Ved ankomst kan du hjelpe barnet til å forstå situasjonen familien befinner seg i. Barn trenger riktig og ærlig informasjon, tilpasset alder, modenhet, erfaringer, trygghetsbehov og hvordan de kom til krisesenteret. Barnekonvensjonen gir barn rett til å motta informasjon og å bli hørt i saker som vedgår dem (artikkel 12 og 13).
Yngre barn trenger mest mulig konkret informasjon, gjerne formulert kortere enn for de eldre barna. Hvis ikke barn får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, kan de danne seg oppfatninger som er mer truende og skremmende enn virkeligheten er.
Barn er ofte i krise ved ankomst, noe som gjør det vanskelig å oppfatte og forstå det som blir fortalt. Gjenta viktig informasjon flere ganger. Dette kan bidra til å dempe følelser av forvirring, kaos, usikkerhet og utrygghet og hjelpe barnet ut av krisen.
For små barn bør informasjonen gis sammen med forelder (opp til 5 – 6 år). For større barn kan de selv være med å avgjøre hvorvidt du skal gi informasjonen med barnet alene eller sammen med evt. søsken og/eller forelder.
Barn trygges på ulike måter, og trygghet kan ha forskjellig innhold for det enkelte barn. Viktige prinsipper for å skape trygghet, er å legge til rette for at barnet kan få
Hvis barnet trenger tolk til en ankomstsamtale, er det viktig at du så raskt som mulig skaffer tilgang til tolk.
Når barn ikke forstår eller snakker norsk tilstrekkelig til å få utbytte av en samtale om sensitive temaer, er det nødvendig med tolk. Barnet skal kunne forstå informasjonen som gis, kunne formidle seg og bli forstått.
Krisesenterloven § 3 pålegger kommunen å sikre brukerne tilgang til kvalifisert tolk dersom dette er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal også sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Denne bestemmelsen gjelder også for barn.
Ta en kort samtale med tolken på forhånd, for å avklare tolkens rolle, at barnet befinner seg på krisesenter og i en vanskelig livssituasjon, i tillegg til hva du ønsker med samtalen (formål). Understrek tolkeregler som:
Plasser stolene slik at du har god øyekontakt med barnet.
Plasser gjerne tolken mellom deg og barnet i en trekant, for å nøytralisere asymmetrien i at det er overvekt voksne sammenlignet med barnet.
De fleste barn har ikke erfaring med samtaler med tolk. Det kan være en fordel i starten av samtalen at du går gjennom:
Øv med barnet for å hjelpe det til å forstå tolkens rolle. Snakk om et enkelt tema, som for eksempel noe du vet barnet liker, et TV-program eller lignende
Etter samtalen kan du vurdere:
Ved ankomst kan du hjelpe barnet til å forstå situasjonen familien befinner seg i. Barn trenger riktig og ærlig informasjon, tilpasset alder, modenhet, erfaringer, trygghetsbehov og hvordan de kom til krisesenteret. Barnekonvensjonen gir barn rett til å motta informasjon og å bli hørt i saker som vedgår dem (artikkel 12 og 13). Les barnekonvensjonen på barneombudets sider her.
Yngre barn trenger mest mulig konkret informasjon, gjerne formulert kortere enn for de eldre barna. Hvis ikke barn får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, kan de danne seg oppfatninger som er mer truende og skremmende enn virkeligheten er.
Barn er ofte i krise ved ankomst, noe som gjør det vanskelig å oppfatte og forstå det som blir fortalt. Gjenta viktig informasjon flere ganger. Dette kan bidra til å dempe følelser av forvirring, kaos, usikkerhet og utrygghet og hjelpe barnet ut av krisen.
For små barn bør informasjonen gis sammen med forelder (opp til 5 – 6 år). For større barn kan de selv være med å avgjøre hvorvidt du skal gi informasjonen med barnet alene eller sammen med evt. søsken og/eller forelder.
Vis barnet rundt på krisesenteret. Du kan gjerne vise:
Fortell barnet hvor det befinner seg og hva et krisesenter er. Å vite hva barnet selv og forelder vil få hjelp til, kan gi trygghet og gjøre det lettere å slippe ansvaret for situasjonen. Du kan for eksempel:
Forklar barnet hvorfor det er tatt med til krisesenteret. Noen barn har fått feilaktig informasjon om hvor de skal og hvor de befinner seg, og kan ha ulik forståelse av årsakene til at de er kommet til krisesenteret. Barn helt ned til treårsalderen kan forstå en tilpasset forklaring på hvorfor de befinner seg på krisesenteret. Hvis du ikke kjenner familiens situasjon, kan du gi en standardforklaring for hvorfor personer oppsøker krisesenteret.
