Tegn til funksjonssvikt hos sped- og småbarn vil ofte være vage og uspesifikke. Tegnene kan noen ganger forveksles med reaksjonsmønstre som utvikles ved omsorgssvikt eller mishandling. Fagfolk med ulik kompetanse (både barnevernsfaglig og medisinsk/ psykologisk) bør observere barna i ulike situasjoner.
Barnevernets ansatte bør ha kompetanse som gjør dem i stand til å vurdere når de skal involvere andre faggrupper. Terskelen for å involvere andre faggrupper bør være lav. Helsemessige vurderinger skal gjøres av helsepersonell, og deres vurderinger knyttet til helse og medisinske diagnoser er av avgjørende betydning.
Når du møter barn og unge med avvikende utvikling bør alle mulige årsaker til barnets avvikende væremåte vurderes og eventuelt utredes. Er disse atferdstrekkene er knyttet til funksjonsvansker hos barnet, og/eller er de reaksjoner på omsorgssvikt/overgrep?
- For eksempel vil udiagnostisert hørselshemming, utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser , ADHD eller Tourettes syndrom kunne forveksles med typiske reaksjoner på omsorgssvikt/overgrep.
- Barnet bør observeres på ulike arenaer/sammen med ulike personer. Det bør benyttes både barnevernsfaglig og medisinsk/psykologisk kompetanse.
Når du skal vurdere barnets omsorgssituasjon og behov for tiltak, må du blant annet kartlegge barnets fungering og behov. Tegn til avvikende utvikling hos barnet kan være ett (av flere) kriterier for at barnevernet setter inn tiltak.
Hvis et barn har fysiske, kognitive eller atferdsmessige utfordringer, og andre instanser ikke er koblet inn, bør barnevernets ansatte som en tommelfingerregel ta kontakt med relevante instanser som kan få barnet utredet.
Barnevernet må innhente informasjon om barnets helsetilstand, inkludert syn og hørsel, samt undersøke om ordinære helsekontroller, tannlegekontroller og vaksinasjonsprogrammer er gjennomført.
Dersom barnet har fysiske, kognitive eller atferdsmessige utfordringer, og andre instanser ikke er koblet inn, bør barnevernets ansatte ta kontakt med relevante instanser som kan få barnet utredet. Dette gjøres vanligvis i samarbeid med foreldrene. Barnevernet må passe på at kunnskap om barnevernundersøkelsen og dens resultater ikke spres unødig (jfr. § 4-3, 2. ledd).
En del barn og unge som barnevernet er i kontakt med er allerede en utredet (for eksempel ved sykehus, i BUP eller i PP-tjenesten). De kan også være under utredning eller i et behandlingsopplegg. I slike tilfeller skal barnevernet ta kontakt med disse instansene.
Ikke alle barn med funksjonsnedsettelser er tilstrekkelig utredet. Derfor kan det være nødvendig med ytterligere undersøkelser, eller vurdering av behov for hjelpetiltak utover det barnet eventuelt allerede mottar. En slik utredning vil også være et utgangspunkt for å vurdere om foreldre/fosterforeldre har nødvendig avlastning, økonomiske støtteordninger eller lignende.