Formålet med ettervern er å tilrettelegge for en god overgang til et selvstendig voksenliv. Barn som har vært under barnevernets omsorg, og særlig de som har vært på institusjon eller fengslet over lengre periode, kan ha et mindre nettverk enn andre ungdommer. De har derfor et særskilt behov for at barnevernstjenesten følger dem opp i etterkant.

I utgangspunktet kan alle typer tiltak etter barnevernloven iverksettes. Hvilke tiltak som det vil være aktuelt å iverksette for barnet/ungdommen, må barnevernstjenesten vurdere på individuelt grunnlag. Formålet med ettervernet står sentralt i denne vurderingen.

Vær kreative og fleksible når det gjelder hvordan type ettervernstiltak dere kan tilby.

Noen barn/ungdommer vil ha behov for råd og veiledning slik at de kan klare overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Andre kan ha behov for konkrete tiltak, f.eks. hjelp til å finne hybel, søke på skoleplass eller jobb, eller kontakt med NAV og annet hjelpeapparat. Konfliktrådets tilbud om gjenopprettende prosesser kan også være et tiltak som kan brukes.

Barnevernstjenesten må være oppmerksom på at ungdommer som har uttalt at de ikke ønsker å ha kontakt med barnevernstjenesten, kan ombestemme seg. Det er derfor viktig å holde jevnlig kontakt med ungdom som takker nei, og fortsette å spørre dem om de ønsker hjelp i form av ettervern.

Selv om jeg har takket nei til ettervern, spør meg om igjen. Kanskje jeg ombestemmer meg.
9.1. Særskilt om oppfølging etter opphold i institusjon
9.2. Særskilt om oppfølging etter fengselsopphold
9.3. Tiltak etter at ungdommen har fylt 18 år
Sist faglig oppdatert 26. november 2020