Legg en plan for oppholdet

Når den utsatte er over den mest akutte fasen, bør dere i fellesskap starte planleggingen for oppholdet på krisesenteret og tiden etterpå. Det kan ta tid å få på plass evt. ny bolig og andre instanser som beboeren kan trenge hjelp fra. Arbeidet med planen bør derfor starte så tidlig som mulig i oppholdet.

Lag en enkel og realistisk plan i samarbeid med brukeren. Planen må ta utgangspunkt i kartleggingen som gjøres gradvis gjennom oppholdet. Dette betyr at du må tilpasse planen til den enkelte bruker ut fra hvilken livssituasjon brukeren befinner seg i og hvilke ønsker og planer brukeren har for livet videre. Å vite hva som skal skje videre gir forutsigbarhet og kan bidra til større trygghet.

Hvis brukeren har barn på krisesenteret, er det viktig at du samarbeider med barnets kontaktperson og at du involverer barnet i planleggingen av veien videre.

Formålet med planen er å legge til rette for et godt opphold på krisesenteret og å forberede for tilværelsen etterpå. Planen bør omfatte konkrete mål og gjøre tydelig hvilke muligheter som finnes for beboeren. Å vite hvilke muligheter som finnes, kan gjøre det lettere for den voldsutsatte å ikke dra tilbake til voldsutøver. Det kan øke den utsattes trygghet å ha forutsigbarhet når det gjelder hva som skal skje videre.

Sentrale temaer

Innholdet i planen må ta utgangspunkt i det kartleggingen viser. Erfaringsvis er det flere temaer som står sentralt for mange brukere. I mange tilfeller vil det være nødvendig å starte opp arbeidet med disse utfordringene så raskt som mulig etter ankomst:

Sentrale temaer

Behov for oppfølging etter oppholdet

En stor del av beboerne vil ha behov for støtte og oppfølging også etter et opphold på krisesenter. Å forberede den utsatte på tilværelsen etter oppholdet er ett viktig formål med planen. Hva som skal skje etter tiden på krisesenteret bør også inngå eksplisitt i planen.

Forebered beboeren for tilværelsen etter oppholdet

Oppfølging av brukere etter opphold på krisesenteret

Nettverk og aktiviteter

Ensomhet kan være en stor utfordring både under og etter et opphold på krisesenteret. Det er flere ting du kan gjøre for å styrke den utsattes nettverk:

Få oversikt over hvilke støttepersoner brukeren har å spille på og som det kan være trygt å ha kontakt med.
Informer om og anbefal beboeren aktuelle nettverkstiltak ved krisesenteret eller i nærmiljøet som hun eller han, og eventuelle barn kan delta på.
Bistå med å formidle kontakt med aktivitetstilbud i nærmiljøet. Følg eventuelt beboeren de første gangene.
For menn, som i en del tilfeller oppholder seg aleine i botilbudet, er det viktig å legge opp til hyppige samtaler og muligheter for sosiale aktiviteter under opp-holdet. Dette gjelder også barn som kommer sammen med menn.

Kontakt med andre tjenester

En stor del av brukerne har allerede før oppholdet kontakt med andre tjenester. For andre er det nødvendig at slik kontakt etableres under oppholdet. Det er viktig at du kan gi den utsatte god informasjon om hvilken hjelp andre tjenester kan gi.

Som ansatt skal du også hjelpe brukeren med å komme i kontakt med andre tjenester (krisesenterloven § 2). Dette forutsetter samtykke fra brukeren (krisesenterloven § 5 om taushetsplikt).

Foreldreferdigheter

Omtrent halvparten av beboerne har med barn til krisesenteret. Å være utsatt for vold over tid kan påvirke negativt foreldres muligheter til å være gode omsorgspersoner. Å være i krise kan sette foreldre ut av spill som omsorgsgivere.

For omtrent halvparten av barna på krisesenter er barnevernstjenesten involvert i familien før oppholdet. Du kan samarbeide med barnets kontaktperson og vurdere:

Bør dere anbefale for forelder å involvere barnevernstjenesten?
Vurderer krisesenteret at opplysningsplikten til barnevernstjenesten utløses?

Som ansatt på krisesenter kan du på flere måter støtte foreldre som omsorgs- og autoritetspersoner overfor sine barn.

Bolig

Allerede tidlig i oppholdet er det viktig å få avklart om beboeren vil trenge ny bolig eller ikke. Kan det være mulig og trygt nok at hun eller han flytter tilbake til tidligere bolig (uten voldsutøver)? Vil det være nødvendig med ny bolig?

