Som utgangspunkt skal private og kommunale omsorgssentre godkjennes som selvstendige enheter, og som hovedregel må alle kvalitetskravene til for eksempel ledelse, bemanning og ansattes kompetanse være oppfylt. Dersom det er felles ledelse for en barneverninstitusjon og et omsorgssenter må det fremgå av virksomhetens organisasjonskart hvor myndigheten ligger til enhver tid. Det må videre fremgå hvordan leder vil fordele sin tid og kapasitet i de ulike tiltakene og hvilke avdelingsledere som har ansvar for hvilke avdelinger.

Et omsorgssenter kan imidlertid ha flere avdelinger som ikke nødvendigvis krever godkjenninger som selvstendige enheter. BLD har i brev av 11.02.04 gitt nærmere presiseringer for hva som er selvstendig enhet.

En godkjent privat eller kommunal barneverninstitusjon må sende inn ny søknad om godkjenning dersom institusjonen ønsker å bli godkjent som omsorgssenter i stedet.  

Nærmere om kravet til forsvarlig drift

Etter godkjenningsforskriften § 5, c) kan institusjonen bare godkjennes dersom den drives på forsvarlig måte.

I vurderingen av om omsorgssentret drives forsvarlig vil senterets størrelse være av betydning. Det vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor mange plasser som er forsvarlig. I vurderingen skal det legges vekt på avdelingene/enhetenes størrelse, avstand mellom avdelinger/enheter og hvordan tiltaket ellers sikrer barnas behov for trygghet, ro og beskyttelse.

Videre vil tiltakets inndeling i avdelinger/enheter være av betydning i

vurderingen av om kravet til forsvarlig drift er oppfylt. Det skal legges vekt på om inndelingen gir mulighet for fleksibilitet og differensiering i forhold til barnas behov, alder, kjønn, nasjonalitet, søsken og varierende antall barn i tiltaket. For de statlige omsorgssentrene har avdelinger på ni barn vært et maksimum. Dette vil være retningsgivende, men hvor mange plasser som skal anses som forsvarlig vil bero på en konkret vurdering av beboernes behov.

Hvis en institusjon har flere avdelinger med inntak etter flere paragrafer i barnevernloven (inkl. Kap 5A), bør omsorgssenteret ikke lokaliseres i samme område som disse. Det er uheldig å blande enslige mindreårige asylsøkere med barn som får tilbud i det ordinære barnevernet.

Det skal på lik linje med private og kommunale barnvernsinstitusjoner føres årlige kvalitetskontroller av private og kommunale omsorgssentre. Bufdirs retningslinjer for kontroll av godkjente private og kommunale barnevern institusjoner fra 25.1.2008 gjelder tilsvarende så langt de passer.