Barnevernets ansvar for barn i fengsel

Personer under 18 år bør ikke pågripes eller varetektsfengsles dersom det ikke er særlig nødvendig . Etter FNs barnekonvensjonens artikkel 37 skal pågripelse og fengsling bare benyttes for et kortest mulig tidsrom. FNs barnekomité anbefaler at barn løslates fra varetekt så snart som mulig, om nødvendig på bestemte vilkår. Overfor personer under 16 år bør det i stedet for fengsling forsøkes andre tiltak, for eksempel midlertidig plassering i institusjon. Se punkt 7.2.1.

Hvis et barn blir fengslet, har kriminalomsorgen ansvar for barnets omsorgssituasjon så lenge barnet er i varetekt eller gjennomfører fengselsstraff. Fengsling av barn må gjennomføres på en måte som tar tilstrekkelig hensyn til alderen og behovet for tilrettelegging og oppfølging.

Se kriminalomsorgens retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte.

Den kriminelle aktiviteten kommer ofte i tillegg til andre omfattende problemer, for eksempel omsorgssvikt i hjemmet, skolefrafall, rusproblemer eller psykiske problemer. Det er derfor viktig at de ulike instansene i hjelpeapparatet følger opp sine ansvarsområder når barnet kommer i en slik kritisk situasjon som fengsling er . Barnevernstjenesten har derfor et ansvar for å følge opp barnet til tross for at det er fengslet.

Når et barn under 18 år sitter i varetekt, skal barnevernstjenesten holde jevnlig kontakt med både kriminalomsorgen og barnet. Slik oppfølging regnes som et tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, og krever derfor at barnet samtykker .

Snarest mulig og senest dagen etter at politiet har pågrepet en person under 18 år, skal spørsmålet om varetektsfengsling behandles av domstolen i et såkalt fengslingsmøte. Barnevernstjenesten skal delta i fengslingsmøtet. Det er viktig at barnevernstjenesten deltar i fengslingsmøtet, da den kan uttale seg om barnets behov for tiltak, og informere om arbeidet med å iverksette tiltak. Les mer om barnevernstjenestens ansvar i forbindelse med fengslingsmøte i retningslinjens kapittel 6.3.

Det kan oppleves som en stor psykisk belastning å sitte i varetekt. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten følger opp barnet og har jevnlig kontakt med vedkommende. Barnevernstjenesten bør bygge en trygg og god relasjon med barnet, og arbeide for å øke barnets motivasjon til atferdsendring.

Forsøk å ha samme saksbehandler som besøker meg hver gang. Jeg har snakket med forskjellige folk mange ganger, fortalt historien min så mange ganger tidligere. Jeg trenger å forholde meg til ikke så veldig mange forskjellige voksne.

Barnevernstjenestens ansvar for oppfølging av barn som sitter i varetekt innebærer at barnevernstjenesten må samarbeide med relevante etater. Det er viktig at blant annet helsetjenesten involveres så tidlig som mulig. Dersom barnet ikke allerede mottar hjelp fra helsetjenesten, er det viktig at det opprettes en kontakt snarlig, for å vurdere barnets behov for helsehjelp både under fengselsoppholdet og i etterkant.

Gjennomføring av barnevernstiltak for barn i varetekt

Tiltak som barnevernet har vedtatt og iverksatt før barnet ble varetektsfengslet, bør opprettholdes dersom

det kan gjennomføres til tross for at barnet sitter i varetekt
det er til beste for barnet
det er gjennomførbart i henhold til straffegjennomføringsloven

Barnevernstjenesten bør i samråd med kriminalomsorgen vurdere hvilke tiltak det er mulig å gjennomføres mens barnet er fengslet. Det kan for eksempel være vedtak om støttekontakt. Dersom fylkesnemnda har vedtatt samvær mellom foreldre og barnet med tilsyn, bør barnevernstjenesten, i samråd med kriminalomsorgen, bidra til at samværene blir gjennomført mens barnet er i fengsel.

