Den primære målgruppen for veilederen er kontaktpersoner i de kommunale barnevernstjenestene som jobber med oppfølging av barn, foreldre og fosterfamilier.

Veilederen kan også være relevant for barnevernstjenestens ledelse i arbeidet med å sikre rutiner og internkontroll for forsvarlighet og kvalitet i oppfølgingen som barnevernstjenesten utfører, og for statsforvalter i tilsynsarbeidet overfor kommunene på fosterhjemsområdet.

Veilederen vil også kunne benyttes til å gi barn, foreldre og fosterforeldre, forståelse og kunnskap om barnevernstjenestens ansvar og oppgaver i oppfølgingen.

Kategorien «veiledere» favner produkter som kan være ulike i både formål, prosess, metode og resultat.

Veiledere er ikke bindende for noen målgrupper, men er et pedagogisk virkemiddel som har til hensikt å informere, heve kompetanse eller bevisstgjøre offentlige tjenester, bestemte målgrupper eller befolkningen generelt.
Formålet med denne veilederen er å skape et praktisk anvendbart verktøy som skal veilede barnevernstjenestene på hvordan oppfølgingsansvaret kan gjennomføres forsvarlig med utgangspunkt i barnets behov, og systematisk fra oppstart til avslutning av et fosterhjemsopphold.

Veilederen er utarbeidet av en prosjektgruppe i Bufdir/Bufetat. I arbeidet er det innhentet innspill fra et utvalg av kommuner, 2 statsforvaltere, Landsforeningen for barnevernsbarn, Organisasjon for barnevernsforeldre og Norsk fosterhjemsforening.

I veilederen er Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» operasjonalisert særskilt for en fosterhjemskontekst med det formål å skape en praktisk og handlingsrettet tilnærming for barnevernstjenestens oppfølgingsansvar.

Kunnskapsmodellen bygger på Urie Bronfennbrenners sosialøkologiske modell og perspektiver på barnet som peker på sammenhengen og samspillet mellom barn, foreldre og deres omgivelser. Det overordnete formålet, er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere barnets behov.

Rammeverket for modellen har sitt utspring i det britiske utviklingsarbeidet «The framework for the assessment of children in need and their Families» og ble implementert i England i 2000.

Hensikten, slik rammeverket ble utviklet i England, var å strukturere sakskompleksiteten som omgir barn og familier med behov for tiltak fra barnevernet. Dette har siden blitt videreutviklet og implementert i en rekke land. Blant disse landene er Danmark og Sverige, som har videreutviklet og tilpasset rammeverket i henhold til sine respektive lokale forhold.

Det norske rammeverket, Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» er utviklet og tilpasset norsk barnevernskontekst.

Utviklingen av den engelske modellen i de skandinaviske landene er gjort på bakgrunn av et noenlunde sammenfallende utfordringsbilde, med behov for å løfte kvaliteten i de sosialfaglige vurderingene, øke barn og foreldres mulighet til medvirkning og mer ensartet saksbehandling.

Kunnskapsgrunnlaget som modellen bygger på, utgjør hovedvekten av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene. Kildegrunnlaget for veiledningen om behovsområdene i Kunnskapsmodellen er oppgitt i referanser på hvert enkelt behovsområde. Se bfk.bufdir.no

Ask, H. & Kjeldsen, A. (2015). Samtaler med barn (Rapport 2015: 4). Folkehelseinstituttet.https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/samtaler-med-barn--rapport-20154-pdf.pdf

Backe-Hansen, E., Kjelsaas, I., Bruvoll, A., Ellingsen, D., Westberg, N. B., & Guldvik, M. K. (2019). Oppfølging av fosterhjem og fosterbarn (MENON-PUBLIKASJON NR. 112/2019). Menon Economics. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-112-DEL-A-Oppf%C3%B8lging-av-fosterhjem-og-fosterbarn.pdf

Barne- og familiedepartementet. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989. Ratifisert av Norge 8. januar 1991. Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Barne- og familiedepartementet. (2023, 18. februar). Høring av to forskrifter til ny barnevernslov. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forskrifter-til-ny-barnevernslov/id2947613/?expand=horingsnotater

Barnevernsloven (2021). Lov om barnevern (LOV-2021-06-18-97). Lovdata.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2016). Samarbeid mellom skole og barnevern. En veileder (14/2016). https://www.statsforvalteren.no/contentassets/8ed4cc16f95047e1ba0d8d0d535ace18/samarbeid_mellom_skole_og_barnevern_en_veileder_2016.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2021, 9. mai). Faglige anbefalinger om økonomiske rammer for fosterhjem. Bufdir. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/fosterhjemsstrategi___bufdirs_arbeid_med_tiltakene_i_regjeringens_fosterhjemsstrategi_2021_2025__et_trygt_hjem_for_alle/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2021, 12. mai). Barnevernsforeldre: Oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon. Bufdir. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/barnevernsforeldre_oppfolging_av_foreldre_med_barn_i_fosterhjem_og_barnevernsinstitusjon/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2023). Rundskriv for barnevernstjenestens Saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet) (03/2023). Bufdir.https://min.rettsdata.no/webfiler/rundskriv/Saksbehandlingsrundskrivet_15.%20juni%202023.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (u.å-a). Kjærlighet gir trygge barn. Bufdir. https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/baby/du-og-barnet/kjarlighet-gir-trygge-barn/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (u.å-b). Hvilken informasjon bør fosterhjemmet få når et barn skal flytte i fosterhjem? En sjekkliste for barneverntjenesten. https://www.bufdir.no/siteassets/fagstotte-barnevern-og-oppvekst/fosterhjem/sjekkliste-for-barnevernstjenesten.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (u. å-c). Tverrfaglig helsekartlegging. Bufdir. https://www.bufdir.no/prosjekter/tverrfaglig-helsekartlegging/

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). (2013). Oppfølging av skole og opplæring for barn og unge som bor i fosterhjem, institusjon og omsorgssenter. En veileder. (BUF00095) https://bestill.bufdir.no/userfiles/products/214/skoleveileder_2013_lav.pdf

Falch-Eriksen, A. (2018). Stabilitet i fosterhjem: Internasjonal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhet (Rapport nr. 4/18). Velferdsforskningsinstituttet

NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3496/Nettutgave-NOVA-Rapport-4-2018-Desember-2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Falch-Eriksen, A., Aamodt, H. & Sætre, J. (2022). Verktøyet «Barnets profil». Evaluering av ny praksis som kartlegger barn som trenger fosterhjem (NOVA-rapport nr. 4/22).

Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3012669/NOVA-Rapport-4-2022.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Forskrift om fosterhjem. (2023). Forskrift om fosterhjem (FOR-2023-10-13-1632). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-13-1632

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet. (2023). Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (FOR-2023-10-12-1631). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-12-1631

Gerdts-Andresen, T., Eide, K., Krane, V. & Kvello, Ø. (2022a). Fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk - En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 1 (Skriftserien nr 99 2022). Universitetet i Sørøst-Norge. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3011626/2022_99_Gerdts_Andresen.pdf?sequence=3

Gerdts-Andresen, T., Eide, K., Krane, V. & Kvello, Ø. (2022b). Tilbakeføring til foreldrehjemmet etter en plassering i fosterhjem eller institusjon: En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 2 (Skriftserien nr 100

2022). Universitetet i Sørøst-Norge. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3013453/2022_100_Gerdts_Andresen.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Helsetilsynet. (2022). Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023 (Internserien 3/2022). https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/internserien/2022/barneverntjenestens-oppfolging-av-barn-i-fosterhjem.-veileder-for-landsomfattende-tilsyn-2022-2023/#

HR 2020-661-S: Kjennelse i sak.nr. 00-0000001SIV-HRET. https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2020/mars-2020/hr-2020-661-s.pdf

Kojan, B. H. & Storhaug, A. S. (Red.). (2021). Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet - sammenhenger, forståelser og ansvar (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 6). Institutt for sosialt arbeid, NTNU. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Barnevern-og-sosiookonomisk-ulikhet.pdf

Lassen, R. & Stang, E. G. (2008). Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet. I N. Høstmælingen, E. S. Kjørholt & K. Sandberg (Red.), Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

Meld. St. 17 (2015–2016). Trygghet og omsorg — Fosterhjem til barns beste. Barne- og familiedepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-17-20152016/id2478130/

Nordahl, K. B., Apeland, A., Tollefsen, N., Christiansen, Ø., Fylkesnes, M. K. & Mellblom, A. (2023). Grunnmodell for hjelpetiltak i barneverntjenesten. RBUP, NUBU og NORCE RKBU VEST. https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/hjelpetiltak/grunnmodell_for_hjelpetiltak_i_barneverntjenesten.pdf

Norsk fosterhjemsforening. (u.å). Samarbeidsguide etter omsorgsovertakelse for fosterforeldre og barneverntjeneste. https://www.visbrosjyre.no/Norsk_Fosterhjemsforening/WebView/#2 

NOU 2018: 18. (2018). Trygge rammer for fosterhjem. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-18/id2622734/

NOU 2023: 7. (2023). Trygg barndom, sikker fremtid — Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-7/id2966836/

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61) Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Otterlei, M. T. (2022). Perspektiver på omsorgsovertakelse: En kvalitativ studie av foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelsesprosesser med tilknyttede problemområder (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger). UiS.  https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3018008/Marte_T_Otterlei_PhD.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Paulsen, V. & K. Ytreland. (2022). Tett oppfølging for å hindre utilsiktede flyttinger i fosterhjem. Tidsskriftet Norges barnevern, 99 (1), p.20-36. https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/tnb.99.1.3?af=R

Prop. 133 L (2020-2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l-20202021/id2842271/?ch=18   

Redd barna. (2021). Fritid for alle uten fordommer. Fortellinger om fritid fra barn og unge med funksjonsnedsettelser. https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/06/ReddBarna_fritid_for_alle_2021.pdf

Revheim, C. (2019). Hva med oss andre som bor her? Profesjonsetiske utfordringer i møte med fosterforeldres egne barn (Doktor Gradsavhandling, Universitetet i Agder). SIKT.  https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/3032438/Dissertation.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Socialstyrelsen. (2016). Att lyssna på barn i familjehem. En modell för nationell uppföljning av barn i familjehem. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/kunskapsstod/2016-1-32.pdf  

Socialstyrelsen. (2019-a). Användarstöd för systematisk uppföljning med stöd av BBIC-variabler. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2019-5-11.pdf  

Socialstyrelsen. (2019-b). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje (2. utgave). Socialstyrelsen. https://socialstyrelsen.dk/udgivelser/handbog-for-det-gode-anbringelsesforlob-i-familiepleje   

Socialstyrelsen. (2023). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten. Socialstyrelsen.  https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/handbocker--juridisk-handbok/2023-10-8806.pdf

Statens helsetilsyn. (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernssaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdfStatens helsetilsyn. (2022).

Syrstad, E. (2020). «Å forstå det uforståelige»: Møtet mellom foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernet og barnevernet [Doktorgradsavhandling, VID vitenskapelige høgskole].. VID: Open. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2727063/Syrstad%2bavhandling.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Veilederen er gjort tilgjengelig på bufdir.no. Den vil i tillegg bli tilgjengelig i Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK). BFK utvikles av Bufdir til å kunne være en integrert del av kommunenes saksbehandlingssystemer. Bufdir vil gjøre veilederen kjent for kommunene, fortrinnsvis gjennom statsforvalterne. Bufdir vil løpende revidere veilederen på bakgrunn av innspill fra praksis- og brukerfeltet, i lys av ny kunnskap, og ved eventuelle endringer i regelverket.

Det er barnevernstjenesten sitt ansvar å sikre at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse. En vesentlig del av oppfølgingen er derfor å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg, jf. barnevernsloven § 8-3 første ledd. Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets behov, jf. fosterhjemsforskriften § 8 annet ledd. Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet, og tett kontakt dersom barnets situasjon tilsier det.

Barnet skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten som aktivt skal arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, og ha kunnskap om barnets sak, jf. fosterhjemsforskriften § 8 tredje ledd. For å oppfylle dette, må barnevernstjenesten ha tett kontakt med fosterhjemmet og samarbeide med andre instanser og aktører. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, jf. barnevernsloven § 8-3 tredje ledd.

Når et barn er plassert i fosterhjem, skal barnevernstjenesten følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og skal tilby veiledning og oppfølging, jf. barnevernsloven § 8-3. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Barnevernstjenesten må aktivt arbeide for å styrke foreldrenes omsorgsevne. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er grunnlag for å opprettholde omsorgsovertakelsen eller om barnet kan tilbakeføres til foreldrene.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler. Barnevernstjenesten skal gi nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn, jf. fosterhjemsforskriften § 9 annet ledd.

Barnevernstjenesten skal ha god kunnskap om barnet, foreldrene og fosterfamilien. Det er viktig å ha kartlagt situasjon og behov for å kunne tilpasse oppfølgingen, og utarbeide planer med realistiske mål og tiltak.

Barnevernstjenesten skal regelmessig undersøke utviklingen i situasjonen og behovene, og om barnevernstjenestens oppfølging bidrar til å imøtekomme behovene.

Barnevernstjenesten skal regelmessig evaluere og gjøre vurderinger om det er behov for endringer i oppfølgingen og tiltak som gjelder for barnet, foreldrene og fosterfamilien. I vurderingene skal barnevernstjenesten ta hensyn til den enkeltes situasjon og behov, men også vurdere situasjonen samlet.

Helse: Barnets fysiske og psykiske helse, samt tilgang til helsehjelp.

