Barnevernstjenesten kan treffe vedtak om å overta omsorgen for barnet til tross for at det ikke kan påvises aktuell omsorgssvikt, hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet. Et eksempel kan være et barn som på det aktuelle tidspunktet lever i en omsorgssituasjon som er tilfredsstillende, men der det en overveiende sannsynlig at barnet skal giftes bort eller bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.

I en begjæring om omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten beskrive hva begjæringen og saken gjelder, fremstille bevis og eventuelle vitner, og foreslå vedtak med begrunnelse.

Begjæringen bør inneholde:

• En konkret beskrivelse av eventuelle overgrep barnet er utsatt for, for eksempel kontroll, tvang, trusler, fysiske overgrep.
• Hvilken risiko som foreligger for at barnet skal bli skadet i fremtiden ved nye overgrep, for eksempel om det er risiko for at barnet vil bli tatt med til utlandet mot sin vilje eller tvangsgiftet.
• Hvilke konsekvenser de ulike forholdene har hatt for barnets helse og utvikling.

Barnevernstjenesten bør være så konkret og presis som mulig i beskrivelsen av den aktuelle situasjonen. Psykisk press og trusler, samt barnets opplevelse av skyld, skam og frykt må presiseres. Beskrivelsen kan, hvis det vurderes som relevant, relateres til hvilke tradisjoner og verdier foreldrene ønsker å realisere. For eksempel at foreldrene ønsker å gifte bort datteren til en utvalgt.

Hvis foreldrene opplever press fra storfamilien når det gjelder å gifte bort barnet, kan en beskrivelse av presset gi indikasjoner på hvilket handlingsrom foreldrene opplever å ha. Det kan si noe om hvor stor risiko det er for nye framtidige overgrep.

I saker der risikoen for tvangsekteskap er stor, kan flere av vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1 være tilstede og bør brukes sammen i begjæringen til barneverns- og helsenemnda.

Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal de avgjøre omfanget av samvær mellom barn og foreldre, og hvorvidt barnets nye adresse skal være skjult for foreldrene. I saker der foreldrene og/eller andre i familien er en trussel for barnet, bør ikke foreldre eller andre i familien vite hvor barnet bor. Barnevernstjenesten bør drøfte med politiet om fortrolig eller streng fortrolig adresse er nødvendig.

Barnevernstjenesten skal gi melding om beskyttelsesbehov og flytting til fortrolig eller strengt fortrolig adresse på eget skjema.

I mange saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap kommer begjæring om omsorgsovertakelse først etter et midlertidig akuttvedtak. Lokalt politi der barnet flytter til plasseres må orienteres om plasseringen flyttingen og eventuelt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak, dette gjelder også ved flytting fra et sted til et annet.

I saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap kan situasjonen være alvorlig og akutt når barnevernstjenesten kommer inn i saken. Mange barn venter i det lengste med å ta kontakt med barnevernstjenesten, fordi de er redde for å påføre familien skam. Barna kan frykte at barnevernstjenestens involvering vil bidra til at kontrollen og volden eskalerer.

Situasjonen kan være tilspisset når barnevernstjenesten kommer inn i bildet, og barnet kan risikere å bli utsatt for psykisk og fysisk vold dersom hun eller han drar hjem. Det kan være at barnet har gjort noe som familien mener påfører dem skam og tap av ære. For eksempel kan barnet ha blitt sett ute sammen med sin hemmelige kjæreste. Familien kan som en konsekvens stramme inn kontrollen over barnet og utsette barnet for straff og represalier.

Dersom familien i tillegg finner ut at barnevernstjenesten har blitt varslet, kan det føre til at situasjonen eskalerer raskt. Foreldrene kan være redde for at barnevernstjenesten skal ta fra dem barnet deres. Barnevernstjenestens involvering i familiens private anliggende kan forsterke skammen familien eventuelt opplever rundt barnets oppførsel.

De kan føle at de må gjenopprette familiens tapte ære og anseelse ved for eksempel å utøve vold ovenfor barnet. Gjenopprettelse av familiens ære gjøres også eksempelvis ved å sende barnet til utlandet for at barnet skal "skikke seg" og/eller forhindre at barnevernet griper inn.

Det kan i slike tilfeller være nødvendig å fatte et akuttvedtak om omsorgsotvertakelse for å forhindre at barnet blir utsatt for vold og represalier av familien. Den aktuelle situasjonen må vurderes særskilt og lovens vilkår må være oppfylt.

Les mer om vilkårene og prosessen rundt akuttvedtak i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 22.

Hvis det er fare for at barnet kan bli tvangsgiftet eller etterlatt på en utenlandsreise, kan reisen gjøre at barnet blir vesentlig skadelidende. Barnevernstjenesten bør da fatte et akuttvedtak om omsorgsovertakelse for å forhindre at barnet tas med ut av landet. Den aktuelle situasjonen må vurderes særskilt og lovens vilkår må være oppfylt.

Risikofaktorer som kan tyde på at barnet kan bli skadelidende på utenlandsreise er at

• barnet er kjent med at familien har planer om å gifte han/hun bort eller etterlate hun/han i utlandet
• familien har konkrete forlovelses- eller bryllupsplaner for barnet.
• familien snakker om ekteskapskandidater.
• familien har utsatt barnet for økende sosial kontroll den siste tiden.
• barnet har blitt utsatt for vold av familien før.
• foreldrene har fått kjennskap til at barnet har kjæreste og/eller har hatt sex før ekteskap.
• andre i familien har blitt giftet bort mot sin vilje i utlandet.
• konflikten har eskalert.
• barnet ikke har permanent oppholdstillatelse og foreldrene har unnlatt å søke om dette.
• foreldrene har unnlatt å søke fornyelse av oppholdstillatelse for barnet selv om den snart går ut/har gått ut.

Det er svært viktig at barnevernstjenesten legger til rette for at barnet kan uttrykke seg i trygge omgivelser. Barnet bør ikke sendes hjem hvis det er mulig at hun eller han kan bli vesentlig skadelidende. 

Barnevernstjenesten er bundet av forvaltningsloven og reglene om forhåndsvarsling, også når de behandler akuttsaker. Som utgangspunkt skal partene varsles og gis mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak. Dersom det ikke er praktisk mulig å varsle partene, eller dersom det å varsle partene forhindrer at vedtaket kan gjennomføres, kan barnevernstjenesten unnlate å varsle partene (Forvaltningsloven § 16, tredje ledd).

Hvis familie eller slekt kan være en trussel mot barnet, bør barnet bringes i sikkerhet før foreldrene informeres om akuttvedtaket.

Dersom barnevernstjenesten, etter å ha gjennomført en innledende risikovurdering, vurderer barnets situasjon som alvorlig, bør de opprette dialog med politiet. Politiets vurdering av trusselbildet kan si noe om hvilke flyttealternativer som kan vurderes som trygge for barnet. Det er derfor en fordel at dialogen med politiet opprettes så fort som mulig, og før barnet blir plassert.

Barnevernstjenesten må sende vedtaket til godkjenning i barnverns- og helsenemnda umiddelbart etter det har blitt iverksatt. For å gi barneverns- og helsenemnda et best mulig grunnlag for å vurdere sakens innhold og alvorlighetsgrad, må barnevernstjenesten begrunne vedtaket nøye: