< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling

Retningslinjer for samhandling mellom politi og barnevernstjenesten ved bekymring om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn - slik skal etatene samhandle ved mistanke mot omsorgspersoner.
Samtaler med barn og barnets medvirkning

Samtaler med barn: Samhandling mellom barnevern og politi

Samtaler med barn: Samhandling mellom barnevern og politi

I saker som omhandler vold og seksuelle overgrep mot barn er det å snakke med barnet en sentral oppgave både for barnevernstjenesten og politiet.

For politiet er barnet en viktig kilde til informasjon for å avklare om det er skjedd en straffbar handling. For barnevernstjenesten kan informasjonen fra barnet være avgjørende for å kartlegge omsorgssituasjonen.

Barnevernet kan alltid snakke med barnet
Hvordan bør barnevernet snakke med barnet?
Dokumentasjon av samtalen
Samtaler med barn uten foreldrenes samtykke
Politiets adgang til å snakke med barn
Sakene kan utfylle hverandre

Barns medvirkning i barnevernets undersøkelse

Barns medvirkning i barnevernets undersøkelse

Barns medvirkning og innflytelse i barneverntjenestens undersøkelser er av avgjørende betydning for å sikre gode vurderinger av hva som vil være til barnets beste.

Barnet har en rett, men ikke en plikt til å medvirke.

Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som har betydning for barnet etter barnevernloven. (Barnevernsloven § 1 - 6). Retten til å medvirke gjelder gjennom hele beslutningsprosessen.

Barns rett til medvirkning og innflytelse i barnevernssaker er utdypet i forskrift om medvirkning og tillitsperson

Mer i saksbehandlingsrundskrivet om

Barnets rett til å uttale seg
Trygge rammer når barnet skal fortelle
Vurderingen av barnets beste
Dokumentasjon av barnets medvirkning

Barns rettigheter (medvirkning) under politiets etterforskning

Barns rettigheter (medvirkning) under politiets etterforskning

Når barn er fornærmet i saker om vold og seksuelle overgrep skal barnets rettigheter (medvirkning) ivaretas i tråd med straffeprosessloven og internasjonale konvensjoner.

Fornærmede i straffesaker har spesielle rettigheter.

Straffeprosessloven kap 8a

Bistandsadvokat og verge ivaretar barnets rettigheter (medvirkning)
Barnets rettigheter ved gjennomføring av tilrettelagt avhør
Barnet skal informeres
Samhandling mellom politi og barnevern

Barnevernet: Varsel og anmeldelse til politiet

Barnevernet: Varsel og anmeldelse til politiet

Dersom barnevernet vurderer at det er nødvendig for å hjelpe og beskytte barnet, skal de varsle/anmelde saken til politiet.

Varsel om mulig straffbart forhold = anmeldelse
Når skal barnevernstjenesten varsle (anmelde) en sak?
Terskel for å varsle (anmelde)
Skal barnevernstjenesten varsle all vold?
Barnevernet har et handlingsrom
Ikke drøft varsel (anmeldelse) med foreldrene

 

Barnevernet: Anonym drøfting med politiet

Barnevernet: Anonym drøfting med politiet

Dersom barnevernet er usikre på om et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller hvordan de bør gå frem for å avklare bekymringen, kan de diskutere saken med politiet. 

Hensikten med drøftingen er å belyse saken gjennom generelle politifaglige råd som kan gi retning for barneverntjenestens videre undersøkelse og ivaretakelse av barnet. Det vil også kunne bidra til en bedre samordning av de barnevernrettslige og strafferettslige hensynene som kan dukke opp. 

Det skal være en lav terskel for barneverntjenesten å drøfte saker med bekymring om vold og seksuelle overgrep mot barn med politiet.

Hva kan politiet bidra med?
Lag en lokal samhandlingsavtale

Akutte situasjoner: Samhandling mellom politi og barnevern

Akutte situasjoner: Samhandling mellom politi og barnevern

Akutte situasjoner krever rask og effektiv samhandling mellom etatene for å ivareta både barn og foreldre som er i krise.

Hva er en akutt situasjon?
Skånsomhet i akutte situasjoner
Informasjonsdeling i akutte situasjoner
Avklare roller og behovet for bistand
Når barnevernstjenesten krever bistand fra politiet
Politibistand til barnevernstjenestens akuttberedskap
Lag en konkret samhandlingsplan før arbeidet avsluttes

Samhandling etter varsel (anmeldelse)

Samhandling etter varsel (anmeldelse)

Når barnevernstjenesten har varslet politiet om et mulig straffbart forhold, vil den videre samhandlingen være ulik, avhengig av hvordan politiet vurderer varselet.