Barnehage og skole: Barnets læring, mestring og trivsel i skole og barnehage.

Følelser og uttrykk: Barnets følelsesmessige og atferdsmessige utvikling.

Venner og fritid: Barnets relasjoner til både barn og voksne på ulike arenaer, dvs. lek og samhandling i nabolag, fritidsaktiviteter osv.

Familieforhold: Familiens situasjon og samspillet innad i familien og storfamilien.

Bolig, økonomi og arbeid: Familiens økonomiske og fysiske rammebetingelser, samt foreldrenes tilhørighet til arbeidslivet.

Nettverk og sosial integrering: Kontakten familien har med privat nettverk (storfamilie, venner, nabolag, religiøse arena, organisasjoner) og profesjonelt nettverk. Barnet og familiemedlemmenes tilhørighet til ulike sosiale, etniske, religiøse, kulturelle og språklige fellesskap.

Grunnleggende omsorg: Foreldrenes/omsorgspersonenes ivaretakelse av fysisk og materiell omsorg på en slik måte at barnet har det bra og skaper trygghet for barnet.

Stimulering og veiledning: Foreldrenes/omsorgspersonenes stimulering, grensesetting og veiledning av barnet. Veiledning handler om omsorgspersonens strategier for å hjelpe barnet å forstå sosiale og kulturelle normer slik at de blir i stand til å delta i fellesskapet.

Følelsesmessig tilgjengelighet: Hvordan foreldrene/omsorgspersonene regulerer egne følelser i møte med barnet, hvordan de formidler varme og nærhet i møte med barnets følelsesmessige behov.

Beskyttelse: Foreldrenes/omsorgspersonenes tilsyn med og beskyttelse av barnet. Dette kan handle om å beskytte barnet fra farer i hverdagen eller ta grep for å hindre at barnet utsettes for eller er vitne til alle former for vold.

Bruk av kunnskapsmodellen bidrar til å:

• Identifisere, oppsummere og systematisere kunnskapen barnevernstjenesten har om barnets situasjon og behov. Avdekke hvilke behovsområder som er godt kartlagt og hvilke behovsområder som må utredes nærmere.
• Prioritere behovsområder som krever særlig oppmerksomhet og innsats.
• Definere hvilke omsorgsbehov barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal dekke i foreldrenes sted.
• Vurdere hvordan oppfølgingen av foreldrene og fosterfamilien kan innrettes for å imøtekomme barnets behov, og gjenforeningsmålsettingen.

Bruk av kunnskapsmodellen bidrar til:

• At barnets identifiserte behov ved oppstart av fosterhjemstiltaket følges opp og vurderes regelmessig gjennom fosterhjemsoppholdet.
• Regelmessig innhenting av informasjon om barnets utvikling på de ulike behovsområdene bidrar til at det skapes en «rød tråd» i utviklingen.
• Å gi grunnlag for barnevernstjenestens faglige vurderinger slik at oppfølgingen kan justeres i tråd med de til enhver tid gjeldende behov.
• Å gi grunnlag for å evaluere om formålet med plasseringen oppnås.

Sørg for at

• utredning og tilrettelegging fra aktuelle instanser og informasjon om barnets helse fra foreldrene gjøres kjent for fosterforeldrene
• barnets tilbud om helsehjelp blir samordnet
• barnet får en individuell plan dersom barnet har behov for langvarige og koordinerte tiltak og tjenester
• fosterhjemmet får nødvendig informasjon, veiledning og hjelp som er nødvendig for at barnet i størst mulig grad kan fungere og delta i aktiviteter og gjøremål både i og utenfor familien

Involver barnet og fosterforeldre: Involver barnet og fosterforeldrene i prosessen med å få oversikt over behov og erfaringer og i vurderingen av om det er nødvendig med tilpasninger i helseoppfølgingen

Regelmessige vurderinger: Innhent informasjon fra fosterforeldrene og relevante helseinstanser regelmessig. Vurder om hjelpen er tilstrekkelig eller om det må gjøres tilpasninger i tråd med barnets aktuelle behov og utfordringer.

Helsehjelp over tid: Sørg for at helsehjelpen som barnet får tilbud om, ivaretar behovene barnets helsesituasjon krever over tid. Vær oppmerksom på om barnets helsesituasjon endrer seg, og dermed også behovet for helsehjelp.

Spør foreldrene om barnets helse ved oppstart av tiltaket. Informer foreldrene om barnets helsesituasjon og vurder følgende:

• I hvilken grad kan de bidra i oppfølgingen av barnets helse?
• Hvordan de kan nyttiggjøre seg informasjon eller veiledning om barnets helsebehov?

• Sørg for å ha kunnskap om barnets ressurser og forhold som kan utfordre barnets mulighet for trivsel, sosial deltakelse og læring. Gi skolen eller barnehagen relevant informasjon om barnet.
• Sørg for å eventuelt overføre nødvendige opplysninger til ny bostedskommune.
• Involver PPT og be om at det blir gjort en vurdering av spesialpedagogisk støtte når det er behov for det.
• Legg til rette for faste ansvarsgruppemøter for barn som kan ha sosiale eller faglige utfordringer.
• Sørg for at fosterforeldrene er orientert om barnevernstjenestens vurderinger av hva som kan fremme eller hemme trivsel og læring hos barnet.
• Avklar med fosterforeldrene hvordan de skal ivareta dialog og samarbeid med skole eller barnehage, og om de har behov for støtte og deltakelse fra barnevernstjenesten i slik dialog og samarbeid.

Innhent informasjon fra fosterforeldrene og skole eller barnehage regelmessig. Vurder om barnets situasjon og utvikling i skole eller barnehage er tilfredsstillende eller om det må iverksettes tiltak dersom barnet ikke får brukt og utviklet sine ressurser.

Snakk regelmessig med barnet, fosterforeldrene og skole eller barnehage om:

• barnets oppmøte
• trivsel
• venner og sosial fungering
• deltagelse i undervisningen
• faglig utvikling

• Informer foreldrene om barnets situasjon på skole eller barnehage.
• Vurder om det kan tilrettelegges for at foreldrene kan delta i barnets utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, og arrangementer som avslutningsfester eller lignende.

For at barnet skal få innflytelse og føle seg ivaretatt, må barnevernstjenesten snakke med både barnet og fosterforeldrene, og eventuelt andre voksne rundt barnet om:

• hvordan kontakten med barnevernstjenesten kan organiseres
• hva som fremmer trygghet og trivsel
• hva som er viktig for å fremme barnets selvfølelse, egenart og identitet
• barnets følelser rundt relasjonen til foreldrene (snakk med barnet)

Ivaretakelse av barnets kulturelle bakgrunn: Når barnet har en annen kulturell bakgrunn enn fosterfamilien, er det viktig å snakke med barnet og foreldrene om ivaretakelse av kultur, etnisitet, språk og religion.

Innsikt i barnets emosjonelle behov: Når barnets behov taler for det og når barnet ønsker det, bør barnevernstjenesten sikre innsikt og forståelse for barnets emosjonelle behov, for eksempel i skole eller barnehage, slik at barnet blir møtt på en trygg og forutsigbar måte, uavhengig av arena. Utforsk sammen med barnet hvordan det best kan tilrettelegges for at barnet blir møtt på en god måte.

Informasjon og veiledning: Sørg for at fosterhjemmet får informasjon og veiledning som setter dem i stand til å forstå og møte barnets følelser og uttrykk. Vurder om fosterforeldrene trenger særskilt opplæring, kursing eller veiledning for å gi barnet støtte og hjelp til å mestre og utvikle sine følelsesuttrykk.

Ha regelmessig kontakt med barnet: Tilrettelegg for at barnet kan gi uttrykk for hvordan hen har det. Ta hensyn til barnets behov og ønsker. Skap en ramme rundt kontakten som gjør at barnet opplever trygghet og respekt. Barnet må forstå hva som er hensikten med kontakten. Gi barnet mulighet til å forklare hva som er eller kan være vanskelig og hva barnet ønsker annerledes og hva som kan hjelpe på situasjonen. Snakk med barnet om:

• hvordan det opplever situasjon i fosterfamilien, om barnet opplever seg inkludert, om det er rom for å uttrykke sine følelser og behov
• barnets relasjon til eventuelle andre barn i familien
• barnets relasjon til egen familie og nettverk, eventuell sorg og savn
• om det lurer på noe, eller vil snakke om opplevelser fra tiden før flytting til fosterhjem

Ivaretakelse av barnets behov: Følg med på og snakk med fosterforeldrene om hvordan de oppfatter barnet og hvordan barnet har det. Utforsk hvordan fosterforeldrene tilrettelegger for barnets trygghet og trivsel, og hvordan barnets emosjonelle behov blir ivaretatt. Legg til rette for at fosterforeldrenes egne barn får gitt uttrykk for sine opplevelser og behov. Snakk med fosterforeldrene om:

• hvordan de legger til rette for å fremme barnets personlighet, selvfølelse og identitetsutvikling, herunder eventuelt annen etnisk og religiøs identitet
• deres opplevelse av barnets trivsel og trygghet i fosterhjemmet.
• hva de tror kan være hjelpsomt for barnet.
• hvilke behov de har for støtte eller kompetansehevende tiltak, som opplæring eller veiledning, for å kunne møte barnets følelsesuttrykk eller flerkulturelle bakgrunn.
• hvilke behov fosterfamilien har for å kunne gi barnet opplevelse av tilhørighet.

Støtte til foreldre: Sørg for at barnets foreldre, så langt det lar seg gjøre, får informasjon, støtte og veiledning som kan hjelpe dem med å forstå og møte barnets følelser og uttrykk. Kan foreldrene nyttiggjøre seg samme opplæring eller veiledning som fosterforeldrene mottar for å møte barnet på best mulig måte?

Foreldrenes opplevelse: Snakk med foreldrene om deres opplevelse av hvordan fosterhjemmet ivaretar barnets følelser, uttrykk og behov, også i en kulturell og religiøs kontekst. Vær oppmerksom på at for noen foreldre vil den åndelige dimensjonen, eksempelvis religion, være noe som gjennomsyrer livet og er helt avgjørende for at barnets behov ivaretas.

Ulik forståelse: I kommunikasjon med foreldrene om barnets individuelle behov og i vurdering om behovene dekkes, må man være villig til å sette seg inn i deres perspektiv og være lydhør for ulike forståelsesmåter.

Snakk sammen med barnet og foreldrene og avklar:

• Hvilke relasjoner, nettverk- og arenaer det er viktig å opprettholde (for eksempel ved å bruke nettverkskart)?
• Hvilke aktiviteter ønsker barnet å drive med?

Tilrettelegging for sosiale behov: Sørg for at fosterhjemmet tilrettelegger for barnets sosiale behov og fritidsinteresser. Når flytting i fosterhjem innebærer at barnet etablerer seg på et nytt sted, må det tilrettelegges for at barnet integreres sosialt, og deltar på arenaer og i aktiviteter med jevnaldrende i fosterfamiliens nærmiljø.

Gjør følgende vurderinger:

• I hvilken grad trenger barnet ekstra oppfølging og tilrettelegging for å delta i sosiale sammenhenger på linje med jevnaldrende barn?
• Har barnet funksjonsnedsettelser kan det være behov for ekstra støtte, veiledning og tilrettelegging for å gi det like muligheter til deltakelse i aktiviteter som andre barn? Det er da særlig viktig å vurdere tiltak som kan legge forholdene godt til rette for at barnet skal kunne delta.
• Er det behov for ekstra økonomisk kompensasjon til fosterforeldrene dersom barnets interesser og ressurser medfører særlige utgifter?
• Kan foreldrene eller andre i barnets familie- og nettverk bidra til at barnet får opprettholdt relasjoner og aktiviteter det ønsker å drive med eller som det er viktig at det deltar i?

• Undersøk med barnet og fosterforeldrene hvordan barnets sosiale situasjon ser ut og om barnet har aktivitetstilbud det trives med.
• Vurder sammen med barnet og fosterforeldrene hvilke tiltak som kan fremme barnets mulighet til å være aktiv, beholde og utvikle vennskap.

Regelmessig informasjon: Gi barnets foreldre regelmessig informasjon om barnets sosiale situasjon og hvordan barnet får stimulert sine interesser.

Involvering av foreldre: Vurder i hvilken grad og hvordan foreldre eller familie kan involveres i barnets fritid. Dersom det er mulig, hvordan kan det tilrettelegges for at foreldrene kan delta på aktiviteter hvor barnet opplever mestring og glede, som for eksempel forestillinger, kamper eller lignende.

Hjelp og støtte til hele fosterfamilien: Barnevernstjenesten må legge til rette for at oppfølgingen av fosterfamilien omfatter hjelp og støtte som er nødvendig for å ivareta barnet og for at fosterfamilien skal kunne ha et stabilt familieliv. Barnevernstjenestens ansvar for oppfølging gjelder hele familien, også fosterforeldrenes eventuelle egne barn.

Endring i fosterfamiliens familiedynamikk: Ta høyde for at fosterfamiliens situasjon og familiedynamikk kan variere og endres over tid. Tilby tiltak som understøtter trygghet og stabilitet for barnet i den nye familiekonstellasjonen.

• Vurder forhold som kan fremme eller hemme etablering av relasjon mellom barnet, fosterforeldrene og eventuelt deres egne barn.
• Undersøk fosterforeldrenes behov for å ivareta seg selv, egne barn og sitt familieliv.

