Barnevernets og medias rolle

Når barn og unge lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira, har barnevernstenesta plikt til å gripe inn.

Barnevernstenesta er einaste kommunale velferdsteneste med mandat og myndigheit til å gripe inn i familiars private sfære. Dette ansvaret og denne styresmakta tilseier at barnevernstenesta må rekne med å vere i det kritiske søkjelyset til pressa.

Pressa varetek viktige oppgåver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.
Pressa har eit spesielt ansvar for at ulike syn kjem til utrykk. (Ver varsam-plakaten 1.2.)
Det er oppgåva til pressa å verne enkeltmenneske og grupper mot overgrep eller forsømmingar frå offentlege styresmakter og institusjonar, private føretak eller andre (Ver varsam-plakaten 1.5)
Det er retten til pressa å informere om det som skjer i samfunnet og avdekkje kritikkverdige forhold. Det er plikta til pressa å setje eit kritisk søkjelys på korleis media sjølv fyller samfunnsrolla si (Ver varsam-plakaten 1.4.)
Det er oppgåva til barnevernstenesta å verne barn mot overgrep eller forsømmingar frå omsorgspersonar eller andre.
Rettstryggleiken til barn og foreldre blir sikra primærttilsynet frå av fylkesmannen med barnevernstenesta og behandlinga til fylkesnemnda av tvangssaker.
Når journalistar får tips om ei sak, ønskjer dei å få barnevernstenesta i tale.
Det er du som leiar som har ansvar for å svare.

Kommunen, ved kommunestyret, har det overordna ansvaret for det kommunale barnevernet.

Enkelte gonger vil media ta direkte kontakt med ordførar eller rådmann for å få ei fråsegn i ei barnevernssak eller om arbeidet til barneverntenesta. Det er då viktig at ordførar/rådmann er godt orientert om arbeidet til barnevernstenesta, slik at vedkommande har tilstrekkeleg kunnskap til å uttale seg på ein god måte.

Det er viktig å byggje gjensidig tillit og gode relasjonar til administrasjonen, rådmann, folkevalde og eigne medarbeidarar. Gi god informasjon om utviklinga i barns oppvekstforhold, om utvikling i tenesta, og ver open om utfordringar og viktige vegval. Ver i forkant når du veit at kritiske saker er under oppsegling.

Døme:

Sørg for at leiinga i kommunen er godt orientert om status på arbeidet til barnevernet. Bruk kommunemonitoren og eigen faktakunnskap.
Hald leiinga i kommunen orientert om tilsynssaker.
Del kunnskap, skap alliansar, ver aktive og orientar tilgrensande tenester om korleis barnevernet arbeider.
Ved å vere i forkant byggjer du kunnskap om dilemma, skaper forståing og viser openheit om utfordringar og løysingar som ligg føre.

Barnevernstenesta har oversikt over barns oppvekstforhold i kommunen. Ansvaret til barnevernstenesta og styresmakt på oppvekstområdet tilseier at barnevernstenesta bør ta ei tydelegare rolle i media. Det er dessutan eit stort behov for kunnskap og informasjon om barnevernet i befolkninga. Ei befolkningsundersøking frå 2017 viser at mange ikkje har god nok kunnskap til å danne seg eit inntrykk av barnevernet.

Innsyn og openheit gir auka kunnskap og større forståing

Barnevernstenesta har kunnskap, eigne tal og fakta om utviklingstrekk og trendar som kan brukast for å formulere bodskap i media. Bruk òg kommunemonitoren. Monitoren er ei samling av indikatorar som gir kommunane høve til å samanlikne seg med andre kommunar og barneverntenester, og sjå utvikling over tid.

Ved å kommunisere arbeidet barnevernstenesta gjer, forklare korleis barnevernstenesta arbeider, og gjere greie for eventuelle utfordringar, dilemma og vurderingar, vil barnevernstenesta styrkje omdømmet sitt og byggje viktig tillit. Openheit og innsyn i verksemda til barnevernstenesta er derfor eit mål i seg sjølv. Det bidreg til auka kunnskap og større forståing for oppgåver og ansvar barnevernstenesta har.

Ikkje vent på at journalisten i lokalavisa ringjer deg. Ta initiativ til samarbeid med kommunen sin eigne kommunikasjonsrådgivar(e) og førebu noko skriftleg om ei nyheit du vil formidle. Det kan til dømes vere:

Talet på foreldre som i løpet av eit år har fått råd, rettleiing og støtte til å lykkast i foreldrerolla og kva dette betyr for barnaResultater de har oppnådd
At fleire barn treng fosterheimar
Resultatet av ei brukarundersøking de har gjennomført
Nye faglege retningslinjer, endringar i lovverk, nye måtar å jobbe på
Ny organisering, nye oppgåver
Auke / nedgang i (visse typar) saker
At fleire barn og unge får fosterheimar i slekt og nettverk
Trender og utviklingstrekk som allmenheten kan ha interesse av å vite om

De kan til dømes ha kunnskap om uheldig utvikling blant ungdom i lokalmiljøet, som det er viktig at foreldre, ungdom og lokalmiljøet generelt er kjent med.

Betre samarbeid med pressa

Den personlege kontakten med journalistar er ei svært effektiv form for mediekontakt, og journalistar set pris på velinformerte og pålitelege kjelder. Har du bygd truverd og tillit ved jamleg å informere om aktuelle saker, er det enklare å samarbeide med journalistar om eventuelle kritiske saker i framtida.