Mulighet til å oppfatte tale forutsetter godt lyttemiljø. All lyd som forstyrrer eller hindrer, blir definert som støy.
En avgjørende faktor for at mennesker med nedsatt hørsel skal ha mulighet til å oppfatte tale, er forholdet mellom signal og støy. På fagspråket oppgis dette som signal-støyforhold, og måles i dB (decibel). Voksne normalthørende må ha talen ca. 6 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen for å kunne forstå hva som blir sagt. Normalthørende barn må ha talen minst 15 dB, og helst 20 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen for å oppfatte hva som sies. Hørselshemmede og minoritetsspråklige som ikke er fortrolige med språket, vil ofte ha behov for enda bedre signal-støyforhold. Dette gjelder i særlig grad høreapparatbrukere, men også de som har lett nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat. Til og med personer som har nedsatt hørsel bare på det ene øret har problemer med å oppfatte tale i støy.
Det er derfor svært viktig at forholdene legges til rette for god taleoppfattelse både gjennom utforming av bygg, men også gjennom valg av riktig utstyr for taleformidling. Det er stor forskjell på kommunikasjonsutstyr, og mye lyd er ikke det samme som god lyd når det gjelder å formidle tale. Det finnes egne høyttalersystemer som er spesielt designet for å formidle tale-lyd (se mer om det nedenfor). Et godt signalstøyforhold er til stor nytte for alle hørende, ikke bare hørselshemmede.
Nedenfor finner du noen viktige momenter som kan bidra til å skape gode lyttemiljø for alle:
Påvirk tidlig i byggeprosessen:
Det er dyrt å gjøre utbedringsarbeid i ettertid. Selv om Norsk Standard (NS 8175:2012) setter krav til både etterklang og støy, gjøres det mange feil i nybygg. Det kan for eksempel gjøres feil under montering og oppføring som gjør at resultatet blir dårligere enn tilsiktet. Vær oppmerksom på at standarden beskriver minimumskrav, og det er ikke gitt at dette sikrer gode lytteforhold for alle grupper i befolkningen. For den enkelte byggherre er det viktig at man er klar på hva man ønsker og vil oppnå når nye bygg skal tegnes og planlegges. Uten at dette skjer, vil byggherren svært sannsynlig bli sittende med de økonomiske ekstrautgiftene hvis akustiske utbedringer må gjøres i ettertid.
Universell utforming er en viktig del av både planlegging og oppføring av nye bygg og offentlige rom. Både byggherre, arkitekter og fagkonsulenter har ansvar for at gjeldende lover og forskrifter blir fulgt. Tverrfaglig samarbeid mellom disse aktørene er meget viktig med tanke på å skape nybygg med optimale akustiske forhold og lavest mulig støynivå. Underveis i byggeprosessen er det viktig å kontrollere at planene blir fulgt, og når bygget er ferdig skal det kvalitativt være i samsvar med prosjekteringsarbeidet. Verifikasjon kan skje med etterklangsanalyser og støymålinger. Dersom romakustikk, lydisolasjon og støyreduksjon tas med i planleggingsfasen, trenger ikke et godt lydmiljø å øke prosjektkostnadene. De store kostnadene kommer ved utbedring av et dårlig utgangspunkt.
Reduser støy:
Støy fra ventilasjonsanlegg er et kjent element som ofte ødelegger lyttemiljøet i offentlige bygg. Mange skoler og barnehager har ventilasjonsanlegg hvor aggregatet enten er montert uten dempning direkte til vegg eller gulv, eller at anlegget har for dårlig demping av lyden fra viften. Ventilasjonssystemet avgir da en jevn lavfrekvent dur gjennom hele arbeidsdagen som kan være svært slitsom. I Norsk Standard (NS 8175: 2012) finnes det egne forskrifter for hvor høy lyden fra et ventilasjonsanlegg kan være. Selv i nybygg, kan ventilasjonsanlegget være feil innstilt eller montert også der. Ved mistanke om at noe er galt, er det viktig å måle støyen fra ventilasjonsanlegget med et måleapparat som har dB C filter.
Unngå etterklang:
Mange arkitekter og byggherrer er opptatt av lys og utforming av rom og bygg. Begge deler er på hver sin måte viktig. Ofte begrunnes store vindusflater med å kunne få dagslys inn og ha god utsikt. Det er imidlertid en utbredt oppfatning at arkitekter ikke alltid har samme fokus på etterklang og akustikk.
Kombinasjon av store glassflater og betong er gjennomgående i mange offentlige bygg, og dette kan resultere i dårlige lyttemiljø for både normalthørende og hørselshemmede. Dersom to harde flater er parallelle til hverandre, vil lyden reflekteres mellom disse. Det samme skjer dersom rommet har tak av betong og et hardt flisebelagt gulv. Vi får dårlig etterklang i rommet. Talelyd blir i dårlige rom kastet flere ganger mellom de harde flatene, og dette gjør at talen oppleves forvrengt og vanskelig å oppfatte fordi lyden blir forsinket, borte eller forvrengt på veien. Jo flere ganger lyden kastes mellom flatene, desto lengre etterklang er det i rommet. I 2012 kom det nye retningslinjer gjennom Norsk Standard (NS 8175:2012) for hvor lang etterklangstiden skal være i undervisningslokaler i nye undervisningsbygg. Grensen er nå satt til 0,5 sekunder.
Andre konkrete tiltak:
Skift utette gummilister rundt vinduer og dører for å hindre at støy trenger inn utenfra. Gamle vinduer og dører som isolerer lyd dårlig kan med fordel byttes ut. Dører uten dørterskel skaper også utfordringer ved at støy forplanter seg mellom ulike rom. Maskiner som skaper støy bør plasseres i eget rom eller få støyskjerming rundt seg.
Det kan hjelpe å henge opp tykke tekstiler i et rom med for lang etterklangstid. Noen ganger hjelper det, andre ganger ikke. Resultatet kan bli at man tar bort konsonantene man er avhengig av å høre. Det finnes en rekke alternativer, fra å senke tak til å montere spaltepanel, absorbentplater, gardiner med mer. Dette må imidlertid gjøres av profesjonelle, da feilmontering kan gjøre vondt verre. Gulvflater byr ofte på store utfordringer. Mye støy kan skapes ved at bord og stoler skubbes mot gulvet. Bruk av teppefliser har i mange tilfeller vist seg å ha god effekt på støyreduksjon.
Se også veilederen om hvordan lage et hørselsvennlig miljø.