Digitale måter å overføre lyd til et høreapparat krever at den har den riktige mottaker innebygd, eller at høreapparatets tilbehør har det ("streamer"). Her har de ulike høreapparatprodusentene proprietære løsninger, dvs. at merke A ikke "snakker" med merke B med mindre du monterer en merke A mottaker på merke B. De som leverer digitale kommunikasjonsløsninger, tilbyr mottakere til de ulike høreapparatmerkene, og noen mottakere kan fungere for fler høreapparatmerker.

I senere år er det utviklet en rekke apper for smarttelefon som gjør at telefonen fungerer som mottaker, og der høreapparatet kommuniserer med smarttelefonen. 

"Bluetooth"/Blåtann (BT)

Det har vært forsøk med å erstatte teleslynge med BT-teknologi, men man har konkludert med at dette krever for mye strøm fra høreapparatet. I tillegg har BT-teknologien en liten tidsforskyvning som kan virke negativt på taleoppfattelsen, dersom man gjerne kombinerer det å høre med å lese på leppene til den som snakker.

Det finnes ulike teknologier for å overføre lyd; FM, IR, og digital (blant annet blåtann). Alle disse typer overføringsmåter fungerer bra, men de har litt ulike egenskaper.

Kort oppsummert: FM lang rekkevidde. Signalet stopper ikke i vegger eller tak. Det kreves ingen installasjon og brukere kan skjule mottakeren. FM er mindre egnet for private samtaler, da systemet er åpent; Flere høreapparatbrukere kan motta samme signalet samtidig.

IR holder seg innenfor rommet (signalet stopper i vegg/tak). En IR-sender må monteres slik at den «stråler» ut i rommet og mottakeren må være «synlig» for IR-lyset.

Digitale løsninger har lignende egenskaper som FM. Begge baserer seg på radiobølgeteknologi. FM blir gjerne brukt når det sendes et analogt signal i Megahertz (MHz), mens ‘digital’ brukes for signaler i Gigahertz (GHz). Den store forskjellen mellom FM og digital er at en digital mottaker pares med sender. Det er dermed liten sjanse for tilfeldig avlytting.

I moderne høreapparat er det flere teknologier som gjør at høreapparatet i dag kan kommuniserer med mobiltelefon og ulike tilbehør, i tillegg til de «gamle» funksjonene som M (mikrofon), T (teleslynge), og MT (mikrofon og teleslynge). Det tilbehøret som det er snakk om er da tilbehør som har samme merke som det er på høreapparatet. Det er følgelig proprietære løsninger som fordrer anskaffelse av tilleggsutstyr for høreapparatbrukere for kommunikasjon på tvers av ulike leverandører. Det er mange gode løsninger for høreapparatbruker med dette tilbehøret, enten det gjelder mobiltelefon, lyd fra TV, fange opp samtalen rundt et møtebord, etc. Men siden dette er merkeavhengig (ikke universelt) er det ingen god løsning på f.eks. en skole, flyplass, kirke, etc. Det er her teleslyngen kommer inn.

Begrepet FM-systemer er en fellesbenevnelse på alle slags hørselstekniske hjelpemidler som overfører lyd med radiosignaler.

Et FM-system består av en basestasjon med FM-sender og mottaker(e) som brukerne bærer på seg. Lydsystemer (musikkanlegg, TV, kino) kobles til basestasjonen, som sender ut modulerte radiosignaler. Mottakerne oppfatter radiosignalene og omdanner dette til elektriske signaler som gir lyd i hodetelefoner, ørepropper eller halsslynge.

Betegnelsen FM-system blir brukt på mikrofonsystemer for skolebruk, guideslynger, krypterte og ukrypterte samtaleforsterkere, halsslynger, ulike høyttalersystemer og systemer som benytter en helt annen radioteknologi enn FM.

Tradisjonelt har overføringen vært basert på analoge signaler hvor sendingen foregår på faste kanaler. Utfordring med innskrenking av tilgjengelige frekvenser, krevende kanalplanlegging og risiko for forstyrrelser og avlytting har medført at nyere system gjerne benytter digital kommunikasjon for overføring.

