• Søk kontakt når du oppfatter at ungdommen endrer oppførsel som tegn på frustrasjon, uro eller tilbaketrekking.
• Vurder om det er noe som er uavklart og som krever en samtale mellom deg og ungdommen eller annen oppfølging her og nå. Om det ikke er mulig for dere å gjennomføre en samtale med det samme, gjør eventuelt en avtale med ungdommen om enesamtale på et annet tidspunkt.
• Reguler fysisk avstand og nærhet ut i fra kjennskap til den enkelte ungdoms toleranse
• Avled ungdommens oppmerksomhet over på noe annet. En avledning kan hjelpe ungdommen til positivt fokus, og den ubehagelige frustrasjon vil kunne gå over.
• Bruke humor i tidlig frustrasjonsfase, dersom det passer seg.
• Avvent situasjonen. Noen ganger vil ungdommen ha behov for å være for seg selv, og innspill eller inngripen fra ansatte vil kunne være en trigger og noe ungdommen kan bruke for å rettferdiggjøre utagering.
• Gjør en kollega oppmerksom på situasjonen om du vurderer at risiko for eskalering er økt.

Vurder sikkerhet, og skap trygg avstand og gjensidig retrettmulighet

Én ansatt bør ta hovedrollen i å kommunisere med ungdommen. Både den ansatte og ungdommen må ha mulighet til å forlate rommet uten hindringer.

Tilkall eventuelt en kollega

I utgangspunktet fungerer konfliktdempende samhandling best i én-til-én-situasjoner, men øvrig personale bør likevel være tilgjengelig for å kunne bistå hvis situasjonen ikke roer seg, og aggresjonen akselererer over i utagering. Vurder også din egen relasjon med ungdommen; kan det være nyttig om du trekker deg unna situasjonen og lar en kollega ta over?

Vær oppmerksom på egen adferd

Vær oppmerksom på egen adferd, for eksempel stemmeleie, kroppsspråk, stressnivå og benytt eventuelt stressreduserende metoder, som for eksempel å puste dypt inn og rolig ut et par ganger.

Vær nedtrappende i samhandlingen med ungdommen:

• Vær bevisst på å senke tempo i konflikten. Vær rolig og snakk rolig.
• Se og hør den andre, og ta den andre på alvor. Snakk med og ikke til eller over hodet på den andre.
• Vær anerkjennende

For eksempel: "jeg ser at du er sint/urolig/frustrert, ……."

• Vær raus, ta imot og tål noe av den andres sinne.
• Forsøk å skape en vinn – vinn situasjon. Ungdommen må kunne gå ut av situasjonen uten å tape verdighet.
• Spør eventuelt om ungdommen kan sette ord på årsaken til sinnet.

For eksempel: "jeg ser du er sint, og jeg har lyst å hjelpe deg, men jeg forstår ikke helt hva som skjer. Kan du hjelpe meg slik at jeg forstår."

• Sett grenser på en rolig og mild måte. Vær tydelig på hva du kan møte den andre på, og hva du eventuelt ikke kan imøtekomme.
• Synliggjør valg og muligheter som finnes i situasjonen, og synliggjør eventuelle følger av de valgene ungdommen står ovenfor
• Ikke lås deg fast i en maktkamp.

For eksempel, dersom ungdommen sier: ”jeg vil ikke snakke med deg, jeg vil snakke med noen andre” -  vurder om det lar seg gjøre.

Bruk av tvang

Ansatte på en barneverninstitusjon har i utgangspunktet ikke adgang til å bruke fysisk tvang eller makt overfor beboerne. Fordi institusjonen utøver den daglige omsorgen for barnet under institusjonsoppholdet, har dere likevel adgang til å bruke mindre inngripende tvang eller makt, når dette er åpenbart nødvendig ut fra omsorgsansvaret. Dette kan dreie seg om kortvarig fastholding eller bortvisning fra fellesrom.

Akutte faresituasjoner

I akutte faresituasjoner kan dere bruke tvang dersom en ungdom som er i ferd med å skade seg selv eller andre og det ikke finnes andre muligheter for å avverge skaden. Tvangsbruken skal være så kortvarig som mulig og ikke av mer inngripende karakter enn helt nødvendig.

Teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold

Når det gjelder teknikker for håndtering av utfordrende adferd og vold, finnes det i dag mange ulike metoder og tilnærminger. De ulike tilnærmingene er lite utforsket, og dette begrenser mulighetene for å gi tilstrekkelig kvalitetssikrede anbefalinger om dem.