Bekymring for at en ansatt har utsatt et barn for vold eller seksuelle overgrep kan oppstå på ulike måter. Derfor er det viktig at det finnes rutiner på hvordan en bekymring tas imot og vurderes på en forsvarlig måte. En sentral oppgave er å vurdere om det er nødvendig å melde fra til politiet. Dette innebærer en avveining mellom det å melde uten tilstrekkelig grunn, og hvilke undersøkelser man bør gjøre, uten å gå inn på politiets ansvarsområde.

Dersom det kommer fram konkrete opplysninger om at den ansatte har utsatt barnet for vold eller seksuelle overgrep, bør det meldes fra til politiet. Med utgangspunkt i barnets rett til informasjon og medvirkning bør barnet informeres på forhånd.

Det kan tenkes at barnet motsetter seg at politiet blir varslet. I slike tilfeller kan det oppstår en konflikt mellom retten til medvirkning og barnets beste. Barnets mening skal tillegges vekt, men det vil sjelden være tilstrekkelig grunnlag for å unnlate å melde fra om en straffbar handling.

Hva som er barnets beste må avgjøres ut fra en kokret vurdering av hva som er best i et lengre tidsperspektiv. Hvis det er gode, åpenbare grunner til at barnets mening ikke kan tillegges vekt, så må imidlertid barnet få tydelig tilbakemelding på hvorfor utfallet må bli annerledes enn de ønsket.