Nasjonale faglige råd for tverrfaglige konsultasjonsteam i saker hvor det er bekymring for omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn og unge

Hovedmålgruppen for de faglige rådene er kommunalt ansatte, på styrings-, administrasjons- eller tjenestenivå, som ønsker å vite mer om konsultasjonsteam eller som er interesserte i å opprette et team. Rådene kan også gi inspirasjon til videreutvikling av eksisterende team.

Det er gjennomgående et stort behov i tjenestene for et tilbud som er lavterskel og tverrfaglig. Norge har gjennom blant annet Barnekonvensjonen og en rekke sektorlover forpliktet seg til å ivareta barn og unges rettigheter, herunder beskyttelse mot omsorgssvikt, vold og overgrep. Det kommunale ansvaret for tidlig innsats og forebygging er tydeliggjort gjennom barnevernsreformen. Å ha konsultasjonsteam er en av mange måter kommunene kan søke å oppfylle sine forpliktelser på. I NOU 2017:12, Svikt og Svik, skriver barnevoldsutvalget at manglende samarbeid og samordning er en av hovedårsakene til at oppfølgingen av utsatte og sårbare barn svikter. Å utarbeide faglige råd for tverrfaglige konsultasjonsteam er et tiltak i regjeringens handlingsplan «Frihet fra vold».

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er gitt i oppdrag å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger for tverrfaglige konsultasjonsteam. Dette arbeidet er en oppfølging av tiltak i Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold».

Et viktig kunnskapsgrunnlag for de nasjonale rådene er en evaluering av konsultasjonsteamene arbeid fra forskningssenteret NORCE.

Rådene er utviklet av Bufdir, i samarbeid med og med innspill fra:

• Referansegruppe med representanter fra Statsforvalter, familievernets spisskompetansemiljø for vold og høykonflikt, Nasjonalt samisk kompetansesenter NASAK, TryggEst-koordinator, representant fra interessegruppen for sosialpediatri, Redd Barna, Statens barnehus i Stavanger, Alarmtelefonen for barn og unge, koordinator for konsultasjonsteam fra Kvinnherad kommune og Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).
• Referansegruppe med representanter fra Sekretariatet for konfliktrådene, Helsedirektoratet, Arbeid- og velferdsdirektoratet, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet.
• Bufdirs brukerråd

• Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold: https://www.bufdir.no/vold/aresrelatert/kompetanseteamet/
• Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel: https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/mindrearige_ofre_for_menneskehandel
• Ressursteam for bekymringsfull og skadelig seksualisert atferd: https://rebessa.com/
• IMDi har mangfoldsrådgivere som er utplassert på videregående og ungdomsskoler i alle landets fylker, og ved enkelte voksenopplæringskontor: https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/mangfoldsradgivere-pa-skoler/
• Nasjonalt samisk kompetansesenter, NASAK: https://www.bufdir.no/nasak/
• Integreringsrådgivere: https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/spesialutsending-integreringssaker-ved-utenriksstasjoner/
• VO-linjen (Vold og overgrepslinjen): https://www.volinjen.no/
• Alarmtelefonen for barn og unge https://www.116111.no/

https://www.regjeringen.no/contentassets/2f0aa4fc39004edba35b8027fe80be16/veileder-om-taushetsplikt-opplysningsrett-og-opplysningsplikt.pdf

https://rvtsvest.no/konsultasjonsteam-om-vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn/

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=1716399

https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/politi_og_barnevern___nasjonale_retningslinjer_for_samhandling/

snakkemedbarn.no – Øv deg på samtaler med barn og unge

https://rebessa.com/

https://dinutvei.no/

https://voldsveileder.nkvts.no/

https://www.seksuellatferd.no/

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/negativ-sosial-kontroll/

https://www.bufdir.no/vold/aresrelatert/kompetanseteamet/

https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/

https://www.imdi.no/nora/

https://www.imdi.no/tolk/retningslinjer-for-bestilling-og-bruk-av-tolk/

https://www.partnerskapmotmobbing.no/forsiden

Enhver har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Den generelle avvergingsplikten er regulert i straffeloven § 196. Hvis avvergingsplikten er oppfylt skal saken meldes til politi/og eller barnevernstjenesten.

