Når barnevernstjenesten har en konkret begrunnet bekymring, enten fordi de har mottatt en melding eller selv får en mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal barnevernstjenesten alltid foreta en vurdering av om saken skal varsles til politiet.
Det bør foreligge opplysninger av en viss troverdighet om art og omfang av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor handlingen skal ha skjedd.
Etterforskingsrundskrivet (nr. 3/99)
Vurderinger knyttet til konkret begrunnet bekymring
For å kunne vurdere om det foreligger en konkret begrunnet bekymring/mistanke bør barneverntjenesten blant annet vurdere
- hva barnet har sagt. Har barnet fortalt historien med egne ord?
- om det finnes informasjon som styrker eller svekker barnets forklaring
- barnets adferd sett opp mot barnets utviklingsnivå. Viser barnet i tillegg symptomer som tilsier at det kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep?
- om det har vært endringer i barnets atferd (matlyst, isolasjon, uforklarlig utagerende atferd, osv.)
- informasjon om barnet
- informasjon om familien
Dersom barnevernstjenesten anser at det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å varsle, skal det fortløpende vurderes om nye opplysninger gir et slikt grunnlag.
Forskning viser entydig at all vold, både fysisk og psykisk, kan være skadelig for barn. Alle former for og grader av vold mot barn, er straffbart. Det er derfor viktig å unngå å generalisere alvorlighetsgrad ut fra voldsform. Slik generalisering kan medføre utilsiktede virkninger som kan gi inntrykk av at enkelte former for vold ikke er straffbart.
Gjør helhetsvurderinger i hver enkelt sak
Både i saker som omhandler vold i nære relasjoner og saker som omhandler seksuelle overgrep skal det gjøres en konkret helhetsvurdering basert på momenter i den enkelte sak, som for eksempel:
- Voldens eller overgrepets form, omfang og/eller kompleksitet
- Barnets mening/barnets beste
- Familiesituasjonen for øvrig
- Risikoen for nye volds- eller overgrepshandlinger
En slik helhetsvurdering er særlig viktig fordi voldsutøvelsen kan være mer omfattende og kompleks enn det den i utgangspunktet fremstår som, både i art og omfang. Det som kan fremstå som bagatellmessige enkelthandlinger, kan samlet sett i realiteten være systematisk mishandling. Dette poenget var viktig for Stortinget å presisere ved innføring av bestemmelsene om mishandling i nære relasjoner. (Straffeloven §§ 282-283)
Barnevernstjenesten og politiet skal løpende vurdere om de handlinger de gjør, og de avgjørelser de tar, vil være til barnets beste. Som en del av vurderingen av barnets beste må barnet få mulighet til å medvirke ved å få uttale seg, eller på annen måte uttrykke sine meninger. (Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, Grunnloven § 104 annet ledd, barnevernsloven § 4-1)
Barnets rett til medvirkning gir barnet rett til å uttale seg fritt i alle spørsmål som vedrører ham eller henne. (Barnekonvensjonen artikkel12). Barnets mening skal tillegges vekt tilpasset hans eller hennes alder og utvikling. (Grunnloven § 104 første ledd).