Barnevernets ansvar faller ikke bort selv om barnet blir involvert i en straffesak. Barnevernloven har imidlertid et grunnleggende annet formål enn strafferettspleien og kriminalomsorgen. Det overordnede målet for barnevernet er hensynet til det enkelte barns beste. Barnevernet har ikke som oppgave å beskytte samfunnet mot barn som begår lovbrudd.

For å ivareta barnets behov og rettigheter når det har begått  lovbrudd er det viktig at barnevernet har en helhetlig tilnærming til barnets situasjon. Barnevernet skal bidra med støtte, veiledning og andre tiltak som kan bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Dette kan imidlertid ikke barnevernet få til uten samarbeid med andre instanser. Barn som begår lovbrudd, og spesielt de som begår alvorlige lovbrudd, vil så å si alltid ha behov av langvarig og koordinert innsats fra flere instanser.

Mange barnevernstjenester har lite erfaring med de barna som blir siktet for alvorlig kriminalitet. Det er viktig å understreke at barnevernstjenesten ikke står alene med ansvaret for unge lovbrytere, og at samarbeidet med andre instanser er viktig for å hjelpe barna på best mulig måte .

En av politiets hovedmålsettinger er kriminalitetsforebyggende arbeid. Kriminalomsorgen skal ivareta allmennpreventive og individualpreventive hensyn, samt hensyn til samfunnets sikkerhet.

3.1. Ulike samarbeidsverktøy
3.2. Psykisk helsehjelp til barnet
3.3. Taushetsplikt ved samarbeid
3.4. Tverrfaglig samarbeid og ansvarsfordeling når barn blir dømt til fengselsstraff eller alternativ til fengselsstraff
3.5. Hvilken kommune er ansvarlig for oppfølgingen av barnet etter pågripelse
Sist faglig oppdatert 26. november 2020