Hvis det kommer frem opplysninger i en sak som er meldt inn til konsultasjonsteam som gjør at avvergingsplikten inntreffer, ligger ansvaret for å melde saken til politi og/eller barnevernstjenesten hos den som bringer saken inn til teamet.

Avvergeplikten gjelder for alle samfunnsborgere, uavhengig av profesjon eller tjenestetilknytning.

Les mer på plikt.no

Alle som utfører tjenester eller arbeid innenfor velferdstjenestene har taushetsplikt. Det er kun unntak fra lovpålagt taushetsplikt som gir tjenestene anledning til å dele taushetsbelagt informasjon.

Saker som drøftes i konsultasjonsteamet skal drøftes anonymt. Anonym drøfting av saker i konsultasjonsteam innebærer at det ikke skal oppgis navn eller andre personopplysninger som kan bidra til å identifisere barnet eller familien det gjelder. På denne måten sikrer man ivaretagelse av taushetsplikten for den ansatte, samtidig som man kan få råd og veiledning.

Det er tillat å dele anonyme opplysninger. En konkret sak kan anonymiseres ved at navn, adresse og andre individuelle kjennetegn tas bort. Opplysningene som deles må verken direkte eller indirekte kunne identifisere personen som har krav på taushet. I mindre lokalsamfunn og små tjenesteenheter må man være spesielt oppmerksom at en person lettere kan identifiseres.

Formålet med samarbeidsplikten på systemnivå er å legge til rette for samarbeid på individnivå. Samarbeidsplikten på systemnivå er også viktig for at tjenestene skal lykkes med det forebyggende arbeidet, ved at barn og unge som trenger det får rett hjelp til rett tid.

Etter barnevernsloven § 15 andre ledd skal kommunestyret vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid etter første ledd. Denne planen skal blant annet beskrive hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen og hvordan etatene kan samarbeide, og vil være en del av kommunens system for samarbeid på systemnivå.

Konsultasjonsteam kan være et tiltak i kommunens arbeid for å fremme gode oppvekstsvilkår for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer.

Les mer om kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker

Et konsultasjonsteam har som mål å gi trygghet til den som tar kontakt, gjennom å bistå til refleksjon rundt en konkret bekymring for barn og unge, og gi vedkommende mulighet til å vurdere hvordan bekymringen kan følges opp videre. Konsultasjonsteamene kan ikke pålegge noen form for handling eller oppfølging, men kan vise til mulige alternativer.

Teamene bør legge til rette for refleksjon og kan hjelpe til med å se problemstillingene fra ulike perspektiver, med nye blikk, og trygge den som tar kontakt til å ta saken videre dersom det er behov for det. Avdekking er ikke en hovedmålsetting med konsultasjonen, men vil kunne være et viktig resultat.

Det bør være relativt kort ventetid fra man tar kontakt med teamet til man får tilbud om en konsultasjon. Det bør tilrettelegges for at de som tar kontakt får bistand til å komme i kontakt med rett instans for videre oppfølging, dersom saken ikke faller inn under teamets mandat.

Et møte mellom konsultasjonsteamet og den som tar kontakt vil som hovedregel være fysisk, men kan også være digitalt eller over telefon. I konsultasjonen legger den som har tatt kontakt med teamet fram sin sak for teamet anonymt, som deretter drøfter problemstillingen og situasjonen. Det er den som tar kontakt om en sak som selv må følge opp saken i ettertid.

• Barnet viser voldelig og/eller problematisk og/eller skadelig seksuell atferd
• Barn har en endring eller tilbakegang i utvikling eller atferd
• Bekymring generelt for barnet, og usikkerhet på om barnet faktisk kan ha opplevd noe mer, som omsorgssvikt, vold eller overgrep
• Situasjoner hvor barn har kommet med utsagn som har vekket bekymring

• Bør det drøftes anonymt med barnevernet om det er grunnlag for å melde bekymring?
• Hva er barnets og familiens utfordringer og hvilke tjenester bør bistå familien?
• Hva gjør vi videre med det som er kommet frem?
• Hvordan skal vi snakke med barnet om dette?