Ha en plan for tiltak når barnet løslates fra varetekt

Varetektsfengsling kan variere i tid, noen ganger kan de være svært kortvarige, og løslatelse kan komme brått og uventet. Det kan for eksempel skje ved ankebehandling i lagmannsrett og Høyesterett. Kriminalomsorgen må i disse tilfellene løslate barnet umiddelbart. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten allerede i fengslingsmøtet vurderer og planlegger hvilke tiltak som er aktuelle dersom dette skulle skje. Dersom barnet ikke allerede mottar hjelp fra helsetjenesten, er det viktig at det opprettes en kontakt snarlig for å vurdere barnets behov for helsehjelp både under fengselsoppholdet og i etterkant.

Personer under 18 år skal ikke fengsles med mindre det er tvingende nødvendig .

Barnevernsinstitusjoner kan unntaksvis benyttes som alternativ til varetektsfengsling (varetektssurrogat) dersom

det er mulig innenfor rettighetsforskriftens bestemmelser
kommunen eller institusjonen samtykker til det

Ved eventuelle varetektsplasseringer i statlige barnevernsinstitusjoner, skal Bufetat, som eier av institusjonen, samtykke til plasseringen.

Hvis retten bestemmer at den siktede (barnet) skal oppholde seg i institusjon, kan retten fastsette at barnet skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje, og hentes tilbake hvis barnet rømmer, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Dette må likevel være innenfor rettighetsforskriftens bestemmelser.

Det er kriminalomsorgen som har hovedansvar for å finne egnede varetektsplasser, og gjennomføringen av slik varetektsfengsling reguleres av straffegjennomføringsloven.

Barnevernstjenesten og/eller Bufetat (institusjonen) må også vurdere stedet som et egnet tiltak. Institusjonen må oppfylle kvalitetskravene til barneverninstitusjon etter kvalitetsforskriften.

Varetetssurrogat i barnevernsinstitusjon har vært lite brukt, og det er flere grunner til det. En hovedårsak er at formål og vilkår for varetekt står i kontrast til barnevernlovens intensjon ved tvangsplassering. I retningslinjene til rettighetsforskriften gis det føringer for varetekstsurrogater i barnevernsinstitusjon . Det kommer frem at forskriften også gjelder for barn som er plassert på barnevernsinstitusjon som varetektssurrogat. Det påpekes at man som hovedregel ikke skal benytte barnevernsinstitusjon som varetektssurrogat, og at det kun skal benyttes unntaksvis.

Det er kun i spesielle tilfeller at barnevernsinstitusjoner som varetektssurrogat er aktuelt. I de tilfellene hvor det kan være aktuelt å benytte barnevernsinstitusjon som varetektssurrogat, vil rettighetsforskriften gjelde. Er det ikke mulig å overholde rettighetsforskriftens bestemmelser i det konkrete tilfellet, kan ikke barnevernsinstitusjonen benyttes som varetektssurrogat

Barnevernstjenesten har plikt til å følge opp et barn som soner en fengselsstraff, og å samarbeide med påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Hvis et barn plasseres i fengsel, skal kriminalomsorgen sørge for individuelt tilpassede rehabiliteringstilbud. Dette innebærer blant annet at det skal tas hensyn til barnets fysiske og psykiske helse. Barnet har rett til å bli hørt, og dersom det er mulig skal barnets ønsker tas i betraktning .

Se kriminalomsorgens retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte.

Barnevernstjenesten skal holde jevnlig kontakt med både barnet og kriminalomsorgen. Slik oppfølging regnes som et tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, og krever derfor at barnet samtykker.

Kontakt med barnet under soning

Det er viktig at barnevernstjenesten treffer og snakker med barnet under oppholdet. I tillegg har barnevernet et ansvar for å medvirke til at barnets interesser ivaretas også av andre instanser, jf. barnevernloven § 3-2.

