Barn som har begått har ofte flyttet mange ganger. Særlige sårbare faser er overgangene fra et bosted til et annet.

Allerede under institusjonsoppholdet må institusjonen, nettverket og andre involverte instanser samarbeide om å skape et godt liv for barnet, hindre nye plasseringer og sikre barnet god støtte fra det lokale hjelpeapparatet i etterkant av oppholdet. Det er viktig at de ulike relevante tjenestene jobber sammen for å planlegge oppfølgingen av barnet etter at barnet flytter fra institusjonen. Samarbeidsverktøy som individuell plan er spesielt hensiktsmessig i denne perioden. Plan for hvordan barnet skal følges opp må være ferdig når barnet er ferdig med institusjonsoppholdet.

Barnet kan ha behov for støtte og målrettet arbeid i en periode etter at institusjonsoppholdet er avsluttet. Den ansvarlige institusjonen må legge til rette for å ivareta barnets behov med tanke på helse, sosial atferd, og utdanning. Det er også viktig å bidra til å styrke familiens evne til å støtte barnet og forhindre ny plassering.

De tre siste månedene av institusjonsoppholdet og fire måneder etter utflytting er en overgangsfase som tjenestene må jobbe spesielt med. Planleggingen av overgangen må starte med en gang det er klart at barnet skal flytte fra institusjonen. Det er viktig at de ulike relevante tjenestene jobber sammen for å planlegge oppfølgingen. Samarbeidsverktøy som individuell plan er spesielt hensiktsmessig i denne perioden. Plan for hvordan barnet skal følges opp må være ferdig når barnet er ferdig med institusjonsoppholdet.

Barnevernstjenestens oppfølging av barn i varetekt og barn som soner fengselsstraff skal anses som et tiltak fra barnevernstjenesten som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, uavhengig av om de har hatt tiltak fra barnevernet tidligere ​. Det innebærer at barn som oppholder seg i fengsel kan motta ettervernstiltak fra barnevernstjenesten etter løslatelse og frem til ungdommen er fylt 23 år ​.

For barn som blir løslatt før de fyller 18 år, må barnevernstjenesten undersøke og vurdere aktuelle tiltak etter barnevernloven kapittel 4 på ordinær måte. Dette kan både være hjelpetiltak og plassering i fosterhjem eller institusjon.

Det vil være særlig praktisk at fosterhjemsopphold varer til barnet i alle fall er ferdig med videregående opplæring. Dette innebærer at kommunen får plikt til å yte fosterhjemsgodtgjørelse. Opphold i, og tilknytning til fosterhjem etter fylte 23 år, vil i utgangspunktet være en avtale mellom den enkelte og fosterhjemmet. Se nærmere rundskriv Q-13/2011 av 22. juni 2011.

Det er viktig at de ulike relevante tjenestene jobber sammen for å planlegge oppfølgingen av barnet etter at det er ferdig med fengselsstraffen. Samarbeidsverktøy som individuell plan er spesielt hensiktsmessig i denne perioden. Plan for hvordan barnet skal følges opp må være ferdig når barnet er ferdig med fengselsoppholdet. Les mer om forberedelse til løslatelse i kapittel 8.3,

Det er, som hovedregel, bare lov til å opprettholde tiltak utover 18-års alder når ungdommen selv samtykker. Dette gjelder alle iverksatte tiltak, både fosterhjems- og institusjonsplassering og andre hjelpetiltak​.

Adgangen til å opprettholde og/eller sette inn nye tiltak etter barnevernloven, gjelder i utgangspunktet kun overfor ungdom som har mottatt barnevernstiltak før fylte 18 år. Det er presisert i forarbeidene at det ikke er noe i veien for å videreføre barnevernstiltaket selv om barnet i en kortere periode før eller etter fylte 18 år ikke har ønsket å motta tiltak fra barnevernstjenesten ​.

Hvis det er behov for tiltak som først og fremst hører under andre deler av hjelpeapparatet, har barnevernstjenesten et særlig ansvar for å bistå barnet/ungdommen i kontakten med andre tjenester og for å koordinere tiltakene ​. For ungdom over 20 år er mulighetene begrenset til tiltak som hører under den kommunale barnevernstjenestens område.

Tiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker kan imidlertid opprettholdes også med tvang utover fylte 18 år, innenfor tidsbegrensningene som er satt av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker ​. Tvangsplasseringen må imidlertid opphøre når barnet fyller 18 år der han eller hun er plassert etter vilkåret «alvorlig eller gjentatt kriminalitet». Les om tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker i kapittel 4.3.

Hvis barnevernstjenesten vurderer at ungdommen ikke skal få ettervernstiltak, har de en plikt til å begrunne hvorfor det ikke er til ungdommens beste å motta tiltak ​.