Man trenger ikke å ha en veldig tydelig og klar bekymring for å ta kontakt, Usikkerhet om en bekymring eller og et ønske om mer kunnskap om en sak eller problemstilling er tilstrekkelig.

Saker kan også drøftes anonymt med barnevernstjenesten og dersom man er alvorlig bekymret for et barn bør den ansatte kontakte den kommunale barnevernstjenesten for å få råd om hvilke muligheter man har.

For noen, kanskje spesielt de som ikke helt vet hvorfor de er bekymret, og har en vag mistanke om at noe ikke stemmer, kan det å få bekymringen sin drøftet av et tverrfaglig team gi en større trygghet og avklaring om videre oppfølging.

Ulike team vil ha ulike løsninger for hvordan man henvender seg, men det skal ikke være nødvendig å fylle ut et skjema eller andre administrative krav knyttet til det å kontakte et konsultasjonsteam. Den som tar kontakt må likevel forberede seg på å presentere sin bekymring og bakgrunnen for denne, på en måte som sikrer barnets anonymitet.

Det vil i de fleste tilfeller være aktuelt for den som tar kontakt med et konsultasjonsteam å ha drøftet saken med egen leder først. Her vil ulike tjenester ha egne rutiner for hvordan slike saker skal håndteres, for eksempel hvordan man ev. snakker med foreldre i slike saker. Hvis ikke, er hjelp til prosess noe man kan få veiledning om fra konsultasjonsteam.

Noen (inter-) kommunale konsultasjonsteam åpner opp for at også privatpersoner som er bekymret kan søke råd. Privatpersoner kan alltid ta kontakt med barnevernstjenesten i slike tilfeller for en (anonym) samtale. Alle har muligheten til å drøfte bekymringer de har om et barn anonymt med barnevernstjenesten, men det er kun privatpersoner som kan gi bekymringsmelding anonymt.

Se mer om meldeplikten i saksbehandlingsrundskrivet for barnevernstjenesten, kapittel 18.

Der konsultasjonsteam er tilgjengelig for private skal det tilbys tolk ved behov.

Eksempler på relevante tjenester, både statlige og kommunale, som kan sitte i et team (listen er ikke uttømmende):

• Kommunal barnevernstjeneste
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
• Skolehelsetjenesten
• Helsestasjon
• Kommunepsykolog/ Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
• Krisesenter
• Sentrene mot incest og seksuelle overgrep (Smiso)/Nok.-senter
• Bufetat, for eksempel
• Familievern
• Senter for foreldre og barn
• Statlig barnevern
• Politiet og /eller Statens barnehus
• Kommunal familievoldskoordinator
• Fastlege
• Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
• Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)
• Flyktningetjenesten

Politiet er i liten grad representert i de kommunale teamene, men de deltar i noen kommuner.

Riksadvokaten har i brev til Statsadvokatembetene, politimesterne og sjef for Kripos uttrykt at representanter fra politi og påtalemyndighet kan delta i drøftinger i konsultasjonsteam om mulige straffbare vold og overgrep mot barn, også der hvor enkeltsaker berøres. I brevet presiseres det at politiets bidrag skal omhandle generelle redegjørelser om politiets rolle og oppgaver, og representanten fra politi skal forlate møtet dersom spørsmål om anmeldelse kommer opp i enkeltsaker, også om problemstillinger drøftes anonymt.

Les brevet på riksadvokaten.no

Kjerneteam: Noen konsultasjonsteam har organisert seg med et kjerneteam med faste deltakere, samt en utvidet gruppe som bistår ved behov. Ved å organisere teamet på denne måten får man spisset kompetanseprofilen opp mot den enkelte sak som skal drøftes.