Forhold i barnets familie: Ta høyde for at forhold i barnets familie har betydning for deres gjensidige mulighet til å styrke relasjonen. Avklar støtte og tiltak som kan avhjelpe belastninger.

Vurder følgende:

• Hvordan kan ressurser hos foreldrene og familien kan komme barnet til gode?
• Er det belastninger hos foreldrene og eventuelle forhold i familien som kan utfordre utviklingen av relasjonen til barnet, og muligheten for tilbakeføring?
  

Aktuell situasjon i fosterfamilien: I den regelmessige oppfølgingen av fosterfamilien må barnevernstjenesten undersøke hva som er den aktuelle situasjonen i fosterfamilien og om det er endringer i fosterfamiliens situasjon som vil kreve endringer i barnevernstjenestens oppfølging og tiltak.

Evaluer sammen med fosterforeldrene:

• Er oppfølgingen og tiltak som er iverksatt fremdeles er tilstrekkelige?
• Er det behov for endring eller nye tiltak?

Aktuell situasjon for foreldrene: Undersøk hva som er den aktuelle situasjonen for foreldrene. Legg til rette for utvikling i eventuelle belastninger i foreldrenes livssituasjon, og at utviklingen i deres situasjon kan evalueres sammen med dem.

Vurder følgende:

• Hvordan kan utfordringer avhjelpes og er det behov for annen støtte eller tiltak?
• Er det endringer ved foreldrenes/familiens situasjon som påvirker deres relasjon og involvering med barnet?
• Er det uutnyttede ressurser i familie og nært nettverk som kan bidra til å støtte barnet (for eksempel gjennom familieråd)

Relevante rammer og virkemidler for fosterhjemmet: Vurder sammen med fosterforeldrene hvilke praktiske og økonomiske virkemidler som er relevante og nødvendige for at de skal ha tilstrekkelige rammer og kapasitet til å utøve omsorg for barnet. Vurderinger om fosterhjemmets økonomiske rammevilkår baseres på faglige anbefalinger om fosterhjemmenes økonomiske rammevilkår. Vurder hvilke behov barnet har ved etablering i fosterhjemmet.

Etablering kan innebære

• tilretteleggingstiltak i fosterforeldrenes bolig
• innkjøp som bidrar til at barnet er utstyrt ved oppstart
• mulighet for barnet til å sette sitt eget preg på sine fysiske omgivelser, for eksempel eget rom.

Sosioøkonomiske utfordringer hos foreldre: Vurder og drøft med foreldrene i hvilken grad sosioøkonomiske forhold utgjør en utfordring og utforsk hvilket behov de har for støtte: Vurder hvilke konkrete områder som er relevante å støtte i oppfølgingen, for eksempel: boforhold og økonomi. Avklar hvilke tjenester som er relevante, og om ønskelig, bistå foreldrene i deres kontakt med andre tjenester.

Behovsendring i fosterfamilien: Drøft med fosterfamilien om det er endringer i barnets eller fosterfamiliens behov som påvirker deres tid og kapasitet i omsorgsutøvelsen. Evaluer sammen med fosterforeldrene om avtalte vilkår er tilstrekkelig eller om det er behov for endring eller andre praktiske tiltak.

Vurderinger om frikjøp utover de standardiserte førsteperiodene baseres på Kriteriemodellen i faglige anbefalinger om fosterhjemmenes økonomiske rammevilkår.

Endringer i foreldrenes sosioøkonomiske situasjon: Følg med på og undersøk regelmessig om det er endring i foreldrenes sosioøkonomiske situasjon. Er andre tjenester involvert i oppfølgingen av foreldrene, må barnevernstjenesten i samråd med foreldrene avklare hvordan barnevernstjenesten kan få innsikt i deres utvikling og videre behov. Evaluer sammen med foreldrene om de har tilstrekkelig støtte og mulighet for å oppnå en bedret situasjon og positiv endring, eller om de har behov for ytterligere bistand fra barnevernstjenesten eller andre tjenester.

Barnevernstjenesten må ha kunnskap om ressurser i barnets nettverk, og eventuelle sårbarheter hos barnet. Legg til rette for at barnets og familiens sosiale nettverk kan videreføres når det er av positiv betydning for barnet.

Fosterfamilien

• Drøft med barnet og fosterforeldrene hvordan de kan bidra til å opprettholde barnets deltakelse i etablerte nettverk.
• Be om informasjon om fosterfamiliens utvidede nettverk og nærmiljø. Drøft hvordan barnet kan inkluderes.
• Gi fosterforeldrene informasjon om aktuelle hjelpeinstanser som barnet eventuelt har bistand fra, og gjør avklaringer om behov for å etablere tilsvarende tjenestetilbud på fosterfamiliens bosted. Avklar hvordan det kommer i gang og hva som er fosterforeldrenes rolle i dette.

Foreldrene og familien

• Snakk med foreldrene om hvilket nettverk barnet og familien er en del av, og vurderer som viktig å videreføre for barnet.
• Drøft med foreldrene i hvilken grad de ønsker åpenhet om deres og barnets situasjon overfor aktuelle nettverk.
• Drøft hvordan ressursene i nettverket kan utnyttes for barnet, og vurder om det er aktuelt å benytte seg av nettverksmetodikk, for eksempel familieråd.

Fosterfamiliens inkludering av barnet: Undersøk hvordan fosterforeldrene legger til rette for å inkludere barnet i deres utvidede nettverk og omgivelser.

Drøft følgende med fosterforeldrene:

• Hva er deres opplevelse av barnets deltakelse sitt etablerte nettverk.
• Opplever de god dialog og samarbeid?
• Er det behov for tydeligere involvering fra barnevernstjenesten?
• Hvilket behov de har for bistand i barnets kontakt med hjelpeinstanser?

Foreldrenes opplevelse av kontakt: Etterspør om og hvordan, foreldrene opplever at barnet får ha kontakt med familie og annet nært nettverk, og hvordan ressurser i deres nettverk kommer barnet til gode. Vurder sammen med foreldrene om det bør gjøres endringer eller hvordan det kan tilrettelegges for å fremme kontakt eller utnytte ressursene på andre måter.

Sørg for at fosterforeldrene får nødvendig kunnskap om barnets behov: Undersøk fosterforeldrenes erfaringer med de følelsesuttrykk og omsorgserfaringer som barnet har. Vurder behovet for kunnskap- og kompetanseheving hos fosterforeldrene for å sikre at de kan ivareta barnets følelsesuttrykk.

Bruk kunnskap om barnets behov for omsorg og utvikling til å vurdere hvilke oppfølgings- og støttebehov fosterforeldrene har for å yte god omsorg for barnet.

Legg til rette for at barnet i fosterhjemmet

• har tilstrekkelig gode fysiske og materielle forhold
• blir møtt med respekt for sin egenart og identitet
• kan medvirke på egen situasjon
• mottar nærværende omsorg
• får ivaretatt sine utviklingsbehov.