Det finnes flere ulike systemer som baserer seg på FM-teknologi. For eksempel mikrofonsystem for skoler, guideslynger, samtaleforsterkere, nærfelt- og høyttalersystemer og halsslynger.

• Ulike FM-produkter kan ha veldig ulik kvalitet (avhenger blant annet av båndbredde).
• Teleslynge er lite stigmatiserende og enkel i bruk.
• Teleslynge kan bare benyttes av høreapparatbrukere.
• Bruker slipper å henvende seg for å hente ut utstyr.
• Overhøring til andre rom er en utfordring
• FM-utsyr krever regelmessig kontroll

Ikke alle FM-lyttesystemer er kompatible med hverandre. Et FM-system for lytting til TV er ikke det samme som et FM-anlegg med høyttalere og mikrofoner. Det er heller ikke det samme som bærbare systemer for "guide"-bruk (guideslynger). Noen høreapparater har innebygget FM-mottaker eller mulighet for å koble til en liten FM-mottakermodul. Dermed kan lyden overføres direkte til brukerens høreapparat.

I praksis er FM-systemer å foretrekke i det offentlige rom, fordi det gir god rekkevidde og god lyd. Det er dessverre ikke enkelt å velge det riktige utstyret til hvert bruksområde. Man bør konferere med fagfolk for prosjektering. FM-utstyr kan brukes på arbeidsplasser, i undervisning eller andre situasjoner hvor høreapparatet alene ikke gir optimale lytteforhold.

IR-anlegg har mye av den samme funksjonaliteten som FM-anlegg. Forskjellen er at signalene overføres med infrarødt lys (IR).

Et IR-system består av en basestasjon med infrarød sender og mottaker(e) som brukerne bærer på seg. Lydsystemer (musikkanlegg, TV, kino) kobles til basestasjonen, som så sender ut modulert infrarødt lys. Mottakerne oppfatter lyset og omdanner dette til elektriske signaler som gir lyd i hodetelefoner, ørepropper eller halsslynge.

• Mottakeren må alltid bæres synlig og ikke tildekkes. Dette kan virke stigmatiserende.
• Godt egnet der man vil unngå overhøring til tilstøtende rom. Krever gjerne at bruker aktivt må henvende seg for å hente ut utstyr.
• Bøylemottakere henger i ørene og kan oppleves som tunge å ha på over tid.

IR-systemer benyttes hovedsakelig i hjemmet for å lytte til TV. I det offentlige rom finnes det IR-system i en del kinosaler og det er enkelte konferanselokaler som har slikt system.

I og med at overføringen er basert på lys, vil man ikke få overhøring utenfor et lukket rom. Utstyret brukes derfor også i en del situasjoner hvor man ikke ønsker overhøring til tilstøtende rom (barneverntjeneste, legekonsultasjoner og liknende). IR-systemer kan også være et godt alternativ der for eksempel magnetiske forstyrrelser gjør bruk av teleslynge vanskelig.

Det finnes flere typer IR-mottakere: Noen har tilkobling for hodetelefon (for brukere med moderat nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat), integrerte bøyler og halsslynge.

For personer med høreapparat er teleslynge et viktig tilretteleggingstiltak. For personer med nedsatt hørsel med høreapparat er teleslynge et viktig tilretteleggingstiltak. Teleslynger finnes i ulike varianter; vanlige teleslynge i rom, skrankeslynger, halsslynger og stol- eller puteslynger. Teleslynger brukes alltid sammen med en lydkilde. Som regel brukes det en mikrofon som lydkilde for teleslynger. En teleslynge lager et magnetfelt og fungerer som en slags radiosender som overfører et signal fra en lydkilde (ofte en mikrofon) direkte til brukerens høreapparat eller CI-apparat (Cochlea Implantat) med telespole.