Spesialistkompetanse: I noen saker kan det være behov å innhente spesialistkompetanse, for eksempel kompetanse om skadelig seksuell atferd (SSA), overgrep mellom jevnaldrende, særlig utsatte grupper, for eksempel unge med nedsatt funksjonsevne, om digitale overgrep eller klinisk kunnskap fra sped- og småbarnsfeltet. Teamet eller koordinator bør derfor ha kjennskap til hvor og hvordan slik kompetanse kan innhentes, eventuelt hvor saken kan henvises videre.

For å hindre at saker blir forsinket, bør teamene gjøre en vurdering av om den innmeldte saken kan vente til man har fått inn nødvendig kompetanse, eller om saken bør meldes eller tas videre basert på den informasjonen man har.

I noen tilfeller kan det være uklart hva som er problemstillingene før saken kommer opp, og om det er behov for spesialistkompetanse. I slike tilfeller kan det være en løsning å ha en avtale med ressurser eller spesialistkompetanse som kan følge opp saken i etterkant, dersom det er aktuelt.

Det anbefales at teamene har en koordinator. Under følger eksempler på ansvarsområder og oppgaver som en koordinator kan ha:

• Planlegge, innkalle og gjennomføre møtene i teamet.
• Ta imot og vurdere alle saker som kommer inn til teamet. Dersom koordinator oppfatter at saken er av en slik art at den bør meldes direkte til barnevernet, bør det gis råd om å ikke vente, men kontakte barnevernstjenesten direkte.
• Ha oversikt over andre konsultasjonsteam og hjelpetjenester på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med spesialistkompetanse, og sørge for innhenting av slik kompetanse, ev. for å kunne gi råd om å henvende seg dit.
• Ta initiativ til at det lages en plan for kompetanse- og kunnskapsutvikling i teamet, for eksempel i samarbeid med RVTS.
• Koordinator bør delta i eget koordinatorforum der dette finnes, for å diskutere ulike faglige temaer og koordinatorrollen.

For at rollen som koordinator skal fungere best mulig, bør det være noen grad av frikjøp til denne rollen, for eksempel en 20 prosent stillingsressurs. Dette for at koordinator i større grad har mulighet til å ivareta sin primærfunksjon, og i tillegg reise ut og fortelle om teamet, tilby kurs og veiledning til ulike enheter.

Medlemmene i teamet bør også ha god kunnskap om aktuelt lovverk knyttet til egen tjeneste. Det er ikke nødvendig å ha egen jurist i teamet, men det kan være hensiktsmessig at teamene vet hvor de kan henvende seg dersom de trenger juridisk kompetanse.

Medlemmene bør ha formidlingskompetanse, både for å kunne drive opplæring hos relevante tjenester, og for å kunne informere om konsultasjonsteamets arbeid, for eksempel gjennom å holde kurs, innlegg og foredrag. Noen i teamet kan ha mer kompetanse, kapasitet og mulighet til å drive med formidling enn andre, og dette bør teamet som helhet ha en plan for.

Det anbefales at medlemmene i teamet får opplæring i reflekterende metode, alternativt andre metoder som benyttes. Det å øve sammen på slike metoder som team, er viktig for å opprettholde kompetansen i metoden.

Teamet bør også ha kompetanse på å veilede om gjennomføring av samtaler med barn.

Hvert team bør utarbeide egen kompetanseplan, med utgangspunkt i deltakernes kompetanseprofil. Planen bør omfatte ulike former for fagkunnskap og metodikk, og gjøre teamet i stand til å etterleve og praktisere de nasjonale, faglig rådene.

Det er viktig å ta høyde for at fag- og temaområdene omsorgssvikt, vold og overgrep er i stadig utvikling. Hva som er utfordringsbildet og hva som er relevant tematikk for teamet vil derfor endres i takt med dette. Utvikling i lokale og regionale forutsetninger vil også påvirke teamet.

Rammene for teamets virksomhet vil derfor være i kontinuerlig utvikling. Det er viktig å legge godt til rette for løpende kompetanseutvikling i teamet, og regelmessig vurdere hvorvidt sammensetningen av teamet imøtekommer det lokale utfordringsbildet.