Å være i krise kan gjøre det vanskelig å ta til seg, å forstå og å huske informasjon. I den første samtalen er det viktig at du gir kun helt nødvendig og enkel informasjon. Du må formidle det på en mest mulig enkel måte og kanskje gjenta flere ganger. Viktig informasjon som du gir ved ankomst, kan du gjerne også gjenta på et senere tidspunkt.

"Den første uka var jeg helt ødelagt. Jeg kan faktisk ikke gjøre rede for den. Det var så mye som skulle synke inn, samtidig som jeg var redd for at han skulle komme og ta meg".

Ankomstsamtale kan gjerne være kort og omfatte kun det helt nødvendige:

• Notér helt nødvendig personlig informasjon: navn, adresse, telefonnummer, pårørende
• Informér om hvordan huset er innrettet: toaletter/bad, kjøkken, oppholdsrom, etc.
• Informér kort om hva som vil skje de første dagene
• Gi støtte for at den voldsutsatte har tatt en viktig avgjørelse ved å søke hjelp på krisesenteret
• Forsikre beboeren om at krisesenteret er trygt. Om nødvendig kan du vise de viktigste sikkerhetstiltakene (låste dører, kameraer, taushetsplikt, samarbeid med politiet, etc.).
• Gjør en kort kartlegging av årsaken til at brukeren søker hjelp på krisesenteret, hvis det ikke allerede er gjort en innledende kartlegging
• Sjekk om beboerens telefon/nettbrett/PC har «stedtjenester» som gjør det mulig å lokalisere hvor han eller hun befinner seg. Dette må skrus av. Les mer om digital sikkerhet i kapittel 4.
• Få oversikt over om det er barn etterlatt hos utøver. Hvis det er tilfelle, må du vurdere om forholdene utløser opplysningsplikt til barnevernstjenesten eller avvergeplikten.
• Gi beboeren en velkomstbrosjyre med kort informasjon om krisesenteret.

Spør om beboeren har synlige tegn på vold. Hvis det er tilfelle, bør du anbefale og eventuelt bistå ved besøk hos lege, overgrepsmottak eller politi så snart som mulig. Dette er viktig for å få behandlet og dokumentert eventuelle skader og for sporsikring. Det er særlig viktig hvis det nylig har skjedd seksuelle overgrep og/ eller voldtekt.

"Det var en flukt fra alt jeg kjente, uten noe som helst. Da vi flyktet var jeg veldig forslått og kunne nesten ikke se eller høre".

Hvis det ikke er mulig å oppsøke andre instanser, beskriv skadene i journalen og ta bilder. God dokumentasjon kan ha avgjørende betydning senere, for straffesak, erstatning, eller oppholdstillatelse.

Situasjonen rundt ankomst til krisesenteret innebærer ofte at beboere trenger praktisk hjelp når det gjelder mat, klær, tilgang til penger, eller lignende. Å få hjelp til praktiske utfordringer er viktig for at brukeren skal bli rolig og trygg. Det bidrar også til å skape tillit til ansatte og krisesenteret generelt.

"Jeg hadde med to bleier og et klesskift til barnet mitt. Ingen bilder, ingen penger, ikke mobilen min, ikke engang en barnevogn. Alt jeg hadde med fikk plass i en svart plastpose".

Eksempler på praktisk omsorg:

• Spør hva beboertrenger mest hjelp til akkurat nå
• Tilby mat og drikke, gjerne et måltid i fellesskap med deg som tar i mot
• Legg til rette for søvn og hvile ved å tildele et rom som er oppvarmet og innbydende
• Hvis beboerhar med barn, sjekk om barna har det de trenger de første dagene
• Sjekk om beboeren har nødvendige toalettsaker
• Sjekk om beboeren har penger til å kjøpe mat

Mange som kommer til krisesenteret har levd i en vanskelig situasjon over lengre tid, og ha opplevd dramatiske hendelser før ankomst. Mange kan etter ankomst til krisesenteret oppleve sterke følelser av sjokk og sorg over situasjonen eller utmattelse.

Beboeren har derfor ofte et stort behov for ro og hvile i starten av oppholdet. Det er viktig å legge til rette både for at beboeren får snakke med noen og være for seg selv.

Informasjon, praktisk omsorg og hvile kan hjelpe beboeren ut av den akutte krisen. Det er nødvendig før beboeren blir klar for å planlegge det videre oppholdet på krisesenteret og hva som skal skje etterpå. Det kan variere hvor lenge den enkelte opplever situasjonen som dramatisk og akutt.

Når beboeren er i akutt krise, er stabiliseringsarbeid sentralt. Det gjelder ofte ved ankomst, men hendelser som skjer under oppholdet, som ny informasjon eller nye trusler, kan også utløse en ny krise.

Les mer om stabiliseringsarbeid i kapittel 3