De fleste høreapparat og CI-apparater har innebygget telespole som oppfatter signalene fra teleslyngen. Normalt må brukeren selv velge å lytte via mikrofonen (M) i apparatet eller via telespole (T). Noen apparater kan også kombinere kildene (M+T).

Teleslynger har spesielt god nytteverdi der det er høy bakgrunnsstøy, i store saler og i møterom, og der antall deltakere gjør det upraktisk å benytte individuelle mottakere. Mange har også glede av å bruke teleslynge (halsslynge) i egen bolig for å lytte til TV.
Med teleslynge "flytter" man lyden fra lydkilden (som kan være en person som prater i mikrofon) rett inn i øret til brukeren. Det øker taletydelighet signifikant og reduserer sjenerende bakgrunnsstøy.

Når flere rom med teleslynge ligger vegg-i-vegg, kreves en spesiell teleslyngeløsning kalt faseslynge for å unngå forstyrrelser ved overføring av signaler fra ett rom til naborommet. Teleslyngeforsterkeren til en faseslynge er også ganske annerledes enn til en perimeterslynge (vanlig teleslynge). En faseslynge må ha 2 teleslyngeforsterkere med en fasedreining av signalet mellom de 2. De fleste leverandørene bygger disse gjerne sammen i én enhet. Det betyr at kostnadene ved en faseslynge gjerne blir 2 til 4 ganger så høy som for en vanlig teleslynge.

Veileder: Ønskes detaljert informasjon om teleslynger, sjekk "Teleslyngeguide - En veiledning om teleslynger, tips om valg av utstyr, hva er viktig å ta hensyn til".

NB! Det er lovpålagt å ha teleslynge eller tilsvarende trådløs lydoverføring i offentlige bygg der det er installert høyttaleranlegg. Lydoverføringsanlegget må prosjekteres og installeres av fagfolk. Det er viktig med måling av resultat etter installering.

TEK 17 sier i § 13-6. Lyd og vibrasjoner:
"I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket."

Det er viktig at teleslyngeanlegg sjekkes regelmessig (f.eks. 1 gang pr mnd.).

Fastmontert teleslynge

Et teleslyngeanlegg består av en forsterker og en elektrisk kabel som legges i en slynge rundt arealet som skal inngå i lyttefeltet. Forsterkeren og tverrsnittet på kabelen må velges ut ifra størrelsen på rommet (slyngens areal). Forsterkeren omdanner lyd fra musikk- og mikrofonanlegg til strøm i slyngen, som dermed skaper det magnetfeltet som overfører lyden til høreapparat/CI-apparat. Normalt anbefales at teleslyngen legges langs gulvlisten i et rom, men ved større arealer kan det være riktig å legge slyngen høyere.

Her er noen anbefalte verdier for slyngekabel:

• Romstørrelse 150-250 m2 : 2 x 0,75 mm2 kabel og 1 eller 2 sløyfer
• Romstørrelse 250-350 m2 : 2 x 1,50 mm2 kabel og 2 sløyfer
• Romstørrelse 350-500 m2 : 2 x 2,50 mm2 kabel og 2 sløyfer

I rom hvor det deles taushetsbelagt eller sensitiv informasjon er fastmontert slynge ikke egnet. Det er viktig å være klar over at en vanlig teleslynge også virker utenfor det arealet den omfavner. Det betyr at det er mulig å lytte til en teleslynge i tilliggende rom (overhøring). Likeledes vil to teleslynger i tilstøtende rom normalt forstyrre hverandre med overhøring. Det finnes noen teleslyngeforsterkere som tillater teleslyngen å bli lagt i et mønster som motvirker stråling utenfor arealet (faseslynger), se ovenfor. Det er også viktig å kjenne begrensninger i forhold til bruk av teleslynge. Nærhet til høyspentledninger, trikk og tog vil være problematisk, og det kan være utfordrende å sikre jevn feltstyrke (dekning) i lokalet.

