Etter at Noreg i 2016 slutta seg til Haagkonvensjonen 1996, har *barnverntjenesten fått eit nytt verktøy for å samarbeide med andre statar i saker der barn har tilknyting til fleire land.
Sentralstyresmakta for Haagkonvensjonen 1996 er plassert i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og hjelper barnevernstenesta i saker der barn har tilknyting til fleire land.
Uavhengig av kva du elles kan seie, kan du alltid informere journalisten om Haagkonvensjonen 1996, sentralstyresmakta, og endringar i barnevernlova.
Departementet har gitt eigne retningslinjer for behandlinga til barnevernstenesta av barnevernssaker der barn har tilknyting til andre land. Desse retningslinjene blir reviderte i løpet av 2017 som ei følgje av Noregs ratifikasjon av *Haagkonvensjonen 1996.
Haagkonvensjonen 1996 om vern av barn tredde i kraft i Noreg 1. juli 2016. Konvensjonen gjeld ulike vernetiltak og kjem mellom anna til bruk i barnevernssaker der barn har tilknyting til fleire land.
Haagkonvensjonen legg til rette for internasjonalt samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, er norsk sentralstyresmakt for konvensjonen. Bufdir hjelper norske og utanlandske styresmakter i saker etter konvensjonen og gir informasjon om dei moglegheitene som konvensjonen opnar for.
Haagkonvensjonen av 1996 vil vere eit viktig verktøy i slike saker, og sentralstyresmakta kan hjelpe kommunalt barnevern i saker med tilknyting til andre land.
Sentralstyresmakta skal mellom anna samarbeide med andre sentralstyresmakter og sikre samarbeid mellom styresmakter i eigne statar.
Sentralstyresmakta kan
Bufdir hjelper òg barnevernstenestene med rettleiing i saker med land som ikkje er tilslutta *Haagkonvensjonen.