Politiets vurdering av barnevernets varsel (anmeldelse)
Plan for samhandling etter varsel
Involver hverandre i planlagte aktiviteter
Rammer for politiets mulighet for samhandling
Sikkerhets- og beskyttelsestiltak
Når samhandlingen opphører (henleggelse)
Etatene skal gjøre selvstendige vurderinger og beslutninger

Avhør på barnehuset (tilrettelagt avhør)

Avhør på barnehuset (tilrettelagt avhør)

Når politiet etterforsker vold og seksuelle overgrep mot barn, foretar de tilrettelagte avhør av barnet på barnehuset.

Tilrettelagte avhør gjennomføres normalt ved Statens barnehus​, som er en del av politiet. For at et tilrettelagt avhør skal kunne gjennomføres må barnevernstjenesten ha varslet om en sak, og politiet ha anmeldt forholdet og startet etterforskning.

Det er politijuristen som beslutter om og når barnet skal avhøres ved et tilrettelagt avhør.

Frister
Forberedelser før avhør på barnehuset
Gjennomføring av tilrettelagt avhør (avhør på barnehuset)
Hva skjer i etterkant av avhøret på barnehuset?
Oppfølging fra barnehuset
Supplerende avhør

Systematiser samarbeidet: Lokale samhandlingsavtaler

Systematiser samarbeidet: Lokale samhandlingsavtaler

For at barnet skal bli best mulig ivaretatt er det viktig at barnevernet og politiet har gode rutiner for samhandling.

Etabler arenaer for diskusjon og samhandling
Lokale samhandlingsavtaler
Har barnevernstjenesten og politiet plikt til å samhandle?
Når politiet og barnevernstjenesten har motstridende interesser
Hva kan samhandling innebære?
Etatenes roller og ansvar

Barnevernet: Slik jobber politiet med vold og seksuelle overgrep mot barn

Barnevernet: Slik jobber politiet med vold og seksuelle overgrep mot barn

Når barnevernet og politiet samhandler i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn er det en forutsetning at de forstår hvordan den andre etaten jobber.

Det enkelte politidistrikt har ansvar for å drive etterretning, forebygging og etterforskning av vold og seksuelle overgrep i sitt geografiske område.

Politiets saksgang
Prinsipper for politiets tjenesteutøvelse

Politiet: Slik jobber barnevernet med vold og seksuelle overgrep mot barn

Politiet: Slik jobber barnevernet med vold og seksuelle overgrep mot barn

Når politiet og barnevernet samhandler i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn er det en forutsetning at de forstår hvordan den andre etaten jobber.

Barnevernets akuttberedskap
Barnevernstjenestens saksgang
Barnevern: Taushetsplikt, informasjonsdeling og avvergeplikt

Barnevernets taushetsplikt overfor politiet

Barnevernets taushetsplikt overfor politiet

Når barnevernet samarbeider med politiet gir reglene om taushetsplikt rammer for hvilke opplysninger de kan dele.

Ansatte i barnevernstjenesten har taushetsplikt om opplysninger han eller hun får vite om i forbindelse med tjenesten eller i sitt arbeid. (Barnevernloven § 6-7)  

Taushetsplikten gjelder uavhengig av om opplysningene gis muntlig eller skriftlig

Hvem har taushetsplikt?
Barnevernstjenesten og politiet må dele opplysninger
Dele opplysninger i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn
Kan politiet kreve opplysninger fra barnevernstjenesten?
Barnevernstjenestens taushetsplikt i straffesaker
Kan politiet pålegge barneverntjenesten taushetsplikt?
Taushetsplikt om opplysninger fra tilrettelagt avhør

Avvergeplikt: Samhandling mellom politi og barnevern

Avvergeplikt: Samhandling mellom politi og barnevern

Både politiet og barnevernet har en lovpålagt plikt til å avverge vold og seksuelle overgrep mot barn, og bør samhandle for å best mulig ivareta barnet.

Både offentlige ansatte og private har en plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger​. (Straffeloven § 196) Denne avvergingsplikten kan ivaretas ved å melde fra til enten politiet eller barnevernstjenesten. Begge etater har selvstendig myndighet til å iverksette tiltak for å avverge handlingen.