Prosjektering

Den klare fordelen med teleslynger er at det er enkelt i bruk og brukeren slipper å henvende seg for å få utlevert lytteutstyr. På denne måten oppleves situasjoner mindre stigmatiserende. Installering av teleslynger krever imidlertid en viss prosjektering på forhånd for å sikre godt sluttresultat. Teleslyngen må prosjekteres og installeres av fagfolk for å sikre et godt sluttresultat, da det i et bygg er mange faktorer som kan innvirke negativt på slyngens virkningsgrad (romutforming, armering, materialbruk, etc.). Det er viktig at slyngen har en forsterker med nok effekt, at slyngekabelen har riktig tverrsnitt og at kabelen installeres i riktig høyde i forhold til brukerne.

Alternativet som ikke trenger stor prosjektering eller installasjon, er trådløse mottagere (halsslynge).

Skrankeslynge

Skrankeslynger er kompakte teleslynger som passer til bruk i resepsjonsskranker, billettluker og handledisker.

Alle offentlige resepsjoner (skranker) er lovpålagt å ha installert skrankeslyngeanlegg.

En skrankeslynge består av en mikrofon, en liten teleslyngeforsterker og en liten teleslynge. Teleslyngen kommer normalt innlagt i "putetrekk" som gjør den lett å installere. Typisk størrelse er 30x50 cm, og den kan festes under bordet/skranken med skruer eller borrelås.
Skrankeslyngeputen installeres normalt i 90º vinkel under skranken på innsiden. Dette gir den beste effekten for personer med høreapparat som står foran skranken.

NB! En skrankeslynge krever at resepsjonisten snakker i mikrofonen. Det er derfor viktig at mikrofonen plasseres slik at den er lett å nå og med minst mulig avstand til resepsjonistens munn. Skrankeslynger kan ikke benyttes på skranker av metall, men der kan trådløs lydoverføring vurderes.

Stolslynge eller puteslynge

Lik skrankeslynge, men i bærbar utgave til bruk i stolputer o.l.

Halsslynge eller minislynge

En halsslynge er en personlig teleslynge som brukeren bærer rundt halsen og som gir signal direkte til høreapparat (i T-stilling). Den mottakeren som halsslyngen er koblet til, får signalet (lyden) trådløst fra en sender. Halsslynger kan ha ulike mottakere; FM-mottaker, IR-mottaker, digital. Alle disse typer trådløse overføringsmåter fungerer bra, men de har litt ulike egenskaper. Ved bruk av halsslyngemottager unngår man overhøring mellom rom, noe som også gjør prosjekteringen mye enklere. Med halsslynge kan man justere volum individuelt og man kan sitte hvor man selv vil i lokalet. Halsslynger kan brukes i flere tilrettelagte rom i samme bygning ("poolløsning"). Ulempen er at man har en enhet rundt halsen.

Et høyttalersystem betegner oftest en fast installasjon som består av en eller flere høyttalere og en eller flere forsterkere. Til systemet kobles lydkilder som f.eks. mikrofoner, PC, "smartboard" m.m. Mikrofonene kan tilkobles med kabel, eller de kan være trådløse.

Høyttalersystemer benyttes i mange sammenhenger i det offentlige rom, både for personer med nedsatt hørsel og for allmennheten generelt. Dessverre er det ofte dårlig lyd fra slike systemer. Et høyttalersystem for tale er for eksempel ikke godt egnet for å spille av musikk, og vice versa. For å gjengi tale med mest mulig tydelighet må det benyttes mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering som gir optimal taleforståelse (tydelig konsonantområde, ikke overvekt av bass).

Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.

• Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet.
• Et system for tale er mindre egnet for avspilling av musikk og omvendt.
• Et jevnt lydbilde er til nytte for alle.
• Antall høyttalere velges etter størrelse på rom, akustikk, type høyttalere etc.
• Flere høyttalere rundt i et stort lokale (auditorium, idrettshall m.m.) er bedre enn en kraftig høyttaler i en ende av rommet.

Viktig at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lyttere. Ellers er det fare for at de fremste radene absorberer talelyden.

