Det menneskelige øret er en fantastisk sensor, og normalt hørende kan oppfatte lyder av sterkt varierende styrke over et stort frekvensområde. Naturlig nok så er hørselen vår også finstemt til å oppfatte tale, slik at vi kan kommunisere med hverandre.

Når vi prater normalt, utgjør vokalene 90 prosent av energien i talen, men vokalene bidrar bare med 10 prosent av taleforståelsen. Konsonantene derimot, bidrar med hele 90 prosent av taleforståelsen, men de har bare 10% av energien. Derfor er det særdeles viktig at både akustikk og eventuelle lydanlegg ivaretar konsonantenes utbredelse i rommet.

For personer med nedsatt hørsel vil tap av konsonanter i tale generelt være den største årsaken til at man ikke oppfatter hva som blir sagt.

Veilederen handler om tilrettelegging for hørselstap. Universell utforming (UU) har som målsetting at et miljø skal fungere for flest mulig uten ekstra tilrettelegging. Desto mer man fokuserer på UU, desto mindre innsats trenger man for tilrettelegging. Her henvises til Universell utforming A-B-C og Statpeds informasjon om universell utforming. Alle offentlige bygninger som oppføres i Norge skal i henhold til plan- og bygningsloven følge Byggteknisk forskrift (TEK17). Se spesielt §13-6. Lyd og vibrasjoner. I § 13-6(4) står det: "I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering."

TEK 17 henviser til nasjonal standard NS 8175 Lydforhold i bygninger. Gjeldende standard er fra 2012 og den angir grenseverdier for lydforhold for flere bygningstyper og brukerområder. Standarden klassifiserer byggverk i fire lydklasser. Klasse A har grenseverdiene som gir de beste lydforholdene og klasse D de dårligste. Standarden fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av:

• Luftlydisolasjon
• Trinnlydisolasjon
• Lydnivå (støynivå)
• Romakustiske størrelser (etterklangstid, etterklangstid relatert til romhøyde, midlere lydabsorpsjonsfaktor, taleoverføringsindeks m.v.)

Det kan også nevnes at det anbefales å ikke prosjektere rom som er akkurat kvadratiske eller dobbelt så lange som de er brede. I slike rom med slik geometri vil lydbølgene gå raskt og skape lang etterklangstid og vanskelige lydforhold for alle. Det er også viktig å unngå harde overflater som glass og betong.

En ny utgave av standarden pr. 2018 er under bearbeidelse. Den vil inneholde oppdaterte grenseverdier og detaljerte oversikter over grenseverdier i ulike bygningstyper og brukerområder. I den nye utgaven introduseres også begrepet "akustisk kapasitet", der det anbefales å vurdere etterklangstid relatert til antall personer i rommet og romvolum. For restauranter, spisesteder o.l. er det angitt anbefalte verdier for å få tilfredsstillende forhold for tale og kommunikasjon. (Det forventes at "akustisk kapasitet" får økt anvendelse fremover for å oppnå UU. UU kan være tilstrekkelig for dem med mindre grad av nedsatt hørsel.

Godt lys er svært viktig for personer med nedsatt hørsel. De bruker ofte munnavlesning som et supplement til tekniske hjelpemidler. Området der man kommuniserer må være godt belyst, slik at ansiktene er godt synlige.

Det er velkjent at barnehager og skoler hovedsakelig har menneskegenerert støy, og her er det derfor viktig å minimere støy ved å ta hensyn til dette under prosjektering. Eksempelvis hindre unødvendig stolskraping (valg av belegg), velge myk lukking på skapdører etc. Ofte kan enkle tiltak som f.eks. filtknotter under bord- og stolben bidra til et bedre hørselsmiljø. Det finnes også utstyr som varsler når støynivået i et lokale blir for høyt, og som på den måten varsler dem som forårsaker støyen om å dempe seg". Slikt utstyr er i bruk både i f.eks. barnehager og på arbeidsplasser.

Det finnes også en rekke produkter som kan virke støydempende og som enkelt kan monteres/henges opp i eksisterende lokaler.

Som kjent er det viktig for personer med nedsatt hørsel å kunne se ansiktet til den som snakker slik at man også for hjelp av å observere munnbevegelsene i tillegg til å høre det som blir sagt. Dette kan være viktig å tenke på når man f.eks. møblerer et klasserom. Kan elevene sitte i en halvsirkel/"hestesko" i stedet for på rekke? Hvordan plasseres en elev med nedsatt hørsel i forhold til læreren?

Det hersker en god del forvirring rundt ansvarsfordeling mellom ulike parter, kanskje spesielt kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral. Kunnskapsbanken har utarbeidet en oversikt over ansvarsfordelingen gjennom ulike livsfaser når det gjelder hjelpemidler for personer med nedsatt hørsel. I visse tilfeller kan NAV Hjelpemiddelsentral støtte anskaffelsen av hørselstekniske hjelpemidler. En forutsetning for å få støtte fra NAV Hjelpemiddelsentral er at det gjelder personlige, individuelle hjelpemidler. I tillegg må løsningen vurderes som nødvendig og hensiktsmessig, og behovet må være varig (over 2 år). Midlertidige behov for tilrettelegging er kommunens ansvar. Tilrettelegging i offentlige rom der flere kan ha nytte av hjelpemidlene kommer ikke inn under folketrygdens ansvar og kan dermed ikke leveres av NAV Hjelpemiddelsentral. For eksempel, en arbeidsgiver eller en skole kan søke om støtte fra NAV hjelpemiddelsentralen for anskaffelse av hørselstekniske hjelpemidler for en individuell person med hørselshemning for bruk i samtaler, møterom eller klasserom. Utstyr, som høyttaleranlegg for auditorier, eller teleslynge i fellesstue på et omsorgssenter, kan altså ikke gis via folketrygden, men må dekkes av huseier eller virksomhet.

Merk at det samtidig stilles krav til tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne (universell utforming) i likestillings- og diskrimineringsloven.

Ved spørsmål angående mulighet for å få støtte, kan NAV Hjelpemiddelsentral i hvert fylke kontaktes.