått ut, eventuelt før en tidligere avgjørelse om fristforlengelse er gått ut, slik at vedtaket ikke faller bort. Det er ingen begrensning i for hvor lenge eller hvor mange ganger fristen for iverksetting kan forlenges.
Barnevernsadministrasjonens leder kan kreve bistand av politiet til fullbyrdelse av vedtak etter barnevernloven §§ 4-6, andre ledd, 4-8, 4-9, 4-11, 4-12, 4-17, 2-24, 4-25, andre ledd og 4-29, jf. barnevernloven § 6-8. En beslutning om å kreve politibistand bør kun benyttes når det er nødvendig. Formålet med flyttingen skal være å sikre barnet nødvendig hjelp, omsorg og trygge oppvekstsvilkår. Flyttingen skal gjennomføres på en forsvarlig måte og til det beste for barnet, jf. barnevernloven §§ 1-4 og 4-1. Barneverntjenesten bør ha en tett dialog med politiet om hvordan de kan bistå slik at plasseringen blir minst mulig belastende for barnet. Fullbyrdelsen av vedtaket kan ikke overlates til politiet, da det er barneverntjenesten som er ansvarlig for gjennomføringen av vedtaket.
For å sikre at en beslutning om å kreve politibistand er gjenstand for en grundig vurdering, er det bare barnevernsadministrasjonens leder som kan treffe slik beslutning. En avgjørelse om å kreve politibistand er ikke et enkeltvedtak. Kravene til en forsvarlig saksbehandling tilsier imidlertid at barneverntjenestens vurderinger av nødvendigheten av å benytte politibistand skal dokumenteres. Adgangen til å kreve politibistand ved gjennomføring av vedtak gjelder også bistand til å bringe barnet tilbake dersom barnet blir urettmessig flyttet eller selv rømmer etter at vedtaket er iverksatt.
Dersom barnet er midlertidig plassert med hjemmel i barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-25 eller 4-29, på tidspunktet for fylkesnemndas vedtak, anses vedtaket som iverksatt. Vedtaket er iverksatt når det offentlige rent faktisk har omsorgen for barnet, selv om fylkesnemnda ikke hadde tatt stilling til spørsmålet om endelig plassering når barnet ble plassert. (Norsk Retstidende 1998:1835). Fylkesnemndas vedtak vil i en slik situasjon ikke falle bort etter seks uker.
Ved vedtak om adopsjon etter barnevernloven § 4-20 andre og femte ledd, iverksettes vedtaket ved at barneverntjenesten sender sakens dokumenter til Bufetat, som utsteder adopsjonsbevillingen. Se pkt.10.14.
Barns rett til medvirkning gjelder alle faser i en barnevernssak. Barn som skal flytte har en rett til å uttale seg om plasseringsstedet, tilrettelegging av samvær og øvrige forhold som angår barnet. Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer, og at det tilrettelegges for gode samtaler. Barneverntjenesten skal dokumentere barnets synspunkter. Dersom ikke barnets ønsker kan imøtekommes, bør barneverntjenestens valg av en annen løsning begrunnes.