For at alle skal høre like godt hva som blir sagt, er det avgjørende med jevn og god distribusjon av lyden i hele lytterområdet – ikke bare til den som sitter nærmest høyttalerne (lydutjevning). En tradisjonell høyttaler, også kalt rundtstrålende høyttaler, sprer lyden bredt og vidt, og skaper ofte uønskede lydrefleksjoner. 

Søylehøyttalere

Et godt høyttalersystem for tale benytter søylehøyttalere for å redusere uønsket spredning og refleksjon av lyden. Slike høyttalere er designet for styrt lydutjevning i møte- og undervisningsrom. Selv om lydutjevning siker et homogent lydfelt i et rom og skaper kort avstand til lydkilden, er det avgjørende med et korrekt signal/støy-forhold. Normalthørende voksne vil uanstrengt lytte ved et nivå som ligger på +10 dB, men kan klare seg med et nivå som ligger på ca. +4 dB. Personer med nedsatt hørsel må imidlertid ha et signal/støy-forhold på mer enn 10 dB for å oppfatte tale. Det er viktig å merke seg at barn har et større behov av godt signal-støyforhold og talen må derfor ligge på +15 dB og oppover. Det betyr at det ønskede signalet må være 15 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen. (Dette har bl.a. sammenheng med at barn har et mindre ordforråd enn voksne.)

NB! Det er bedre å installere flere høyttalere "nedover" i et stort lokale, enn å bruke en kraftig forsterker og store høyttalere i en ende. Det er avgjørende at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lytterne. Monteres høyttalerne for lavt kan konsonanter og tale-lyd absorberes av personene som sitter på de fremste radene og dermed skape et dårligere lydbilde for de som sitter bak. Antallet høyttalere som er nødvendig for å gi et godt og jevnt lydbilde avhenger av rommets størrelse, akustikk og høyttalertype.

Nærfeltsystem er enkle trådløse (FM) mottakere med høyttaler og innebygget forsterker

Brukeren kan plassere utstyret nært seg for å oppnå nærfeltlyd. Systemene fungerer med en sender som tilkobles lydkilde: mikrofon, lydanlegg, TV, etc. Brukeren kan selv justere volumet på lyden. Nærfeltsystem er egnet i møterom der det benyttes mikrofon når man snakker. Slike systemer kan være til stor hjelp også for personer uten høreapparat.

Nærfeltsystem:

• En personlig lydforsterker
• Trådløs lydoverføring (FM). Finnes også IR-systemer, men mindre utbredt pga. rekkevidde
• Portabelt alternativ til fast installert lydanlegg
• Kan være til stor hjelp også for personer uten høreapparat, men gir mindre utbytte enn direktelyd

En samtaleforsterker er et personlig lytteutstyr. Det kan brukes av alle, uavhengig av om man har høreapparat eller ikke.

Dette teknisk hjelpemiddelet forsterker talen fra personen man snakker med. Samtaleforsterkeren fungerer godt for personer som har problemer med å betjene høreapparat.

Samtaleforsterkere finnes i to grunnleggende varianter:

1. En håndholdt forsterker med innebygget mikrofon, som gir lyd via hodetelefon eller halsslynge. Det er brukeren selv om kontrollerer denne og sørger for at mikrofonen peker/"zoomes" mot den som taler. Noen samtaleforsterkere kan også benyttes med ekstern mikrofon (f.eks. myggmikrofon). Fordelen er at denne typen er enkel i bruk, men ulempen er at rekkevidden begrenses til ledningens lengde.
2. Et trådløst system (basert på IR eller FM) der en håndholdt mottaker fungerer sammen med en trådløs sender. Senderen plasseres hos den som taler. Normalt har både mottaker og sender innebygget mikrofon, slik at brukeren lett kan bytte mellom nære og "fjerne" samtaler. Den har en fordel ved at den kan virke på tvers av konferansebord og på avstand i saler. Produktene er ofte litt mer avanserte i bruk en den håndholdte varianten.