Tiltak som bør iverksettes: Sammen med fosterforeldrene; vurder hvilke faglige, praktiske og økonomiske tiltak som bør iverksettes. Tiltak kan for eksempel handle om:

• Frikjøp av fosterforeldrene slik at de kan være mer tilgjengelige for barnet
• Kompetanseheving, for eksempel gjennom videreopplæring
• Veiledning
• Ansvarsgruppemøter med instansene som er involvert rundt barnet
• Avlastning
• Støttekontakt

Følg med på barnets utvikling i fosterhjemmet.

Vær oppmerksom på overganger: Vær særlig oppmerksom på overganger i barnets liv. Overgangsfaser kan kreve særskilt oppfølging og økt tilstedeværelse fra barnevernstjenesten. Vurder særskilt behovet for tilrettelegging og tilpasset oppfølging i oppstartsperioden etter barnets innflytting i fosterhjemmet.Vurder oppfølgingsbehov i ulike overgangsperioder, for eksempel overgangen til skole, ungdomsliv, og voksenliv/ettervern.

Fosterforeldres utøvelse av omsorg: Undersøk hvordan fosterforeldrene utøver omsorg for barnet, og tilrettelegger for barnets medvirkning. Undersøk hvordan fosterforeldrene ivaretar behov for kontinuitet i barnets identitet, kultur, etnisitet, språk og religion.

Behov for endring i oppfølging: Undersøk om fosterforeldrene opplever at barnevernstjenestens oppfølging og støttetiltak er tilstrekkelig, eller om det har skjedd endringer i barnets eller fosterfamiliens situasjon som krever endringer i oppfølgingen, for eksempel hyppigere oppfølgingsbesøk og kontakt, eller ytterligere støttetiltak.

Regelmessig informasjon til foreldre: Legg til rette for at foreldrene får regelmessig informasjon om barnets situasjon og utvikling i fosterhjemmet. Etterspør foreldrenes oppfatning av barnets situasjon og utvikling.

Kompetanse og veiledning til foreldre: Vurder om kompetanseheving og veiledning som fosterforeldrene får, også er tiltak som foreldrene kan nyttiggjøre seg.

Foreldres deltakelse: Vurder i hvilken grad foreldrene kan være deltakende, for eksempel gjennom direkte dialog og samarbeid med fosterforeldrene, eller på andre viktige arenaer (for eksempel i ansvarsgruppemøter).

Fosterfamiliens forutsetninger: Sørg for at fosterforeldrene og fosterfamilien som helhet har forutsetninger for å skape et trygt og inkluderende hjem for barnet.

Tilpasning av foreldrestil: Kjenn til barnets forutsetninger, ressurser, utfordringer, ønsker og muligheter. Formidle dette til fosterforeldrene slik at de har realistiske forventninger til barnet og kan tilpasse sin «foreldrestil» ut fra barnets behov.

Forventinger til fosterforeldres oppfølging av barnets kulturbakgrunn: Sørg for at fosterhjemmet får informasjon om barnets kulturelle, etniske, religiøse og språklige bakgrunn. Formidle forventninger til fosterforeldrenes oppfølging av kulturbakgrunn, religion, språk og etniske identitet og undersøk hvordan dette kan følges opp i praksis (i fosterfamilien og gjennom utvidet nettverk og nærmiljø) og hvilken bistand som vil være nødvendig for å lykkes.

Barnets opplevelse av å bli verdsatt: Følg med på og utforsk sammen med barnet om det opplever å bli akseptert og verdsatt som det er, og gis muligheter for å oppleve mestring.

Fosterforeldrene er tilstedeværende for barnet: Følg med på og utforsk om og hvordan fosterforeldrene er tilstedeværende for barnet, og hvordan fosterfamiliens hverdag blir tilpasset barnets ønsker og forutsetninger.

Drøft utfordringer: Dersom barnevernstjenesten erfarer at barnet eller fosterforeldrenes egne barn opplever utfordringer, drøft med dem om hva som kan bidra til å hjelpe situasjonen.

Bistå foreldrene slik at de i kontakt og samvær med barnet er oppmuntrende og positivt til stede for barnet. Sørg for at foreldrene får tilbud om veiledning, eller relevant opplæring (metodekunnskap).

Kunnskap om barnets omsorgserfaringer: Sørg for å ha kunnskap om barnet, hvilke omsorgserfaringer barnet har, hvilke potensielt traumatiske opplevelser barnet har gjennomlevd og hvilke konsekvenser dette kan ha for den følelsesmessige utviklingen. Gi fosterforeldrene opplysninger om barnets tidligere opplevelser og omsorgserfaringer. Tydeliggjør hvilke av barnets omsorgserfaringer det må kompenseres for, og hva fosterforeldrene må være særlig oppmerksomme på i sin omsorgsutøvelse og oppfølging av barnet.

Kompetanseheving eller veiledning til fosterforeldre: Vurder om fosterforeldrene har behov for kompetanseheving og veiledning for å sette dem i stand til å ivareta barnets følelsesuttrykk, og hjelpe barnet med å håndtere sin situasjon.

Hjelp til barnet: Sørg for at barnet får hjelp til å lære seg å akseptere og håndtere følelsene sine, og får tilgang til relevante helsetjenester når det er nødvendig.

• Følg med på og utforsk sammen med barnet og fosterforeldrene hvordan barnet har det, takler eller strever med følelsene sine, og hvordan fosterforeldrene responderer på barnets følelsesuttrykk og rommer barnet i dette
• Sørg for at fosterforeldrene får den støtten, kompetansen og veiledningen de trenger for å møte barnets emosjonelle behov.
• Legg til rette for at veiledning og tiltak kan omfatte hele fosterfamilien for å skape stabilitet
• Vurder om det er behov for tettere oppfølging eller andre tiltak som kan fremme utvikling hos barnet dersom denne ikke går i riktig retning.

Legg til rette for at foreldrene får hjelp og veiledning til å forstå barnets følelsesuttrykk og hvordan de selv kan møte barnet med trygghet og forståelse.

Kunnskap om behov for beskyttelse og trygghet: Ha kunnskap om hvilke behov barnet har for beskyttelse og hva som kan bidra til å opprettholde utrygghet for barnet.Sørg for at fosterforeldrene har kompetanse til å forstå barnet og mulighet til å gi barnet trygghet.

Dersom barnet skal bo på sperret adresse: vurder utarbeidelse av sikkerhetsplan som lager en forutsigbar handlingskjede dersom noe uforutsett skulle oppstå. Involver relevante tjenester i dette.

Følg med på og utforsk hvordan barnet beskyttes og utvikler trygghet i fosterhjemmet.

