Inngangspartier og resepsjoner kjennetegnes ofte ved travel aktivitet og relativt høy bakgrunnsstøy. Dette er vanskelig for personer med nedsatt hørsel.

Inngangspartier og resepsjoner kjennetegnes ofte ved travel aktivitet og relativt høy bakgrunnsstøy. Dette er vanskelig for personer med nedsatt hørsel.

Ved resepsjoner og skranker er det ofte behov for å utveksle personlig informasjon med personen innenfor skranken. Det er ikke ønskelig å utveksle informasjonen gjennom å rope til hverandre. Ved å benytte et teleslynge-system kan personer med nedsatt hørsel med høreapparat oppfatte normal tale.

I resepsjoner og venterom gis det ofte talemeldinger. Det er da viktig å fokusere på god taletydelighet ved valg av lydanlegg. Normalt-hørende kan også ha problemer med å oppfatte hvem som blir ropt opp eller hva som blir meddelt over et dårlig høyttalersystem.

Alle bygninger som er åpne for allmenheten og der det er resepsjoner eller skranker, skal ha teleslynge (skrankeslynge).

Skrankeslynge

• Bruksområde: Skranker, resepsjoner, butikk-kasser og lignende.
• Brukervennlighet: En skrankeslynge er meget brukervennlig da det eneste brukeren selv må gjøre er å sette høreapparatet i telespolestilling. Ved riktig innstilling av anlegget er det kun et begrenset område ved skranken som gir et hørbart signal via telespolen. Dette hindrer at andre kan lytte. Anleggene skal være tydelig merket med standard teleslyngesymbol.
• Drift av utstyret: Med skrankeslynge-anlegg er det ingen behov for betjening av anlegget fra personalet bak skranken. Anlegget står på hele tiden og er alltid klart til bruk. Det driftes av strømnettet og er enkelt å installere.
• Kostnadsnivå: NOK 2.000-3.000,-
• Fordeler og ulemper: Brukere med høreapparat trenger ikke å ha med seg annet utstyr, og slipper å henvende seg for å få utlevert hjelpemidler. Brukeren kontrollerer alt selv og på denne måten oppleves situasjonen mindre stigmatiserende. Systemet gir meget god nærfeltlyd og taleoppfattelse. Riktig installert og innstilt er den avlytningsfri på avstand over to meter. Det kan være vanskelig å installere og få tilfredsstillende signalstyrke ved skranker av metall, betong eller naturstein.

Teleslynge

Det er ikke vanlig med teleslynge installert i hele rommet i inngangspartier/skrankeområder, da det her oftest er en-til-en samtaler man ønsker. Det kan imidlertid være riktig å installere teleslynge hvis det er et høyttalersystem som benyttes for å gi viktig informasjon.

Høyttalersystem

• Bruksområder: For navne-opprop og generell informasjon i inngangsparti, venterom, resepsjonsområder.
• Brukervennlighet: Ingen betjening fra brukerens side.
• Drift av utstyret: Utstyret er nettdrevet og ingen innstillinger er nødvendig ved daglig bruk.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 10.000,- og oppover
• Fordeler og ulemper: Gjør det lettere både for høreapparatbrukere og normalhørende å oppfatte beskjeder fra personalet.

Det er viktig at utstyret er enkelt i bruk og gir god taletydelighet. Der det kan forekomme fortrolige samtaler, er det viktig at dialogen ikke kan avlyttes av andre. Utstyret må derfor være kabelbundet, benytte kryptert trådløst samband eller overføre lyd via IR.

Samtaleforsterker

• Bruksområder: Ved personlig samtale hos lege, legevakt, advokat og offentlige kontorer er samtaleforsterkere et nyttig hjelpemiddel
• Funksjon/virkemåte: Se artikkel om samtaleforsterkere og digitale systemer
• Brukervennlighet: Personalet veileder brukeren om betjening av utstyret. Mulighet for tilkobling både til  halsslynge og bøylemottaker/hodetelefon gjør at samtaleforsterkere fungerer godt, uavhengig av om bruker har høreapparat eller ikke
• Drift av utstyret: Krever batteribytter eller oppladning. Ingen spesielle innstillinger utover volum tilpasset den enkelte bruker. Brukstid på samtaleforsterkere er vanligvis mellom 10-12 timer før ladning er nødvendig
• Kostnadsnivå: Fra NOK 2.000,- og oppover
• Fordeler og ulemper: Gir meget god taletydelighet og taleoppfattelse. Bærbart og lett utstyr som ikke krever installering.