Digitale systemer

Det kommer stadig nye digitale systemer på markedet, men de fleste digitale systemer fungerer en-til-en, slik at én sender går til én mottaker. For FM-anlegg/IR-anlegg så er det nok med én sender til et ubegrenset antall mottakere. Digitale systemer er vanskeligere å avlytte i motsetning til analoge FM-anlegg som er helt åpne.

I senere år er det lansert flere applikasjoner for smarttelefon som gjør at telefonen fungerer som mottaker og kan sende signaler videre til høreapparat, eller man kan benytte hodetelefon.

Digital overføring er nå dagens teknologi

Stemmeforsterkere er kompakte høyttalersystemer som brukes for å framheve en persons stemme.

Stemmeforsterkere brukes både av personer med svak stemme og for å bedre taleforståelsen hos personer med nedsatt hørsel. Slike systemer kan med fordel brukes også for normalthørende. En god stemmeforsterker benytter mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme. Mikrofonen(e) kan med fordel være trådløs(e).

Stemmeforsterkere er normalt bærbare slik at de kan tas med fra rom til rom og sted til sted, uten behov for tilkoblinger og ledninger. De er derfor et godt alternativ der det ikke er hensiktsmessig med stasjonære lydanlegg. De finnes i oppladbare versjoner og i versjoner som krever tilkobling til strøm.

De fleste av systemene nevnt i denne veilederen benytter en eller flere mikrofoner. Det finnes en rekke mikrofontyper med egenskaper tilpasset ulike situasjoner.

Hodebøylemikrofoner er gjerne de som gir best lydkvalitet, da mikrofonen sitter veldig nært munnen til den som snakker, men er da også svært følsomme for plassering og pustelyder. Myggmikrofoner er enkle i bruk og mindre følsomme for plasseringen, men er litt mer sårbare med tanke på gnisselyder mot klær, og ved bevegelser på hodet (snur seg bort fra mikrofon).

Bordmikrofoner og takmikrofoner kan være nyttige i møteromsammenheng, men det er viktig å være klar over at slike mikrofoner fanger opp og forsterker all lyd. Det finnes imidlertid mikrofoner med god nok teknologi (retningsvirkning og støybehandling) til å fungere selv i støyende omgivelser og med mange møtedeltakere. Mer avanserte mikrofoner er ofte mer kostbare, og et alternativ er å plassere mikrofoner nær den som snakker.

I skole og konferansesystemer benyttes som regel hodebøyle- eller myggmikrofon til forelesere og håndholdte mikrofoner til elever og deltakere.

Drift av utstyret:

De fleste mikrofoner har oppladbare batterier og en driftstid på mellom 6-12 timer avhengig av produsent og modell.

Kostnadsnivå:

• Hodebøylemikrofon og lommesender: fra kr. 2000 og oppover
• Håndholdt mikrofon: ca. kr. 500
• Trådløse myggmikrofoner: ca. kr. 1500

For personer med nedsatt hørsel kan det være utfordrende å høre brannalarm, dørklokke og andre typer varslinger. Det er derfor nødvendig med taktile (vibrerende) eller visuelle varslingssystemer.

I offentlige bygg og på hotellrom er varsling av brann det mest kritiske.

Det finnes en rekke varslingssystemer for personer med nedsatt hørsel:

• Akustiske (forsterket lydsignal)
• Optiske (lys)
• Taktile (vibrasjon)

I senere år er det utviklet applikasjoner for smarttelefon og smartklokke som tar imot signaler fra varslingsanlegg og omformer disse til taktil varsling via smarttelefon/smartklokke. En smartklokke som beholdes på om natten, og ikke legges på nattbordet slik man gjerne gjør med en smarttelefon, vil sikre at personen som bærer smartklokken blir varslet. Slike applikasjoner gir også gjerne muligheter for automatisk informasjon om posisjon, nødutganger, plassering av brannslukkingsanlegg etc.

Se ogå veilederen for varslingsutstyr for personer med nedsatt hørsel i det offentlige rom.