Barnevernloven gjelder til en viss utstrekning for barn med vanlig bosted i Norge som oppholder seg i utlandet. Vanlig bosted må vurderes konkret i hver enkelt sak, og det er ikke avgjørende hvor barnet er folkeregistrert eller hvilket statsborgerskap barnet har. Utgangspunktet for vurderingen er hvor barnet har sentrum for sine livsinteresser. Omstendigheter som barnets tilknytning til landet, tilhørighet og lengden på oppholdet må vurderes. Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 kan bistå barnevernstjenesten med veiledning knyttet til dette.

For barn som er etterlatt i utlandet mot sin vilje, og der foreldre eller andre omsorgspersoner ikke er i stand til eller unnlater å ivareta omsorgen for barnet, men som har vanlig bosted i Norge, skal barnevernstjenesten gjennomgå bekymringsmeldinger. Videre kan det i slike tilfeller opprettes undersøkelsessak hvis vilkårene for det etter barnevernloven § 4-3 er oppfylt.

Barnevernstjenesten kan fremme sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 eller tvangsplassering på institusjon etter barnevernloven § 4-24 når barnet oppholder seg i utlandet, dersom tjenesten vurderer at barnet har vanlig bosted i Norge.

Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse eller plassering i institusjon i slike tilfeller, forutsatt at barnet har vanlig bosted i Norge.

Det følger av barnevernloven § 1-2 at barnevernstjenesten ikke kan fatte akuttvedtak når barnet ikke er i Norge. Myndighetene i landet der barnet oppholder seg er nærmest til å fatte et midlertidig beskyttelsestiltak i hastesituasjoner.

Barnevernstjenestene har ikke plikt til å tilby hjelpetiltak i slike saker, men kan tilby hjelpetiltak i form av hjelp til foreldre, dersom foreldrene samtykker. Dette kan være å gi råd, veiledning eller annen bistand til foreldre for å få barnet hjem. Ofte kan det være nyttig at barnevernstjenesten tilbyr slik hjelp. Også andre hjelpetjenester kan bistå foreldre i en slik situasjon.

Barnevernstjenesten kan ikke utøve myndighet på en annen stats territorium og har ikke myndighet til å reise og hente hjem barn som oppholder seg i utlandet.
Barnevernstjenesten kan ikke inndra eller ta beslag i barnets pass. Barnevernstjenesten har heller ikke adgang til å oppbevare utenlandske pass.