Se eksempler på samtaleforsterkere på NAVs hjelpemiddeldatabase. 

Det som kjennetegner et møterom er at det foregår kommunikasjon mange-til-mange. Med det menes at alle deltakere skal kunne snakke med alle andre deltakere i rommet.

Å snakke til en forsamling kan være krevende nok i seg selv. Enda mer utfordrende blir det hvis stemmen ikke når ut til alle tilhørerne. Mange lokaler og rom har dårlig akustikk for tale. I tillegg kommer bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk og så videre. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de benytter høreapparat eller ikke.

Vanskelige lydforhold i rom er uheldig for alle. I situasjoner der normalt-hørende tross alt kan følge med, vil hørselshemmede i sterkere grad måtte konsentrere seg om både å høre og å følge med. Under slike forhold bruker hørselshemmede samlet sett mer energi, med påfølgende mindre overskudd til andre aktiviteter.

Det er viktig å velge utstyr tilpasset møterommets størrelse, og at det velges mikrofonløsninger som minimerer støy fra for eksempel papirblafring og flytting av kaffekopper.

Dårlige og gode rom

"Dårlige rom" er ofte preget av uheldig akustikk for tale, og ulike former for støy. "Gode rom" kjennetegnes av kort etterklang, god lyd-distribusjon og lavt støynivå. Taletydeligheten i slike rom kommer alle til gode, ikke minst personer med nedsatt hørsel.

En fordel ved å ha dedikerte møterom, er at deltakerne normalt sitter slik at de ser hverandres ansikt og kan se munnen til den som snakker. Dette er likevel ikke en garanti for at stemmen når fram til den hørselshemmede deltakeren. Møterom og konferanselokaler bør lyssettes slik at det er lett å se foredragsholderen, uavhengig av hvor i rommet en sitter, og uten fare for å bli blendet. Det bør særlig legges til rette for god lyssetting av forelesingspodier.

For å minske problemene med akustikk, redusere effekten av bakgrunnsstøy og tillate lett og naturlig prat, benyttes ofte stemmeforsterkersystemer. Det finnes flere alternative tekniske løsninger som passer bedre eller dårligere til det enkelte møterom. Under beskrives noen gode systemer:

Teleslynge

• Bruksområde: Alle møterom, kurslokaler og konferanselokaler i det offentlige rom må ha installert teleslynge, i tillegg til fast installert lydanlegg. Det plasseres pictogram for teleslynge i nærheten av talerstol, tavle og så videre.
• Funksjon/virkemåte: Om man velger overhøringsfri eller"vanlig" teleslynge avhenger av hvilke behov man skal dekke. Hvis det ikke er nøye om rekkevidden på slyngen overlapper tilstøtende rom, kreves det mindre prosjektering, og man kan velge en enklere og rimeligere løsning. Ligger det flere møterom ved siden av hverandre, bør man velge overhøringsfrie slynger.
• Brukervennlighet: Enkelt i bruk. Brukeren kontrollerer alt selv og slipper å henvende seg til andre for å få utlevert utstyr.
• Drift av utstyret: Det er viktig at det finnes rutiner for opplæring i bruk og kontroll av teleslynger som er montert i bygg. Som et minimum må det være faste rutiner på at alle anlegg som er montert sjekkes grundig, for eksempel minst en gang pr måned, av en person med kunnskap om teleslyngeanlegg. Dette inkluderer å teste mikrofoner og lydkvalitet. I tillegg må anleggene sjekkes om de virker før arrangementer hvor teleslynge skal benyttes. Alle ansatte som vil komme i kontakt med teleslyngeanlegg, må få opplæring i hvordan teleslyngen fungerer og hvordan man sjekker at anlegget står på og virker.
• Kostnadsnivå: Pris på innstallering av teleslynge i møterom avhenger av bygget/rommets utforming, størrelse, og lydfeltets rekkevidde. Innstallering av overhøringsfrie teleslynger krever mer prosjektering og koster mer enn slynger hvor det ikke er nødvendig at feltet overlapper tilstøtende rom og områder. Ledningen som legges rundt rommet har en gitt meterpris som også varierer med kvalitet. Teleslyngeforsterkere har også ulik kvalitet og pris.
• Faktorer som øker kostnaden:
  • Skjult anlegg (eksempelvis ledning lagt bak listverk eller i gulv)
  • Slyngesystem med trådløse mikrofoner og høyttalere er dyrere enn de med ledning
  • Mikrofoner med flere kanaler krever dyrere teleslyngeforsterker

Dersom man velger det rimeligste hele veien vil man kunne utstyre et rom på 150 kvm med teleslynge til NOK 4.000-5.000,-. Det samme rommet med faseslynge og med skjult ledningsanlegg, trådløse mikrofoner og høyttalere vil kunne koste NOK 30.000,-

• Fordeler og ulemper: Krever prosjektering og innstallering av fagperson. Etter at det er installert kreves kun regelmessig kontroll av utstyret.

Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)

• Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet i møterom der det benyttes mikrofon når man snakker. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.
• Funksjon/ virkemåte: Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos person med nedsatt hørsel som dermed vil oppfatte tale fra møtedeltakerne som nærfeltlyd.
• Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med på/av-bryter og volumkontroll.
• Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr, men kan også driftes av strømnettet.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.
• Fordeler og ulemper: Utstyret er meget enkelt å bruke, og vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.

Stemmeforsterker (bærbar)

• Bruksområder: I møterom og lokaler der en og en person snakker til en forsamling.
• Funksjon/virkemåte: Den som snakker bruker en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs (FM). Det siste er å foretrekke fordi det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk.
• Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk, bare med volumkontroll og på/av-bryter.
• Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.
• Kostnadsnivå: NOK 10.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon. (Man har normalt bare én kanal når det bare er én person som skal snakke.)
• Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i sammenliknet med stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.

Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)

• Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i større møterom, saler og klasserom.
• Funksjon/virkemåte: En forsterker med mottakere tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan benyttes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM- eller IR-overføring). FM-overføring er mest utbredt i møte og konferansesammenheng. Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov.
• Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter.
• Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget har tilstrekkelig mange kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover. Trådløse mikrofoner og høyttalere, samt flere kanaler øker prisen.
• Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og det gir spesielt god talegjengivelse. Et ordinært musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse.

Lyttesystem med radio‐overføring (FM)

• Bruksområder: Mobil løsning til bruk i møte- og konferansesammenheng. Selges ofte som sett med hodebøylemikrofon, håndholdt mikrofon og mange mottakere med halsslynge (benyttes gjerne i kombinasjon med høyttalersystem). Det selges også sett med mikrofoner, høyttalere og teleslynge på trommel (teleslyngekoffert).
• Funksjon/virkemåte: Den som snakker/foreleser benytter kinn-/myggmikrofon. Bruker får utlevert halsslynge med FM-mottaker. Håndholdte mikrofoner benyttes av deltakere i salen. I likhet med IR-systemer, er slike FM-systemer lette å utvide med for eksempel flere trådløse mikrofoner og høyttalere.
• Brukervennlighet: Krever at bruker henvender seg for å få utlevert halsslynge. Kan virke stigmatiserende.
• Drift av utstyret: Krever at noen er ansvarlig for ut-/innlevering og lading av slynger og mikrofoner. Utstyret leveres vanligvis med oppladbare AA-batterier, men ved moderat bruk er det ikke nødvendig med daglig oppladning.
• Kostnadsnivå: Selges ofte som sett bestående av håndholdt mikrofon, hodebøylemikrofon og flere mottakere med halsslynger. Prisen på et slike sett varierer noe, men en sender med mikrofon og 20 mottakere koster ca. NOK 30.000,-.
• Fordeler og ulemper: Et lyttesystem med halsslynger kan benyttes også i lokaler som ikke har installert, eller ikke kan ha teleslynge. Utstyret er mobilt. Det krever imidlertid endel administrasjon i forbindelse med lading og inn-/utlevering av slynger og mikrofoner.

Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.

Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.

Ofte har man i tillegg bakgrunnsstøy fra medelever, ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk etc. Da kan det være vanskelig å oppfatte budskapet som formidles. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de bruker høreapparat eller ikke.

Hvis man bruker et lydutjevningsanlegg, der lærer og elever har mikrofoner, vil jevn og god tale kunne gjengis på et nivå som ligger godt over bakgrunnsstøyen i klasserommet. Mange lærere har dessuten nytte av stemmeforsterkere i daglig undervisning. Da bærer stemmen ut i hele klasserommet, selv med normalt talenivå. Læreren får bedre kontakt med klassen, noe som gir mer ro og bedre innlæring for elevene. Det er i dag svært vanlig å utstyre klasserom med lydutjevningsanlegg, men ikke så vanlig å installere teleslynger bl.a. ut fra klasserommene ligger vegg-i-vegg, og det da fordres relativt kostbare installasjoner for å unngå forstyrrelser mellom rom.

