Akustikk handler om lydlære og er et vidtspennende fagfelt. I alminnelighet forbindes begrepet akustikk om lydforhold i lukkede rom av alle størrelser og fasonger. Denne grenen av lydlæren er kjent som romakustikk.
Romakustikk hører inn under bygningsakustikk, som omfatter lyd- og svingningsoverføring gjennom bærende konstruksjoner i bygninger, også mellom naborom, gjennom vinduer og gulv.
Ett og samme rom kan ha både god og dårlig akustikk. God eller dårlig – det kommer an på hvilken type aktivitet rommet skal brukes til. Et auditorium er velegnet til tale, men lite egnet for musikk- og sangaktivitet. Akustiske kriterier er spesielt viktige for hørselshemmede for å kunne fungere godt i dagliglivet.
Etterklang er det fenomenet at lyd i rom ikke forsvinner brått, men svekkes over tid. Dette kommer av at lyd reflekteres mange veier mellom grenseflatene (gulv, vegger og tak) i rommet. For hver refleksjon svekkes lydenergien, inntil lyden ikke lenger er hørbar. Hvor raskt lyden svekkes, kommer an på hvor lydabsorberende («sugende») grenseflatene er.
Etterklangstid er den viktigste av flere parameter (målbare størrelser) som bestemmer lydkvaliteten i rom. Den oppgis i sekunder. Kort etterklangstid indikerer høy akustisk absorpsjon i rommet. Lang etterklangstid gir som oftest dårlig taleforståelighet. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 har innført begrepet lydklasser, hvor lydklasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. For hørselshemmede brukes lydklasse A. Denne klassen tilsvarer spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. (Det forventes en revidert versjon av standarden i løpet av 2019.)
Støy er uønsket lyd. Støy i lukket rom kan oppleves som plagsom, selv ved lave nivåer. Typiske støykilder innendørs er sus fra ventilasjonsanlegg, lyd fra naborom og biltrafikk. Både ønsket og uønsket lyd (støy) kan gi hørselskader, avhengig av lydnivå og hvor lenge man utsettes for støyen.
Optimale akustiske forhold og lavest mulige støynivåer i nybygg er en naturlig del av planleggingsfasen. Byggherre, arkitekt og fagkonsulenter har ansvar for at forskrifter, standarder og anvisninger blir fulgt. Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt og fagkonsulenter er av stor betydning.
Planlegging av akustikk begynner gjerne med å avklare bruksområder og definere akustiske krav. Videre vurderes romform og materialvalg for å sikre løsninger som gir gode lydforhold. I byggeprosessen er det viktig å kontrollere at planene blir fulgt. Når byggeprosessen er ferdig, skal bygget kvalitativt være i samsvar med prosjekteringsarbeidet. Verifikasjon kan skje med etterklangsanalyser, støymålinger og kontroll av belysningsstyrke.