Besøk meg. Ikke bare ring meg, men snakk til meg ansikt til ansikt.

Når barnevernstjenesten snakker med barn som gjennomfører fengselsstraff, må de oppfordre barnet til å gi sitt syn på situasjonen, formilde sine bekymringer og sine behov.

Det er viktig for meg å ha kontakt med kameratene mine, men det er dyrt å komme på besøk i fengselet. Hjelp meg å søke om penger slik at de kan komme på besøk til meg.

Barnevernstjenesten må informere barnet godt slik at det opplever forutsigbarhet og forståelse i en ofte vanskelig, kaotisk og uoversiktlig situasjon .

Informasjonen må gis på en måte som passer for barnet og må gjentas for å sikre at den er oppfattet.

Det at barnevernstjenesten er forpliktet til å følge opp et barn under soning, skal gi en tettere oppfølging og kontinuitet for barnet.

Bruk tid på å skape tillit

Barnevernstjenesten må bruke tid på å skape tillit. For å få til en god kontakt med barnet må barnevernstjenesten ha hyppig og direkte kontakt med barnet, helst hver 2. eller 3. uke. Forklar barnet hvordan dere kan hjelpe han/henne. Telefonkontakt bør ikke erstatte fysiske møter med barnet i fengselet.

Kriminalomsorgen har en viktig rolle i å oppfordre barnet til å motta tiltak fra barnevernstjenesten, og eventuell hjelp fra andre instanser.

Unge lovbrytere har ofte sammensatte og omfattende utfordringer og behov. Det er ikke uvanlig at de har opplevd en rekke flyttinger og at mange instanser har vært involvert, noe som i seg selv kan gi ekstra belastninger for barnet

Dette kan føre til brutte relasjoner, manglende tilknytning til stabile omsorgspersoner over tid, og grunnleggende fravær av trygghet. Disse erfaringene kan føre til at barnet har en voldelig og truende atferd, og at han/hun har manglende tillit til voksne og hjelpeapparatet.

Mange barn kan derfor avvise tiltakene som barnevernstjenesten tilbyr.

Barnevernstjenesten må derfor i mange tilfeller bruke tid på å skape tillit og forklare barnet hvorfor det er viktig at barnevernstjenesten er involvert i barnets liv.

Kontakt med foreldrene

Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn, treffes det som regel også vedtak om samvær mellom foreldre og barnet. Foreligger det vedtak fra fylkesnemnda om samvær med tilsyn, må barnevernstjenesten avtale med kriminalomsorgen hvordan det kan legges til rette for samværene i tiden barnet er i fengsel.

Det er ikke alltid jeg vil ha besøk av familien min eller de vil komme på besøk til meg. Men hjelp meg ved å være en brobygger mellom oss, både når jeg ikke bor hjemme, hvis jeg er på barnevernsinstitusjon eller soner i fengsel, og når jeg skal flytte hjem igjen.

Barnevernstjenestens ansvar i å følge opp foreldre og søsken når barn har begått straffbar handling, er av stor betydning. Når foreldre opplever at barnet deres er fengslet, vil det for de fleste oppleves som en stor belastning for dem og øvrig familie. Barnevernstjenesten har ikke en lovfestet plikt til å følge opp foreldre og søsken av barn som er fengslet. Det kan likevel være god praksis at barnevernstjenesten gir tilbud til den innsattes pårørende i form av informasjon, råd og veiledning. Barnevernstjenesten kan også bidra til at familien får kontakt med annet hjelpeapparat, for eksempel familievernkontor eller foreningen For fangers pårørende. Foreldre og søsken bør tilbys tett oppfølging fra barnevernstjenesten under hele forløpet.

Når fengselsoppholdet nærmer seg slutten

Det er viktig å arbeide grundig med å forberede og tilrettelegge for tilværelsen etter endt soning. Ansvarsgruppemøter er en mye brukt møteform som kan være nyttig å bruke for å forberede barnet på livet etter soning.

