Akutte situasjoner: Samhandling mellom politi og barnevern

En akutt situasjon er når politiet eller barnevernstjenesten mottar informasjon eller en bekymringsmelding om vold og/eller seksuelle overgrep som er så alvorlig at de må vurdere om de skal iverksette tiltak umiddelbart.

Politiet skal bistå barnevernstjenesten når det er behov ved gjennomføring av undersøkelse og ved iverksetting av vedtak i akutte situasjoner.
Barneverntjenesten kan bistå politiet med å ivareta barnets beste under et politioppdrag.

Politiet og barnevernstjenesten skal utføre alt akuttarbeid på en så skånsom måte som mulig. (Politiloven § 6 annet ledd, barnevernstjenestens saksbehandlingsrundskriv 1.1.1.4)

For barnevernet gjelder prinsippet om mildeste effektive inngrep.

Når politiet og barnevernstjenesten samhandler må de også ha fokus på at selve samhandlingen skal være forholdsmessig. Alt arbeidet som gjøres skal vurderes opp mot belastningen det vil medføre for barnet og familien. Så fremt det er tid og mulighet skal tidspunkt, sted og praktisk gjennomføring, planlegges med tanke på å redusere belastningen.

Om traumeforståelse (RVTS)

Enkelte ganger vil barnets reelle rett til påvirkning av egen sak kunne utfordres av andre sterke hensyn, for eksempel når situasjonen tilsier at beskyttelsestiltak må iverksettes hurtig.

Barnet må i stor grad få medvirke også i akutte situasjoner, selv om det ikke alltid er mulig å ivareta medvirkningen fullt ut.

Barnevernstjenesten må tilpasse barnets rett til medvirkning til situasjonen, slik at ivaretakelse av rettigheten ikke kommer i konflikt med behovet for rask handling. Det er derfor viktig at barnet også i etterkant av et vedtak får tilstrekkelig informasjon og mulighet til å uttale seg og medvirke i den videre prosessen.

Dersom det kommer inn meldinger om vold og seksuelle overgrep og må barnevernstjenesten og politiet umiddelbart vurdere om de trenger bistand fra den andre etaten for å løse situasjonen. (Barnevernloven § 6-8). I disse situasjonene må etatene avklare hvilken informasjon som er relevant å dele med hverandre. Ved å dele informasjon, kunnskap og vurderinger med hverandre kan begge etatene lettere utføre sine oppgaver til det beste for barnet.

Eksempler på relevante informasjonsdelingspunkter

Har etatene kjennskap til familien fra før og er det kjente forhold i familien som kan være av betydning?
Er saken en pågående barnevernssak og/eller etterforskningssak?
Hvilken rolle skal etatene ha? Hvem skal være den ledende part ved ankomst? Er det behov for at politiet er med inn i situasjonen?
Er det hensiktsmessig at politiet opptrer i uniform, eller i sivilt?
Er det behov for tolk?

Politiet skal alltid vurdere hvorvidt informasjon som gis til barnevernstjenesten er av en karakter som må holdes tilbake for foreldrene. Vurderer politiet at det finnes slike opplysninger, kan de påleggebarnevernstjenesten taushetsplikt. (Politiregisterloven § 35. jf § 23)

Når politiet og barneverntjenesten samhandler i en akutt situasjon må etatene være bevisste på hva oppdraget innebærer for å kunne avklare rollefordeling. Oppdragenes art og formål vil påvirke rollefordelingen.

For eksempel kan politiets oppdrag være et ordensmessig oppdrag, etterforskning eller bistand til barnevernstjenesten. (Barnevernloven § 6-8). Barnevernstjenestens oppdrag kan for eksempel være å undersøke forholdene i hjemmet, samtaler med barn i barnehage/skole eller å yte bistand til politiet i deres oppdrag.

Etatene må ha fokus på at arbeidet som utføres kan påvirke og være relevant for den andre etaten. Både politiet og barnevernstjenesten må ha en bevisst tilnærming som ikke får negative virkninger for den andre etatens arbeid. Her må etatene involvere hverandre gjennom god kommunikasjon slik at etatene blir satt i stand til å forstå hva som er viktig for den andres mandat.

Når politiet er først på stedet bør de blant annet ta ta hensyn til følgende i forhold til barnevernstjenestens mandat:

Trygge situasjonen for barnet.
Skjerme barnet, for eksempel ved å ta barnet til side i eget rom.
Tilkalle barnevernstjenesten, eventuelt barnevernstjenestens akuttberedskap (barnevernvakt eller lignende), umiddelbart.

Når barnevernstjenesten er først på stedet bør de ta blant annet ta hensyn til følgende for å ivareta politiets mandat:

Trygge situasjonen mest mulig uten å starte samtale om det som har skjedd.
Om mulig ta barnet til side i eget rom slik at de voksne ikke snakker med barnet om saken (for å forhindre påvirkning av hva barnet forteller).
Om mulig forhindre at de voksne snakker om saken.
Bevege seg minst mulig på adressen og berøre minst mulig for ikke å ødelegge spor.

Ved konkret mistanke om vold og seksuelle overgrep bør barnevernstjenesten umiddelbart snakke nærmere med politiet om hvilke særlige hensyn som bør tas.

Barnevernstjenesten kan kreve bistand av politiet i særlige tilfeller. (Barnevernloven § 6-8). Det er barnevernleder som skal treffe denne beslutningen.

Vurderingene og fremgangsmåtene er ulike dersom bistanden kreves i forbindelse med

gjennomføring av undersøkelse
fullbyrdelse av vedtak

Barneverntjenesten bør ha en tett dialog med politiet om hvordan bistanden skal gjennomføres, slik at det blir minst mulig belastende for barnet.

Barnevernstjenesten og politiet skal løpende vurdere om de handlinger de gjør, og de avgjørelser de tar, vil være til barnets beste. Som en del av vurderingen av barnets beste må barnet få mulighet til å medvirke ved å få uttale seg, eller på annen måte uttrykke sine meninger. (Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, Grunnloven § 104 annet ledd, barnevernloven § 4-1)

Barnets rett til medvirkning gir barnet rett til å uttale seg fritt i alle spørsmål som vedrører ham eller henne. (Barnekonvensjonen artikkel 12).

Barnets mening skal tillegges vekt tilpasset hans eller hennes alder og utvikling.(Grunnloven § 104 første ledd)

Barneverntjenestens akuttberedskap kan be om bistand fra politiet i forbindelse med sine oppdrag. Det er bare barnevernleder som kan kreve slik bistand. Når barnevernleder ikke er tilgjengelig vil bistand fra politiet være basert på sedvane, og politiet må vurdere den konkrete situasjonen.

Før arbeidet på stedet avsluttes, bør barnevernstjenesten og politiet lage en konkret plan for eventuell videre samhandling. Begge instansene bør holde hverandre orientert om sitt videre arbeid og eventuelt avklare spørsmål om kontaktperson.