Barnevernets taushetsplikt overfor politiet

Når barnevernet samarbeider med politiet gir reglene om taushetsplikt rammer for hvilke opplysninger de kan dele.

Ansatte i barnevernstjenesten har taushetsplikt om opplysninger han eller hun får vite om i forbindelse med tjenesten eller i sitt arbeid. (Barnevernloven § 6-7)

Taushetsplikten gjelder uavhengig av om opplysningene gis muntlig eller skriftlig

Taushetsplikten gjelder

barnevernstjenestens ansatte
personer som utfører tjeneste eller arbeid for barnevernstjenesten (for eksempel sakkyndige, tilsynsførere, støttekontakter og talspersoner)

Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet.

Taushetsplikten gjelder generelt, også overfor andre i kommunal og statlig barnevernstjeneste, med mindre opplysningene har sammenheng med vedkommendes arbeidsoppgaver. (Forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 3) En barnevernstjeneste kan for eksempel motta aktuelle opplysninger om barn og foreldre fra barnevernstjenesten i en annen kommune hvor barnet og/eller foreldrene tidligere har oppholdt seg.

Generelt om barnevernstjenestens taushetsplikt i saksbehandlingsrundskrivet

Muligheten for å utveksle informasjon og opplysninger er en forutsetning for samhandling mellom politiet og barnevernstjenesten. Selv om taushetsplikten etter barnevernloven (§ 6-7 tredje ledd) er mer omfattende enn taushetsbestemmelsene i forvaltningsloven (§ 13 a, 13 b), åpner lovverket for informasjonsutveksling som stimulerer til slik samhandling. Taushetsplikten skal ikke hindre nødvendig samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet i oppfølgingen av det enkelte barn. (Kilde: Prop 106 L (2012-2013) punkt 5.1.1)

Barnevernstjenesten kan dele ellers taushetsbelagte opplysninger dersom det er nødvendig for å

fremme den konkrete barnevernssaken
forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Når barnevernstjenesten vurderer om de har rett til å dele opplysninger med andre, skal det alltid gjøres en konkret vurdering av om slik informasjonsdeling er til barnets beste.

I de fleste tilfeller der barnevernstjenesten er bekymret for at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kan de varsle politiet uten hinder av taushetsplikten. I slike saker vil vilkåret om at det å dele opplysninger er oppfylt. (Kilde: Prop. 106 L (2012-2013) pkt. 5.1.1)

Det å gi opplysninger til politiet vil kunne

bidra til å få klarhet i hva barnet faktisk har opplevd
bidra til å hjelpe og beskytte barnet

Barnevernstjenesten er avhengig av å få tilgang til relevant informasjon fra politi, skole, barnehage, osv. for å kunne gjennomføre sine oppgaver.

Barnevernstjenesten må sette disse etatene i stand til å vurdere hvilken informasjon som er relevant for barnevernssaken. Dette innebærer at det kan være hensiktsmessig å dele ellers taushetsbelagt informasjon med den aktuelle etaten.

Barnevernstjenesten skal ikke gi politiet eller andre etater opplysninger utelukkende i den hensikt å fremme disse etatenes oppgaver og ansvar.

Når politiet etterforsker en straffesak foretas en systematisk informasjonsinnhenting. I denne prosessen vil de kunne ha stor nytte av informasjon som barnevernstjenesten besitter.

Når barnevernstjenesten varsler (anmelder) en sak til politiet skal de gjøre en konkret vurdering av hvilke opplysninger som skal gis. De skal i utgangspunktet ikke gi flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver. Informasjon som er egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld er likevel ikke underlagt taushetsplikt når barnevernstjenesten har valgt å varsle forholdet. (Norsk retstidende 2013: 323)

Politiet bør så langt som mulig konkretisere hvilke opplysninger det søkes om tilgang til (inkludert hvilken type opplysninger og i hvilket omfang). De skal ikke søke om tilgang til større mengde opplysninger enn nødvendig for å oppfylle formålet med etterforskningen. Begjæringen skal være skriftlig.

Taushetsplikten til ansatte i barnevernstjenesten gjelder også dersom de blir innkalt som vitne under politiets etterforskning eller ved domstolsbehandling av straffesaker.

Den ansatte kan derfor i utgangspunktet bare forklare seg dersom det foreligger et samtykke fra de som har krav på taushet (Forvaltningsloven § 13 a nr. 1), eller om det foreligger fritak etter søknad til fylkesmannen.

Barnevernstjenesten har forklaringsplikt om forhold de har blitt kjent med i arbeidet sitt dersom dette kan skje uten å bryte taushetsplikten. (Straffeprosessloven § 230 første ledd) Dette gjelder informasjon som ikke omhandler personopplysninger, for eksempel informasjon om rutiner og generelle arbeidsprosesser.

Dersom politiet ønsker å avhøre en ansatt i barnevernstjenesten og samtykke fra den som har krav på taushet ikke foreligger, må politiet søke om fritak fra taushetsplikten for den enkelte barnevernsansatte. (Straffeprosessloven § 118)

Politiet kan søke om fritak fra barnevernstjenestens taushetsbelagte opplysninger når det er behov for at

ansatte i barnevernstjenesten gir forklaring til politiet
ansatte i barnevernstjenesten gir forklaring i retten
politiet får innsyn i dokumenter i en barnevernssak (Tvisteloven § 22-3)

Søknaden skal sendes til den aktuelle barnevernstjenesten. Dersom søknaden kommer inn til barnevernstjenesten uten at spørsmålet om samtykke er reist, bør dette avklares før barnevernstjenesten sender søknaden videre til fylkesmannen.

Mer om prosedyrene for fritakelse fra taushetsplikten hos Fylkesmannen i Oslo og Viken

Gir Fylkesmannen fritak for taushetsplikten, får den ansatte i barnevernstjenesten status som vitne med plikt til å forklare seg. (Straffeprosessloven § 108)

Dersom Fylkesmannen ikke finner å kunne frita den ansatte, kan retten ved kjennelse likevel beslutte at vedkommende skal uttale seg. (Straffeprosessloven § 108 annet ledd)

I enkelte saker kan det være nødvendig å holde tilbake opplysninger av hensyn til politiets etterforskning. Da kan påtalemyndigheten i politiet pålegge barnevernstjenesten taushetsplikt. (Politiregisterloven § 35)

Pålegget om taushetsplikt skal meddeles skriftlig og angi hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikten. (Forskrift til politiregisterloven § 11-5)

Politiet skal alltid vurdere om den informasjonen de gir til barnevernstjenesten er av en slik karakter at den må holdes tilbake fra foreldrene.

Avhørsleder (politijuristen) kan pålegge barnevernstjenesten taushetsplikt om opplysninger som kommer frem under et tilrettelagt avhør av barnet. (Straffeprosessloven § 239 d, 5. ledd)

Pålegg om taushetsplikt må loggføres av avhørsleder og skal komme frem i avhørsprotokollen. Pålegget bør også inneholde spesifisering av varighet, og skal opphøre straks det ikke lenger er behov for det.

Mer om taushetsplikt og tilrettelagte avhør i Riksadvokatens direktiv og retningslinjer om tilrettelagte avhør – 21.10.2015, punkt 16