Når politiet skal dele opplysninger med barnevernet, må de forholde seg til reglene om opplysningsrett, meldeplikt, opplysningsplikt og underretningsplikt.
I saker som omhandler vold og seksuelle overgrep mot barn, har både barnevernstjenesten og politiet ansvar for å ivareta barnets ulike interesser. Politiets opplysninger kan gi barnevernstjenesten nødvendig grunnlag til å kartlegge barnets omsorgssituasjon, og eventuelt iverksette nødvendige tiltak.
Politiet skal gi opplysninger til barnevernstjenesten
Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran politiets taushetsplikt.
Opplysningsrett innebærer at den som sitter med opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte likevel har adgang til å gi opplysningene videre. Politiets opplysningsrett (Politiregisterloven § 19) innebærer at politiet kan gi opplysninger til barnevernstjenesten etter eget initiativ.
Politiet kan for eksempel utlevere opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte når det
Politiets meldeplikt (Barnevernloven § 6-4 første ledd) innebærer at politiet skal gi opplysninger til barnevernstjenesten etter eget initiativ. Meldeplikten inntrer for eksempel når det er grunn til å tro at et barn
Meldeplikten gjelder informasjon ansatte blir kjent med i egenskap av å være ansatt, og er et selvstendig og personlig ansvar. Det betyr at det er den enkelte ansattes ansvar å formidle informasjonen han eller hun har blitt kjent med til barnevernstjenesten. Denne plikten gjelder selv om politiet setter inn egne tiltak for å avhjelpe situasjonen.
Meldeplikten går foran politiets taushetsplikt.
Når politiet sender en underretning (bekymringsmelding) til barnevernstjenesten, betyr det at de ber barnevernstjenesten om å undersøke barnets omsorgssituasjon nærmere.
Politiet trenger ikke sikker informasjon eller sannsynlighetsovervekt for å sende en underretning til barnevernstjenesten. Det kreves ikke faktisk viten om at det foreligger en alvorlig situasjon for barnet, men politiet må ha noe mer enn en vag mistanke.
Ved tvil om barnets situasjon er så alvorlig at den utløser en plikt til å melde fra til barnevernstjenesten, kan det være nyttig å diskutere saken anonymt med barnevernstjenesten.
Når politiet etter loven har plikt til å gi opplysninger til barnevernstjenesten kan politiet gi dette uten samtykke fra foreldrene.
Dersom det kommer frem ny informasjon i arbeidet med straffesaken som gir grunnlag for fortsatt eller ny bekymring skal politiet på ny vurdere om det er hjemmel for å dele opplysningene med barnevernstjenesten. Politiet skal derfor fortløpende foreta nye vurderinger av om barnevernstjenesten skal varsles. (Politiregisterforskriften §10-3)
Politiets opplysningsplikt (Barnevernloven § 6-4 annet ledd) innebærer at politiet skal gi opplysninger til barnevernstjenesten etter pålegg.
Barnevernstjenesten kan pålegge politiet å gi taushetsbelagte opplysninger på alle stadier i en barnevernssak. Pålegg kan gis når det er nødvendig i forbindelse med vurdering, forberedelse og behandling av saker etter barnevernloven, for eksempel ved
Barnevernstjenesten skal, så langt det er mulig, konkretisere hvilke opplysninger de har behov for å motta. Hjemmelen for pålegget skal oppgis.
Det er viktig at politiet foretar en en grundig vurdering av hvilke opplysninger de sender til barnevernstjenesten. Det skal ikke gis flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver. (Politiregisterforskriften § 9-6 andre ledd). Det skal heller ikke foreligger informasjon om andre personer i dokumentene
Politiet kan klage over pålegget til Fylkesmannen dersom de mener de ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysninger. Dersom barnevernstjenesten har et umiddelbart behov for opplysningene, kan politiet pålegges å gi opplysningene før klagen er ferdigbehandlet.