Nasjonal varsling

Varsling handler om å informere befolkningen ved krisesituasjoner som har oppstått eller som kan oppstå, både i fredstid og i krig.

Varslingen kan ha ulik karakter, tilpasset den enkelte situasjon og hendelse. Informasjonen vil i de fleste situasjoner inneholde en anbefaling om hvordan befolkningen skal forholde seg til krisen som har oppstått, eller kan oppstå. Aktuelle eksempler er oppfordring om evakuering ved dambrudd og oppfordring om å holde seg innendørs og lukke vinduer ved en gassulykke. Varsling kan skje gjennom flere ulike kanaler, for eksempel tyfonalarm, radio, telefon og SMS.

Utredningen Nasjonalt risikobilde 201212 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deler det nasjonale risikobildet inn i tre hovedkategorier:

Naturhendelser (ekstremvær, flom, fjellskred, influensapandemi, skogbrann, solstorm og vulkanutbrudd).
Store ulykker (farlige stoffer, skipsulykker, atomulykker og offshoreulykker.
Tilsiktede handlinger (terrorangrep, sikkerhetspolitiske kriser og cyberangrep).

Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 201011 retter oppmerksomheten mot kommunikasjonen mellom myndigheter og befolkning. Rapporten understreker at god kommunikasjon med befolkningen er en forutsetning for å lykkes i krisehåndtering.

Tyfonvarsling er Norges eneste nasjonale varslingssystem.

I prinsippet er tyfonvarslingen landsdekkende. Det er 1250 varslingsanlegg med en hørbar radius på ca. 500 meter fra hvert anlegg, avhengig av topografi og vindforhold. Tyfonene (varslingsanleggene) er satt opp i byer og større tettsteder og dekker ca. 50 prosent av befolkningen.

Dette varslingssystemet har ikke løsninger som sikrer at viktige beskjeder når ut til hørselshemmede og døve. Sirenen har en lavfrekvent lyd for å nå langt og det kan tenkes at enkelte hørselshemmede med høreapparat får med seg varsel, men det er langt ifra sikkert. Hørselshemmede uten høreapparat (for eksempel sovende) og døve vil ikke kunne høre disse varslene.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) gjennomfører på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en pilot som skal testes på et mindre antall nødmeldingssentraler. Piloten er en teknisk og operativ løsning hvor døve og hørselshemmede skal kunne sende nødmeldinger ved hjelp av SMS. DNK involverer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Politidirektoratet i dette arbeidet.

Når denne tjenesten trer i kraft kan døve og hørselshemmede sende tekstmelding til nødnumrene 110, 112 og 113 når det oppstår en kritisk situasjon. Tekstmeldingen vil få samme prioritet som en vanlig telefon inn til nødsentralene.

Denne løsningen vil gjøre det mulig for hørselshemmede og døve å sende nødmeldinger, men det sies ingen ting om hvorvidt løsningen kan benyttes av myndighetene selv til å sende ut varsler.

Det finnes i dag ikke gode løsninger for hvordan døve og hørselshemmede skal kunne melde fra om hendelser.

Dagens tilbud for døve er to tjenester som driftes av Call-it.no:

Teksttelefon, eller PC med nettilgang til nr 1412, for nødsamtaler (tilsvarer samtaler til 110, 112, 113).
Teksttelefon 149 (den ordinære teksttelefontjenesten) via SMS.

Ingen av disse tjenestene gir døve samme tilbud til kontakt med nødetatene som hørende har.

Les mer om tjenestene på Call-it sitt nettsted.

Norges Døveforbund har kommet med en høringsuttalelse til statens rapport til FN-komiteen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). CRPD fastsetter plikter for nasjonale myndigheter til å sikre at funksjonshemmede blir fullt ut inkludert og deltakende i samfunnet.

Oppdatering august 2016
Regjeringen etablerer nå et pilotprosjekt for at det skal bli mulig å sende SMS direkte til 110, 112 og 113. Dette kan bidra til å redde liv i situasjoner hvor en hørselshemmet treffer på noen som trenger livreddende assistanse.

Sist faglig oppdatert 20. april 2021