Situasjoner der beboer velger å dra tilbake til voldsutøver kan innebære vanskelige dilemmaer for deg som ansatt. Du kan fraråde at beboeren drar tilbake, men det er den utsatte selv som må ta beslutningen.
Tilby fortsatt kontakt
Tilby brukeren å komme til fortsatte samtaler og aktiviteter på krisesenteret etter oppholdet. Forsikre den utsatte om at det er mulig å ta kontakt på telefon eller komme tilbake til krisesenteret når som helst. Foreslå en jevnlig rutine for kontakt mellom krisesenter og bruker, per telefon eller ved oppmøte.
Les om hvorda du kan følge opp beboeren etter oppholdet i kapittel 5.
Sikkerhetsplan
Foreslå at dere i fellesskap utarbeider en sikkerhetsplan. Planen kan ta utgangspunkt i konkrete scenarier som beboeren ser for seg kan skje, og angi hva vedkommende kan gjøre. Hva skal bruker gjøre hvis det skjer ny vold? Hvem kan kontaktes? Aktuelle instanser som kan kontaktes er krisesenter eller politi. Det kan være nyttig å ha en plan om å dra et annet trygt sted.
Beredskap
Anbefal den voldsutsatte om å ha nødvendige telefonnumre tilgjengelige (politi, krisesenter, familie eller venner), hvis det skulle oppstå en truende situasjon.
Kontakt med andre tjenester
Bistå bruker i å opprette kontakt med andre tjenester som kan følge opp (politi, NAV, etc.) eller frivillige organisasjoner lokalt som har aktuelle tilbud/aktiviteter. Du kan anbefale brukeren å informere voldsutøver om at det er opprettet kontakt med hjelpeapparat (krisesenter og politi). Vurder i hvert enkelttilfelle om det er størst sannsynlighet for at dette vil øke eller redusere risikoen for nye overgrep.
Opplysningsplikt og avvergeplikt
Hvis beboeren tar barn med tilbake til voldsutøver(e), utløses opplysningsplikten til barnevernstjenesten (krisesenterloven § 6).
Hvis du regner det som sannsynlig at ny, alvorlig vold vil inntreffe, kan avvergeplikten utløses. Les mer om avvergeplikteen på dinutvei.no.