Det følger av passloven § 4 at det ved utstedelse av pass for barn under 18 år kreves samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Passmyndighetene kan i særlige tilfeller utstede pass uten foreldrenes samtykke. Det følger av passloven § 4 tredje ledd at pass kan utstedes uten foreldrenes samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig. Fare for liv og helse for barnet kan være en grunn til at passutstedende myndighet anser det åpenbart ubetenkelig å utstede pass uten foresattes samtykke. Dette vil kunne være tilfelle i saker hvor barnet har blitt sendt til utlandet for å inngå tvangsekteskap, eller for å gå på skoler der de har blitt, eller risikerer å bli, utsatt for vold eller overgrep.

Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.

I henhold til passloven § 5 har politiet en skjønnsmessig adgang til å nekte passutstedelse. Når det er skjellig grunn til å tro at formålet med en reise er ulovlig virksomhet gir passloven § 5 tredje ledd bokstav hjemmel for å nekte utstedelse av pass. Passloven § 7 første ledd bokstav gir hjemmel for å kreve pass innlevert på samme vilkår. Bestemmelsene er rettet mot passinnehaver selv, det vil si at det er passinnehaver som må ha som formål å begå ulovlig virksomhet. Det er ikke foretatt noen nærmere avgrensning av hva slags ulovlig virksomhet som kan begrunne passnekt. Pass skal imidlertid ikke nektes uten at det foreligger tungtveiende grunner, jf.§ 5 fjerde ledd. I praksis betyr dette at pass ikke nektes med mindre det foreligger mistanke om at formålet med reisen er mer alvorlig eller samfunnsskadelig kriminalitet.

I enkelte saker med mistanke om planer om kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap, har pass blitt tilbakekalt både for foreldrene og barnet. Det følger av veileder fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Q-2008-1145 Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse, punkt 3.3:

«Ett av flere virkemidler politiet kan iverksette er å inndra eventuelle pass og annen dokumentasjon for å forhindre at jenta skal kunne reise ut av landet. I disse sakene vil det være foreldrene eller andre omsorgspersoner som begår lovbruddet, ikke barnet. Av hensyn til muligheten for å beskytte barnet, skal imidlertid også reisedokument nektes utstedt eller inndras for barnet.»

Manglende pass er imidlertid ingen garanti mot utreise. En del barn har dobbelt statsborgerskap. I noen tilfeller kan falske reisedokumenter tas i bruk.

Les mer i Retningslinjer for passmyndighetens behandling av saker i henhold til passloven med forskrifter.

Etter utlendingsforskriften kapittel 12 kan utlendingspass og reisebevis for flyktninger nektes utstedt eller fornyet eller inndras blant annet dersom det foreligger forhold som nevnt i passloven §5, se omtale av sistnevnte bestemmelse over. Videre kan norsk utenriksstasjon utstede passérbrev for innreise i riket når særlige grunner foreligger, forutsatt at innehaveren allerede har tillatelse til opphold i riket, jf. utlendingsforskriften § 12-9 annet ledd. Ta kontakt med UDI for veiledning ved spørsmål om reisedokumenter for barn som ikke er norsk statsborger.

Se også Politidirektoratets retningslinjer RPOD-2009-7 Retningslinjer for å nekte utstedelse, eller inndra pass/utlendingspass og reisebevis ved mistanke om utreise for å utføre kjønnslemlestelse (krever innlogging med Lovdata PRO).