• Legg til rette for at foreldrene får hjelp og nødvendig oppfølging, dersom de har utøvd vold mot barnet
• Utforsk sammen med foreldrene hvordan de kan bidra til å gi barnet opplevelse av trygghet og beskyttelse under samvær eller annen kontakt
• Dersom barnet bor i fosterhjem på sperret adresse; snakk med foreldrene og vurder med jevne mellomrom om det er endring og utvikling som kan gi grunnlag for å tillempe sikkerhetsforanstaltninger

Barnevernsloven stiller i § 8-3 krav om at det skal utarbeides plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene.

Barnevernsloven § 8-3 inneholder krav om at det, så snart som mulig etter vedtak om omsorgsovertakelse skal utarbeides en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal blant annet beskrive barnets behov og hvordan oppfølging av barnet og foreldrene skal foregå. Videre skal planen tydeliggjøre hvordan oppfølgingen kan legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

Ved frivillige tiltak utenfor hjemmet, har barnevernstjenesten ikke overtatt omsorgen, og foreldrene beholder omsorgsansvaret. Barnevernstjenesten skal likevel følge med på hvordan det går med barnet, og utarbeide en plan for oppfølgingen av barnet når barnet mottar tiltak utenfor hjemmet, jf. § 8-1.

Fosterhjemsforskriften stiller i § 9 krav om at det skal utarbeides plan for oppfølging av fosterfamilien. Planen skal konkretisere fosterfamiliens oppfølgingsbehov, skape forutsigbarhet, og gi oversikt over tiltak og støtte i barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien.

Her gis det en oversikt over hvilke personer og instanser som er involvert, og deres kontaktdetaljer.

• Barnets personalia
• Barnets eventuelle støtteperson
• Navn og bosted for fosterforeldre
• Foreldrenes personalia og bosted 
• Ansvarlig tilsynskommune og tilsynsperson
• Andre relevante nærstående personer for barnet/foreldrene
• Samarbeidende instanser
• Ansvarlig barnevernstjeneste og kontaktperson(er)

Her gis det en redegjørelse om bakgrunnen for omsorgsovertakelse, hva formålet med plasseringen er.

Oppsummere på bakgrunn av:

• Barnevernstjenestens vurderinger/saksforberedelse
• Vedtak fra barneverns- og helsenemnda eller rettsinstansene
• Begrunnelsen for omsorgsovertakelse og hvilke forutsetninger som legges til grunn for at tilbakeføring skal kunne skje, bør omtales eksplisitt. 

Her gis det en redegjørelse om barnevernstjenestens vurderinger for valg av fosterhjem.

• Hvilke barnevernsfaglige vurderinger ligger til grunn for valget av fosterhjem og hjemmets forutsetninger for å ivareta barnets individuelle behov?

Her redegjøres det for hvordan barnet skal opprettholde og styrke bånd til familie og nærstående.

• Det bør fremgå hvem som er barnets nærstående.
• Beskriv hvordan barnets behov knyttet til kontinuitet i viktige relasjoner skal ivaretas mens barnet bor i fosterhjem.

Detaljer for gjennomføring av samvær og kontakt skal fremgå av plan for gjennomføring av samvær og kontakt, se barnevernsloven § 7-6. For vurderinger om samværsordning.

Les mer i Bufdirs retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse.

Beskriv aktuell situasjon og hva som er behovsvurderingene ved oppstart - nåsituasjonen. Barnets ressurser og utfordringer konkretiseres på de tre behovsdimensjonene med underliggende behovsområder.

Tilpasset oppfølging av foreldrene fordrer at barnevernstjenesten tar utgangspunkt i foreldrenes ressurser og støttebehov. Barnevernstjenestens kjennskap til foreldrene gjennom barnevernssaken, vedtak fra barneverns- og helsenemnda eller rettsinstansene, samt foreldrenes egne synspunkter vil danne grunnlag for å vurdere hvilke oppfølgingsbehov foreldrene har.

Få frem foreldrenes ressurser og utfordringer i beskrivelsene.

Formålet med beskrivelsene er todelt, men har et gjensidig formål:

• Å legge til rette for foreldrenes muligheter for samarbeid og involvering i oppfølgingen av barnet i fosterhjemmet.
• Å avklare hvordan foreldrene kan bidra positivt til barnets utvikling, og hva som er foreldrenes behov for støtte og veiledning for å kunne være delaktig.
• Å legge til rette for at foreldrenes egne utfordringer kan avhjelpes gjennom å konkretisere støttebehov, og hvordan støtte og hjelp kan gis.

Beskriv hva som er formålet med fosterhjemsoppholdet, og hva som er de overordnede målsettingene for barnets omsorgs- og utviklingsbetingelser.

Gjenforeningsmålsettingen: I de fleste saker om omsorgsovertakelse er gjenforeningsmålsettingen et viktig mål. Det innebærer at barnevernstjenesten skal ta utgangspunkt i at formålet med oppfølgingen av foreldrene er å legge til rette for tilbakeføring. Gjenforeningsmålsettingen skal prege innretningen av oppfølgingen og gjelder frem til en konkret vurdering eventuelt gir grunnlag for å oppgi målsettingen.

Planens uttrykte formål skal ivareta sentrale hensyn: Den rettslige reguleringen av barnevernstjenestens oppgaver og ansvar bygger på grunnleggende prinsipper og bestemmelser. De sentrale prinsippene er forankret i internasjonale konvensjoner, Grunnloven og barnevernsloven. Prinsippene er sentrale hensyn som barnevernstjenesten skal ivareta i sin oppfølging; hensynet til barnets beste, rett til omsorg og beskyttelse, rett til medvirkning, involvering og samarbeid, hensynet til etnisk, kulturell, språklig og religiøs bakgrunn, retten til familieliv, og hensynet til forsvarlighet.

Ved iverksettelse av et fosterhjemstiltak skal barnevernstjenesten sørge for at fosterhjemsoppholdets uttrykte formål, og målsettingene som skal nedfelles i planen, er i tråd med disse prinsippene.

Planen bør beskrive konkrete målsetninger for å dekke barnets behov og som understøtter formålet med plasseringen. Beskriv en realistisk «ønsket situasjon» for barnet ut ifra behovsdimensjonene:

Planen bør beskrive konkrete målsetninger om

• foreldrenes deltakelse i oppfølgingen av barnet
• foreldrenes egne utviklingsbehov

Gode delmål:

• oppleves relevante for den oppfølgingen retter seg mot
• er realistiske, konkrete og målbare
• kan omsettes til konkret handling
• beskriver hvilken forandring som søkes oppnådd når målet er nådd

SMART - mål gir nyttig veiledning i utarbeidelsen av delmål

Spesifikt. Hva skal oppnås? Hvorfor? For hvem?

Målbart. Hvordan vite om ønskede endringer er oppnådd? Hva er situasjonen når målet er oppnådd og hvordan skiller det seg fra det som var utgangspunktet

Akseptert. Gir målet mening for de involverte? Er deres ønsker vektlagt og prioritert? Er det enighet om målet? Kan de enkelte se sine roller og ansvar

Realistisk. Er målet praktisk gjennomførbart? Hva må til for å understøtte målet? Er det tilgjengelige ressurser og virkemidler for å oppnå målet? Hva utgjør risiko for manglende måloppnåelse?