HLF har laget en ressursside kalt "God lyd i skolen" som gir gode råd om tiltak i skolen overfor elever med nedsatt hørsel og deres pårørende. Statped og Utdanningsdirektoratet har også informasjonssider som er relevante for ansatte ved skoler.

I undervisningslandskap er det i NS8175:2012 skjerpede krav til romakustikk.

Teleslynge

Teleslynge bør være installert i klasserom og andre lokaler hvor elever oppholder seg. Dersom flere klasserom ligger ved siden av hverandre, bør det installeres faseslynger. Teleslyngen er gjerne tilkoplet mikrofonsystemet som benyttes i klasserommet, i tillegg til TV, smartboard, og liknende.

Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.

Lydanlegget i dette eksempelet overfører lydsignaler ved FM-signaler. Overføring ved IR er et alternativ til dette.

Nedenfor forklares utstyret i skissen mer detaljert:

Høyttalere

• Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet
• Skal gi jevn distribusjon av lyden i rommet
• Det bør heller installeres flere høyttalere rundt i et stort lokale, ikke bare én kraftig høyttaler i enden av rommet
• Høyttalere bør løftes i høyden og vinkles mot lytterne
• Mobile personlige lydforsterkere er et alternativ til fast høyttaleranlegg

Hodebøylemikrofon

• Foretrekkes framfor myggmikrofon pga. nærhet til munn/talelyd

Halsslynge

• Halsslyngen har FM-mottaker
• Gir signal til høreapparat
• Brukes der vanlig teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres

Lommesender

• Sender talelyden trådløst til mottaker

Halsslynge m/hodetelefoner

• Halsslyngen har FM-mottaker
• For hørselshemmede som ikke bruker, eller ikke kan bruke høreapparat
• Brukes der teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres

Håndholdt mikrofon

• Ofte “trykk-og-snakk”-mikrofoner
• Sender lyd trådløst til mottaker

Høreapparat med spole

• Fanger opp lyd fra teleslyngen
• Finnes også høreapparat med FM-mottaker (direkte overføring av lyd)

Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)

• Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet som et supplement i et klasserom der det benyttes mikrofon. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.
• Funksjon/ virkemåte: Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos den hørselshemmede som dermed vil oppfatte tale fra klassekamerater og lærer som nærfeltlyd.
• Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med av/på-bryter og volumkontroll.
• Drift av utstyret: Utstyret er vanligvis oppladbart, men kan også driftes av strømnettet.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.
• Fordeler: Utstyret er meget enkelt å bruke, og det vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.

Stemmeforsterker (bærbar)

• Bruksområder: I klasserom der det ikke er fast lydanlegg, og på tur.
• Funksjon/virkemåte: Den som snakker benytter en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs. Det siste er å foretrekke for det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk.
• Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk med kun volumkontroll og på/av-bryter.Erfaring fra flere produsenter viser at lydanlegg med mange knapper er vanskelig å bruke riktig.
• Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.
• Kostnadsnivå: NOK 10.000,- til 40.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon.
• Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i motsetning til stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.

Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)

• Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i hørselshemmedes faste klasserom.
• Funksjon/ virkemåte: En forsterker med mottakere som tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan brukes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM). Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov.
• Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter. Forsterker er vanligvis forhåndsjustert for å gjengi tale med tilhørende frekvensfilter.
• Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget kan utstyres med tilstrekkelig antall kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.
• Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover.
• Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og gir spesielt god talegjengivelse. Et tradisjonelt musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse. Dessuten er ofte tradisjonelle lydanlegg (PA) utstyrt med mange kontrollknapper, som er vanskelig å justere riktig.

I store saler og haller vil tilhørerne vanligvis være vendt mot en "talerstol" i den ene enden av lokalet. Avstanden mellom taler og tilhører kan variere mye. Det stiller store krav til akustikk og til det tekniske utstyret.

Problemet i slike store rom er at lyden blir svakere med avstanden, samtidig som lang etterklang forvrenger lydbildet (dårlig akustikk for tale). Det hjelper lite å øke lydnivået med tradisjonelle høyttaleranlegg, da slike anlegg ofte forsterker frekvenser som ytterligere reduserer taleforståelighet. I tillegg gir kraftigere lyd mer refleksjon og ekko.