Har barnevernet plikt til å varsle politiet?
Har politiet plikt til å varsle barnevernet?
Politiets virkemidler for å avverge
Barnevernets virkemidler for å avverge
Avvergeplikten går foran taushetsplikten

Barnevernet: Begrense foreldres innsyn i barnevernssaken

Barnevernet: Begrense foreldres innsyn i barnevernssaken

I saker som omhandler vold eller seksuelle overgrep mot barn kan det være nødvendig å begrense eller nekte foreldrene partsinnsyn. Dette for å ivareta barnets beste, barnevernets oppgaver og politiets etterforskning.

Foreldrene har rett til innsyn i barnevernssaken
Adgang til å begrense innsyn ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep
Hva skal til for å holde tilbake opplysninger fra foreldrene?
Barnets beste ved vurdering av foreldrenes innsyn
Vurder hvilke opplysninger som skal deles og når
Barnevernet kan avvente med å informere om iverksettelse av undersøkelse
Akuttplasseringer: Ikke adgang til å holde tilbake opplysninger ved behandling i Fylkesnemnda
Politi: Taushetsplikt og informasjonsdeling

Politiets rett og plikt til å dele informasjon med barnevernet

Politiets rett og plikt til å dele informasjon med barnevernet

Når politiet skal dele opplysninger med barnevernet, må de forholde seg til reglene om opplysningsrett, meldeplikt, opplysningsplikt og underretningsplikt.

I saker som omhandler vold og seksuelle overgrep mot barn, har både barnevernstjenesten og politiet ansvar for å ivareta barnets ulike interesser. Politiets opplysninger kan gi barnevernstjenesten nødvendig grunnlag til å kartlegge barnets omsorgssituasjon, og eventuelt iverksette nødvendige tiltak.

Politiet kan gi opplysninger til barnevernstjenesten
Politiets opplysningsrett
Politiets meldeplikt
Politiets opplysningsplikt

Politiets taushetsplikt overfor barnevernet

Politiets taushetsplikt overfor barnevernet

Når politiet samarbeider med barnevernet, gir reglene om taushetsplikt begrensninger for hvilke opplysninger de kan dele.

Ansatte i politiet har taushetsplikt om opplysninger han eller hun får vite om i forbindelse med tjenesten eller i sitt arbeid. (Politiregisterloven §§ 23- 35 og forvaltningsloven §§ 13 – 13f.) Denne taushetsplikten gjelder også personer som utfører tjeneste eller arbeid for politiet. 

Taushetsplikten gjelder fortsatt etter avsluttet tjeneste eller arbeid, og gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten.

Politiets taushetsplikt setter grenser for politiets adgang til å dele opplysninger med barnevernstjenesten.

Hvilke opplysninger er taushetsbelagt?
Unntak fra taushetsplikten

Politiets underretningsplikt (bekymringsmelding) til barnevernet

Politiets underretningsplikt (bekymringsmelding) til barnevernet

Dersom politiet er bekymret for et barns omsorgssituasjon krever underretningsplikten at de sender en bekymringsmelding til barnevernet.

Når politiet får kjennskap til eller mistanke om at et barn kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, skal de straks underrette barnevernstjenesten. (Politiregisterforskriften § 10-3)

Politiet skal skrive egen bekymringsmelding
Opplysninger som ikke skal med i bekymringsmeldingen
Vurdere innsyn
Foreta nye vurderinger fortløpende
Barnevernstjenestens oppfølging av bekymringsmeldingen
Om retningslinjene

Bakgrunn og rammer for retningslinjene

Bakgrunn og rammer for retningslinjene

Retningslinjene om samhandling mellom politi og barnevern gir nasjonale anbefalinger for hvordan etatene skal samarbeide ved bekymring om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep av omsorgspersonene sine.

Tekstene er skrevet med fokus på samhandling. De er ikke uttømmende retningslinjer for den enkelte etats arbeidsprosesser.

Hvorfor lage retningslinjer for samhandling?
Hvem er retningslinjene for?
Hva skal retningslinjene hjelpe til med?
Er retningslinjene bindende?
Betingelser for samhandling i volds- og overgrepssaker
Hvorfor beskrives ikke vurderingskriterier for varsel mer inngående?
Hvorfor endre fra "anmeldelse" til "varsel"?
Hvorfor er det så få eksempler i retningslinjene?
Medvirkningsprosesser
Revisjon