Tiltakene planlegges i perioden barnet soner, slik at det er på plass når han eller hun skal løslates. Barnevernstjenesten må undersøke og kartlegge barnet, og vurdere hvilke tiltak som eventuelt er aktuelle.

Barnet skal selv være med og delta i forberedelsene til løslatelse. Dersom barna selv har vært delaktige i beslutninger som gjelder dem, vil hjelpen bli bedre tilpasset og ha større effekt.

Lytt til meg, om mine drømmer for fremtiden, og hva jeg kan tenke meg av ettervern.

Barnevernstjenesten er pålagt en selvstendig plikt til oppfølging av unge lovbrytere og til samarbeid med påtalemyndighet og kriminalomsorgen.

Barnevernstjenesten har plikt til å holde jevnlig kontakt med kriminalomsorgen og barnet når barn under 18 sitter i varetekt eller gjennomfører fengselsstraff. Dette innebærer blant annet at barnevernstjenesten må informere kriminalomsorgen om aktuelle tiltak . Videre skal barnevernstjenesten delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter endt opphold i fengsel. Barnevernstjenesten må kartlegge og vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle å tilby.

Hva som ligger i «jevnlig» oppfølging er ikke definert i loven eller lovens forarbeider. Barnevernstjenesten må jobbe for å skape tillit mellom barnet og barnevernstjenesten. For å få til en slik kontakt med barnet er barnevernstjenesten nødt til å ha hyppige samtaler med barnet, ikke bare gjennom fengselsbetjentene eller i arbeidsgruppemøtene. Det bør tilstrebes telefonsamtaler eller møter med barnet hver 2. eller 3. uke. Barnevernstjenesten bør besøke barnet i fengselet, og ikke bare ha kontakt med barnet via telefon.

Oppfølgingsansvaret innebærer også at barnevernstjenesten må samarbeide med andre relevante etater. Oppfølgingsansvaret innebærer ikke at barnevernstjenesten overtar kriminalomsorgens ansvar, men barnevernstjenesten skal komme på banen overfor barn som kan trenge hjelp og tiltak etter endt opphold i fengsel. Det er av vesentlig betydning at det arbeides godt med å forberede og tilrettelegge for tilværelse etter endt soning. Ansvarsgruppemøter er en mye brukt møteform som kan være nyttig å ta i bruk for å forberede tilværelse etter soning. Les mer om ansvarsgruppemøter under punkt 3.1.

Alle barn som oppholder seg i fengsel skal kunne motta barnevernstiltak etter løslatelse . Dersom barnet ikke skal motta tiltak etter oppholdet, må barnevernstjenesten begrunne hva som er årsaken til at det ikke iverksettes tiltak. Tiltakene planlegges i perioden ungdommen soner, slik at det er på plass ved løslatelse. Barnevernstjenesten må undersøke og kartlegge barnet, og det må vurderes om og hvilke tiltak som er aktuelt. For de som fyller 18 år under fengselsoppholdet, skal barnevernstjenesten tilby ettervernstiltak, uavhengig av om de har hatt tiltak fra barnevernet tidligere .

Hvilke tiltak som vil være aktuelt for barnet, må vurderes på individuelt grunnlag. Dersom barnevernstjenesten beslutter at tiltak ved fylte 18 år skal avsluttes eller en søknad om tiltak ikke innvilges, skal dette regnes som et enkeltvedtak og begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1.

Når en ungdom som er dømt til fengselsstraff har fylt 18 år, skal han/hun som utgangspunkt gjennomføre soningen i et ordinært fengsel, selv om det straffbare forholdet skjedde før barnet fylte 18 år. Fyller ungdommen 18 år mens den gjennomfører fengselsstraff i et ungdomsfengsel, skal ungdommen overføres til ordinært fengsel kort tid etter myndighetsalder.

Stor forskjell på ressurser i ungdomsfengsel og ordinært fengsel.