Norsk Standard NS-EN 8175:2012 tabell 44 oppgir etterklang i de forskjellige lydklasser for idretts- og svømmehaller, i form av tabellgitt faktor multiplisert med takhøyden. For store haller er øvre grense for etterklangstiden 3,0 sekunder. 

Høyttalersystem

Tradisjonelle høyttaleranlegg erstattes gradvis av lydutjevningsanlegg. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 definerer lydutjevningsanlegg som høyttaleranlegg som gir en jevnest mulig fordeling av lydnivå i et rom eller areal.

Ved å installere høyttalere "innover" i lokalet reduseres avstanden mellom høyttaler og tilhører. Antall høyttalere og plassering av disse må tilpasses det enkelte rom. Et godt prosjektert lydutjevningsanlegg for tale vil "flytte" stemmen ut til den enkelte tilhører. Det som i utgangspunktet var "lyd på avstand" oppleves som "lydnært". Lydnivået fra den enkelte høyttaleren behøver i et slikt system ikke være spesielt mye høyere enn direktelyd fra taleren.

Lydutjevningsanlegg for tale har mikrofon, forsterker og høyttalere. Samlet framhever de lydelementene i stemmen som er avgjørende for god taleforståelighet, samtidig som ødeleggende elementer blir undertrykt. Det er viktig med et signal/støyforhold på minst +15 dB for hørselshemmede.

Teleslynge

NS-EN 8175 tabell 43 presiserer: Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet av informasjonsformidling, kommunikasjon og varsling. Slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Relevante arealer med slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Dette gjelder lydklassene A, B og C.

Lytteanlegg med radiobølgeoverføring

Det kan i store lokaler være en stor fordel å benytte slike anlegg for personer med nedsatt hørsel.
I større konferanselokaler kan det være aktuelt med tolkeanlegg der man får utlevert hodetelefoner slik at man kan lytte på eget språk. Slike store saler har ofte vanskelig akustiske forhold slik at det kan være gunstig for alle å benytte hodetelefon selv om man ikke har behov for tolking. 

I bibliotek arrangeres det gjerne høytlesning fra aktuelle bøker og holdes foredrag. Slike arrangementer foregår gjerne i en åpen del av biblioteket. Her er det viktig å framheve fortellerens stemme, selv om rommet kan ha uegnet akustikk.

I slike situasjoner ønsker man ikke et høyt lydnivå som kan forstyrre andre samtidige brukere av biblioteket. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 tabell 43 oppgir etterklang i de forskjellige lydklasser for museum, bibliotek, mediatek o.l. i form av tabellgitt faktor multiplisert med takhøyden. Dette sikrer kort etterklang dersom man i planprosessen velger lydklasse A eller B.

Høyttalersystem

I likhet med store saler/haller, er bruk av lydutjevningsutstyr et fortrinn i biblioteksammenheng, hvis anlegget har tilstrekkelig signal/støyforhold.

Teleslynge

NS-EN 8175 tabell 43 presiserer: Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet ved informasjonsformidling, kommunikasjon og varsling. Slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Dette gjelder lydklassene A, B og C. I bibliotek er det dessuten hensiktsmessig for hørselshemmede brukere at skrankeslynge finnes ved alle ekspedisjonsskranker.

Også bruk av lyttesystem med radiobølgeoverføring er aktuelt i bibliotek.

Ved museer, gallerier og utstillinger foregår det gjerne guiding og omvisning med ulik varighet på ulike steder, både innendørs som utendørs. Ved slike steder bør det være mobile guideslynger tilgjengelig.

Lyttesystem basert på FM (guideslynge). En hodebøyle fungerer ikke for en som har høreapparat, så da kan en løsning med mottaker, evt. ved kombinasjon med smarttelefon være aktuell. (Flere museer har for øvrig nettbaserte løsninger der man kan bruke smarttelefon og registrere tall- eller QR-kode for å få detaljinformasjon ved de enkelte utstillingsmontrene og lign. På den måten er man uavhengig av guide.)

Hørselshemmede og døve utsettes i mange tilfeller for unødig stor fare ved at det ikke finnes riktige produkter for brannvarsling om natten på hoteller. I hotellrom er det viktigste hørselstekniske hjelpemiddelet en taktil (fysisk følbar eller synlig) brannvarsling.

Mange kirker og forsamlingshus har utfordringer med lang etterklangstid, særlig i store katedraler.

Få offentlige rom er så kritisk avhengige av gode lydforhold som flyplasser og togstasjoner.