Barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner har som hovedregel ikke adgang til å anmelde straffbare forhold begått av barn til politiet. Barnevernstjenestens adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, og til å anmelde eller gi melding om lovbrudd til påtalemyndigheten, kommer frem av reglene om barnevernstjenestens taushetsplikt. Les mer om dette i retningslinjens kapittel 3.3. Regelen begrunnes blant annet med hensynet til tilliten til barnevernstjenestens og institusjonenes behandlingsoppgaver. Se rundskriv Q-24/2005 kaptittel 6.

Barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner kan imidlertid anmelde barn dersom de etter en individuell vurdering finner at

Barnevernstjenesten og institusjonen må de ta hensyn til barnets beste sammenholdt med den allmenne rettsoppfatning i vurderingen av om barnet skal anmeldes.

Barnevernsinstitusjoner kan derfor ikke utarbeide generelle rutiner, praksis, ordensregler, eller lignende som innebærer at mistanke om straffbare forhold hos beboerne blir anmeldt til politiet. Dette inkluderer for eksempel oppbevaring eller omsetning av rusmidler eller vold eller trusler om vold.

Det er viktig å være klar over at anmeldelser til politiet ikke nødvendigvis betyr straffeforfølgelse eller at det skader relasjonen mellom barnevernstjenesten og barnet. Dersom barnevernstjenesten har en for restriktiv praksis til politianmeldelser risikerer barnet å bli ekskludert fra kriminalforebyggende og gjenopprettende tiltak fra justissektoren.

For mange barn som begår lovbrudd kan det være til deres beste at flere tjenester samarbeider, fordi de har ulike forebyggingstiltak å tilby og kan samarbeide om gi de tiltakene som er best egnet.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for vurdering av anmeldelse av beboere på institusjon.

I rundskriv Q-24/2005 punkt 6.2.5, er adgangen til å anmelde beboere på barnevernsinstitusjoner nærmere beskrevet.

Politidirektoratet og Bufdir arbeider med å utarbeide egne retningslinjer for samarbeid i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn. Dersom det dreier seg om et barn som har utsatt et annet barn for vold eller seksuelle overgrep, kan du lese mer om anmeldelse av slike saker i disse retningslinjene.

5.1. Avvergeplikt
Sist faglig oppdatert 26. november 2020