Tidsavgrenset. Når skal målet være oppnådd? Kortsiktig eller langsiktig mål? Er det klart for alle involverte? Når og hvordan gjøres evaluering?

Konkretiser oppfølging og tiltak som bidrar til å oppnå delmål og formål.

Når barnevernstjenesten vurderer oppfølgingsbehovene, må det tas hensyn både til hva foreldrene trenger, og hvilke tiltak barnevernstjenesten eller andre instanser bør iverksette for å imøtekomme disse.

Konkretiser oppfølging og tiltak som bidrar til foreldrenes muligheter for samarbeid og involvering rundt barnet.

Konkretiser oppfølging og tiltak som bidrar til å støtte foreldrenes egne utviklingsbehov.

Hva er status på tre behovsdimensjonene med underliggende behovsområder?

• Hva er status vedrørende foreldrenes samarbeid og involvering rundt barnet?
• Hva er status vedrørende foreldrenes egne utviklingsbehov?

• Hva er barnevernstjenestens vurdering av fosterfamiliens oppfølgingsbehov
• Hva er fosterforeldrenes egen vurdering av behov for oppfølging og støtte? Hvilke ønsker og behov har fosterforeldrene for å kunne ivareta hensynet til seg selv og sin familie?

På bakgrunn av barnets behov, formålet med fosterhjemsoppholdet, og fosterfamiliens støttebehov bør det avklares og konkretiseres:

• Økonomiske tiltak: som skal sette fosterforeldrene i stand til å yte omsorg for barnet og samtidig ivareta sitt familieliv (eksempelvis behov for frikjøp)
• Faglige tiltak: Hvilken kompetanse har fosterhjemmet og hva trenger de i tillegg for å kunne møte barnets behov? (eksempelvis behov for videreopplæring, eller veiledning)
• Praktiske tiltak: Trenger fosterfamilien avlastning eller andre støtteordninger? Hva trenger fosterfamilien av praktisk bistand for å kunne sørge for barnet i deres kontakt med skole, helse eller lignende?
• Omfang av oppfølgingsbesøk og kontakt (herunder avklaringer om kontakt og bistand utenom kontortid ved uforutsette hendelser).
• Hvordan eventuelle egne barn skal involveres i kontakten med barnevernstjenesten, og hvilke behov de har som må tas hensyn til.
• Fosterforeldrenes behov for støtte fra barnevernstjenesten i samarbeidet med andre instanser som er involvert rundt barnet.
• Hvordan barnets kontakt og samvær med foreldrene skal gjennomføres, og hva som er fosterforeldrenes rolle i dette.
• Hvordan fosterforeldrenes kontakt og samarbeid med foreldrene skal foregå.
• Behov for annen bistand eller tiltak fra barneverntjenesten eller andre instanser.
• Om det behov for å ta hensyn til spesielle omstendigheter i oppfølgingen?

• Er oppfølgingen og iverksatte tiltak gjennomført som planlagt? Hva har eventuelt fremmet eller hindret gjennomføringen?
• Bidrar oppfølgingen og iverksatte tiltak til at målsettingene nås? Går utviklingen i riktig retning eller er det behov for å styrke innsatsen?
• Hva er videre behov? Faglig vurdering av behov for endring eller iverksettelse av ytterligere tiltak

• Gir barnet uttrykk for trivsel og trygghet i fosterhjemmet?
• Opplever barnet seg hørt og deltakende?
• Hva er barnets mening om kontakten med barnevernstjenesten?
  • Eventuelle behov for endringer for å fremme barnets involvering og medvirkning?
• Opplever barnet at sine behov blir møtt?
  • hvordan ivaretas hensynet til barnets bakgrunn? Er det noe som bør gjøres annerledes for at barnets identitetsutvikling rommer kulturell bakgrunn, etnisk identitet, språk og religion?
  • Hva er barnets oppfatning om samvær og kontakt med foreldre, familie og andre nærstående? Er det noe som kan tilrettelegges bedre? Hva er det som eventuelt gjør at barnet ikke ønsker kontakt? Hvilke særskilte årsaker er det eventuelt som begrunner reduksjon i samvær og kontakt?
  • Er barnets oppfølgingsbehov fra andre tjenester ivaretatt og fungerer?
• I hvilken grad nås målsettingene for barnet?
• Har foreldrene bedret omsorgskompetanse- og kapasitet?
  • Hva er foreldrenes oppfatning om sin situasjon og barnets situasjon og utvikling?
  • Er relevante tiltak og instanser tilgjengelig for foreldrene?
  • Hva er det som fremmer eller hemmer foreldrenes utvikling?
  • Hva er foreldrenes oppfatning om samvær og kontakt med barnet
• Hvordan er samarbeidet mellom barnevernstjenesten og foreldrene (og fosterforeldrene)?
• • Dersom samarbeidet er utfordrende eller det ikke oppnås kontakt eller dialog, hva er det som hemmer samarbeidet? Hvilke tilnærminger har vært forsøkt?
  • Hva kan tilrettelegges annerledes for å bedre samarbeidet?
• Ivaretar fosterhjemmet barnets behov for omsorg og utvikling, og barnets rettigheter?
  • Er barnevernstjenestens faglige, praktiske og økonomiske tilrettelegging tilstrekkelig og tilpasset? Hva er fosterfamiliens egne vurderinger av sine behov?
  • Hvordan fungerer samarbeidet mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten (og foreldrene)?
• Hvordan er samarbeidet mellom foreldrene og fosterforeldrene
• Dersom samarbeidet er utfordrende, hva er det som hemmer samarbeidet? Hvilke tilnærminger har vært forsøkt?
• Hva kan gjøres for å bedre samarbeidet?

Samværsordningen

Hvordan har samvær og kontakt mellom barnet og foreldrene fungert? Bidrar samvær og kontakt til å opprettholde og utvikle relasjonen?

Formål

Nås formålet med fosterhjemsoppholdet?

Vilkår

• Er vilkårene for omsorgsovertakelsen fremdeles oppfylt?
• Vil tilbakeføring være mulig på kort eller lengre sikt?
  • En vurdering av tilbakeføringsspørsmålet bør også omfatte om det er mulig å skape en tilfredsstillende situasjon i foreldrehjemmet med bruk av hjelpetiltak
  • Hvilke endringer må til, og hva må prioriteres i oppfølgingen, for å eventuelt kunne komme nærmere et mål om gjenforening, for eksempel med henblikk til foreldrenes sosioøkonomiske situasjon
  • Hvilke særskilte vurderinger ligger til grunn for å eventuelt redusere kontakt, og/eller forlate gjenforeningsmålsettingen?