Tryggheten krisesenteret gir, er noe barn trekker fram som positivt. Du kan:
Gi barnet en oversikt over hva som vil skje den første tiden. Kjennskap til dette kan styrke barnets opplevelse av kontroll og forutsigbarhet. Det kan være:
Gjør en innledende kartlegging. Det gir deg nødvendig informasjon om barnet. Samtidig viser det interesse og omsorg for barnets vanskelige situasjon. Forklar barnet hvorfor du trenger å snakke om disse temaene. Hvordan du legger opp samtalen, må tilpasses barnets alder.
De mest sentrale temaene i den innledende kartleggingen er:
Få oversikt over hvilken forklaring barnet har fått underveis til krisesenteret. Barn som har kommet til krisesenteret sammen med politiet, har ofte behov for å vite hva som skjer med voldsutøver som er blitt hjemme. Er vedkommende i fengsel? Barn som kommer sammen med barnevernet, kan frykte at noen skal ta han eller henne bort fra foreldrene. Få oversikt over barnets situasjon når det gjelder barnehage/ skole. Dette er viktig for å se på hvilke muligheter barnet har til kortest mulig avbrudd.
I samtalen er det viktig at du gir barnet rom for å snakke om hvordan hun/han opplever situasjonen. Du kan spørre:
Sentrale temaer i en ankomstsamtale er å få et bilde av:
Sjekk om barnet har telefon/nettbrett/PC med "stedtjenester" som må skrus av. Snakk med både barnet og forelder om digital sikkerhet, hva som kan sette dem i fare under oppholdet på krisesenteret. Ansvarliggjør forelder om å snakke med barnet og ha oversikt over hva barnet gjør på internett og sosiale medier.
Digital kommunikasjon kan være en stor risiko. Ved ankomst til krisesenteret bør du alltid informere beboeren om risiko knyttet til:
Gjør en sikkerhetssjekk i fellesskap av telefon, nettbrett og datamaskin så raskt som mulig etter ankomst.
Hvis barnet har skader og/eller synlige tegn på vold, er det viktig å anbefale forelder å oppsøke lege eller overgrepsmottak så snart som mulig for medisinsk behandling. Det kan være aktuelt å bistå forelderen i denne kontakten. Dette er også viktig for å dokumentere skadene. Slik dokumentasjon kan ha avgjørende betydning senere. Dersom det ikke er mulig å oppsøke legeovergrepsmottak, beskriv de synlige skadene i barnets journal og ta bilder.
I noen tilfeller blir barn tatt med til krisesenteret uten at forelder kan forberede det. Barna har kanskje ikke klær de trenger, skolesaker eller annet nødvendig utstyr. Sjekk hva barnet trenger umiddelbart. Krisesenteret kan gjerne ha et lager med klær i ulike størrelser til barn i ankomstfasen.
Helt fra ankomst er det viktig å se på hvordan barnet, rasket mulig, kan komme i gang med en noe som ligner en vanlig hverdag. I starten trenger kanskje barnet å hvile og ro, sammen med gode muligheter for å leke. Aktiviteter på krisesenteret kan også spille en viktig rolle, sammen med det å kunne snakke om situasjonen med en voksen. Særlig viktig er det å kunne komme i gang med barnehage/skole og evt. muligheter for å treffe venner.
Det er forelder som har ansvaret for omsorgen for barnet under oppholdet på krisesenter. At mot/ far får god hjelp på krisesenteret, kan hjelpe barnet til å gi slipp på ansvarsfølelse og kjenne seg tryggere.
Barnet kan ha spørsmål som du ikke kan svare på i starten, som for eksempel: Hvor lenge skal vi være på krisesenteret? og: Hva skal skje etterpå? Vær ærlig og si at det vet ingen akkurat nå. Spør hva barnet tenker om disse temaene. Det kan gi viktig informasjon om både hva barnet bekymrer seg for og om hva barnet ønsker videre. Gjør det klart for barnet at de voksne på krisesenteret jobber med det. Så snart du vet mer om situasjonen, bør barnet få tilpasset informasjon.