For at barnet skal bli best mulig ivaretatt er det viktig at barnevernet og politiet har gode rutiner for samhandling.
Samhandling i vold og overgrepssaker kan by på mange utfordringer og prinsipielle spørsmål.
For å få til god samhandling, bør politiet og barnevernstjenesten etablere felles arenaer for diskusjon og samhandling.
Eksempler på slike arenaer kan være
Politiet og barnevernstjenesten bør ha lokale samhandlingsavtaler som gir klare føringer og ansvarsfordeling for etatenes samhandling i saker vedrørende vold og seksuelle overgrep mot barn.
Samhandlingsavtalen bør
Statens barnehus må involveres i utarbeidingen av rutiner knyttet til tilrettelagt avhør. Barnevernstjenestens akuttberedskap, for eksempel barnevernvakt, må involveres i utarbeiding av rutiner knyttet til akuttberedskap.
Det bør lages rutiner om blant annet
Samhandlingsavtalene skal tilpasses lokale forhold som for eksempel størrelsen på politidistriktet og barnevernstjenesten.
Avtalen bør gi mulighet til å evaluere og forbedre samhandlingen ut fra enkelthendelser og bør revideres jevnlig.
Både politiet og barnevernstjenesten har plikt til å samarbeide etter egen lovgivning. (Politiloven § 2 og barnevernloven § 3-2)
Samhandling mellom politiet og barnevernstjenesten skjer i utgangspunktet når det er mistanke om brudd på straffelovens bestemmelser om volds- og seksuallovbrudd. Ofte vil grensene mellom straffbare og ikke-straffbare handlinger være uklare. I uklare tilfeller bør samhandling iverksettes av hensyn til barnets beste for å avklare om det har skjedd noe straffbart. Slik avklaring kan skje gjennom anonym drøfting eller varsling til politiet.
Det kan fort oppleves å være motstridende interesser mellom en etterforskning og en barnevernssak.
Det er for eksempel forskjell på
Hvis det er uenighet mellom politiet og barnevernstjenesten, skal etatene forholde seg til retningslinjene for samhandling mellom politi og barnevern, som gir nasjonale føringer for hvordan myndighetene ønsker at samhandlingen skal skje lokalt.
Hvorfor er samhandling viktig?
Etatene har et felles samfunnsansvar for å gi barnet et best mulig og helhetlig tjenestetilbud. Ved samhandling vil man kunne oppnå:
Samarbeid og samhandling er med andre ord avgjørende for å sikre både barnets og samfunnets interesser.
Samhandling innebærer at etatene utfører sine respektive oppgaver med en bevissthet om at det man gjør vil ha innvirkning på den andre etatens ivaretakelse av sine oppgaver.
Etatene må kunne samhandle om konkrete oppgaver og de må ta hensyn til at den andre etaten må forholde seg til sitt eget regelverk, sine tidsfrister og andre særlige plikter:
Samhandling innebærer ikke at den ene etaten skal/kan overlate noen av sine arbeidsoppgaver til den andre. Barnevernstjenesten skal ivareta de barnevernfaglige oppgavene og politiet skal ivareta de strafferettslige oppgavene.