Opphold i Norge

Flere forhold kan medvirke til at brukeren trenger å fornye oppholdstillatelsen. For personer med oppholdskort, framgår varigheten av tillatelsen på kortet. Det er viktig at brukere med behov for juridisk veiledning knyttet til oppholdsstatus, blir satt i kontakt med advokat med kompetanse på dette rettsområdet.

Har brukeren oppholdstillatelse i familieinnvandring (utlendingsloven §§ 40 eller 41)? I tilfelle må hun eller han søke om oppholdstillatelse på nytt grunnlag (for eksempel selvstendig grunnlag etter § 53)
Har brukeren oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 114?

I tilfelle bør brukeren kontakte sitt lokale politidistrikt for veiledning om videre oppholdsgrunnlag.

Hvis den utsatte er uten opphold og utsatt for menneskehandel, kontakt ROSA. Informasjon og kontaktinformasjon til ROSA finner du her.

Hvis den utsatte ikke har er norsk statsborger, ikke har permanent opphold i Norge og ikke har oppholdskort, ta kontakt med UDI. Kontaktinfomasjon til UDI finner du her.

Les mer om utlendingsrett og vold i nære relasjoner på kun.no

Økonomisk basis

Hvis kartleggingen viser at beboeren ikke har egne midler til rådighet, er det nødvendig å kontakte NAV så snart som mulig etter ankomst til krisesenteret. Det kan også være nødvendig med råd og veiledning fra NAV knyttet til inkasso- og gjeldstematikk og kvalifisering/arbeid.

Trygghet og sikkerhet

Som en del av kartleggingen må du også kartlegge vold og trusler. Resultatene fra kartleggingen danner basis for en sikkerhetsplan.

Planen bør tas fram, evalueres og oppdateres jevnlig i planlagte og gjentatte samtaler under oppholdet. Regelmessig gjennomgang av planen er avgjørende for å sikre systematikk og framdrift i oppfølgingsforløpet.

Hva har vi lykkes med? Å se konkret framgang kan støtte følelsen av mestring og håp.
Hva er ikke gått etter planen? Hva skal skje nå? Å vite hva som skjer kan stryke opplevelsen av trygghet.

Krisesenteret skal være et midlertidig botilbud (krisesenterloven § 2). Det er mange utfordringer med å være på krisesenter over tid, både for voksne og barn. Sett konkrete milepæler i planen for oppholdet. Dette gjelder også når de ulike elementene brukeren trenger for å flytte videre bør være på plass.

Om krisesenteret som midlertidig tilbud

Krisesenteret skal være et midlertidig botilbud (krisesenterloven § 2). Oppholdet skal ikke vare lenger enn nødvendig, men sikkerhet og hjelpebehov skal alltid være det avgjørende for hvor lenge en bruker trenger å bo på et krisesenter.

Å bryte ut av et voldsforhold og å etablere seg på egenhånd, er ofte krevende. Beboere kan trenge tid til å reorientere seg og til å være forberedt på tilværelsen etterpå, både mentalt og praktisk.

Den utsatte kan oppleve nye, midlertidige boløsninger som utrygge. Det kan føre til nye overganger og brudd for barn. Å flytte inn i en midlertidig bolig, før nødvendig oppfølging fra andre tjenester er på plass, kan øke risikoen for at den utsatte velger å dra tilbake til voldsutøver. Et opphold på krisesenteret bør derfor ha en varighet som gjør det mulig å få på plass varige løsninger når det gjelder bolig og nødvendig hjelp fra andre tjenester.

Den ideelle tiden for et opphold vil variere fra bruker til bruker. Sentrale hensyn i vurderingen av botid er:

Unngå en ny, midlertidig boligløsning.
Beboeren skal være best mulig forberedt på tilværelsen etter oppholdet, både mentalt og praktisk.
Nødvendig oppfølging fra andre tjenester for å mestre en ny og krevende situasjon.
Oppholdet skal ikke være lenger enn nødvendig.

Helt fra starten er det viktig å forberede beboeren for tilværelsen etter oppholdet. Det er også viktig at du informerer om mulighetene til å få hjelp og oppfølging videre. Oppfølging etter oppholdet kan være både videre hjelp fra krisesenteret og hjelp fra andre tjeneste og tiltak (krisesenterloven §§ 2 og 4).

Sist faglig oppdatert 17. november 2023