I ungdomsenhetene er det høyere bemanningstetthet enn ved ordinært fengsel, og de skal ha en tverrfaglig basisbemanning med om lag halvparten fengselsbetjenter og halvparten med miljøterapeutisk, barnefaglig eller relevant sosialfaglig bakgrunn.

Ungdomsfengslene skal tilrettelegge forholdene slik at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt. I ungdomsenhetene er det i tillegg en barnevernsfaglig koordinator, som holder kontakten mellom barnevernstjenestene og fengselet. Denne typen kompetanse som er nødvendig for å ivareta de unges omsorg finnes ikke i de ordinære fengslene.

Det er også stor forskjell på oppfølgingen av de innsattes behov for helsetjenester, deriblant psykolog, i ungdomsenhetene i forhold til ordinære fengsler.

Besøk ungdommene i fengsel

Overgangen fra ungdomsenhet til ordinært fengsel kan være dramatisk for ungdommen. Det blir ofte et brudd i hans/hennes progresjon etter overføring til ordinært fengsel. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten følger opp ungdommen som skal i ordinært fengsel. Vi anbefaler å besøke ungdommen i fengselet i tillegg til telefonsamtaler.

Arbeidet med å forberede til løslatelse, må starte så tidlig som mulig. For å kunne tilrettelegge overgangen fra soning til løslatelse, må alle relevante tjenester forpliktes til å følge opp barnet som sitter i fengsel.

Det er et uttalt mål at fengselsoppholdet for det enkelte barn skal være så kortvarig som mulig. Det skal arbeides kontinuerlig for overføring til mildere straffegjennomføringsformer, som opphold i behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12, fengsel med lavere sikkerhetsnivå og alternative straffegjennomføringsformer i frihet.

Barnevernstjenesten skal delta i planlegging og tilrettelegging av tiltak etter fengselsopphold. Slik oppfølging skal regnes som et tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år. Dette gjelder også for de ungdommene som fyller 18 år under fengselsopphold, og er uavhengig av om barnet tidligere har hatt tiltak fra barnevernstjenesten.

Det er ikke bra med for mye fritid. Hjelp meg med å finne noe meningsfylt når jeg kommer ut av fengselet.

Dersom barnet mottar tiltak fra barnevernstjenesten når soningen starter, bør ikke straffegjennomføringen være til hinder for at tiltaket blir opprettholdt eller erstattet av andre tiltak i barnevernloven inntil han eller hun fyller 23 år.

Kontakte nettverket og legge til rette for oppfølging

Forberedelse til løslatelse innebærer blant annet

å opprette kontakt med barnets nettverk og pårørende
legge til rette for at det lokale hjelpeapparatet kommer raskt i gang med etablering av nødvendige oppfølgingstiltak
involvere barnet

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å legge til rette for at barn som soner opprettholder kontakt med familie, venner eller annet nettverk. Kontakten skal være til det beste for barnet og avtales med kriminalomsorgen. Helsetjenesten og NAV er eksempler på aktuelle hjelpeinstanser som kan bidra for å få på plass ordnede boligforhold, arbeid, opplæring og oppfølging av helsemessige utfordringer.

Dette er et viktig bidrag for å hjelpe barnet ut av en vanskelig livssituasjon og også forhindre nye lovbrudd.

Plan for samarbied mellom etatene

Hovedansvaret for løslatelsen ligger hos kriminalomsorgen, som blant annet skal utarbeide en koordinert løslatelsesplan for barnet. Denne planen forplikter de ulike aktørene i oppfølgings- og tilbakeføringsarbeidet. Det er viktig å involvere barnet i arbeidet med planen.

Barnevernstjenesten må informere kriminalomsorgen om hvilke tiltak de vurderer at barnet bør få.

Les mer om samarbeid og ansvarsfordeling mellom barnevernstjenesten og andre etater i kapittel 3.

Sist faglig oppdatert 26. november 2020